Styremøte

Frykter at færre parkerings­­plasser vil gi hjerneflukt fra NTNU

1300 parkeringsplasser forsvinner når NTNU en gang i fremtiden har samlet seg i Trondheim. Men klarer ikke NTNU å tilby nok parkeringsplasser, vil ikke de beste jobbe der, mener en av styrets ansattrepresentanter.

Anne Elster er styremedlem i NTNUs styre
Anne C. Elster reagerte kraftig da det ble nevnt at det kan bli en diskusjon om hvorvidt bevegelseshemmede eller barnefamilier skal prioriteres på de få parkeringsplassene som blir igjen når NTNU samler seg på Gløshaugen.
Publisert

De diskuterte strategi, økonomi og helse, miljø og sikkerhet i et ekstra krevende år. Men det var først da en eventuelt-sak om parkeringsplasser på campus kom at det ble temperatur rundt NTNUs styrebord torsdag.

— Det kan være snakk om over 1300 parkeringsplasser som forsvinner, og det er det jo en del ansatte som ikke er fornøyd med, sa Bjørn Skallerud, ansattrepresentant i NTNU-styret, på tampen av den åpne delen av torsdagens styremøte.

NTNUs campus på Dragvoll er stort sett omkranset av åkre og parkeringsplasser, og selv om begge deler nok består når Dragvoll skal flyttes ned til sentrumsnære Gløshaugen, så følger parkeringsplassene på ingen måte med de ansatte.

I tillegg forsvinner store mengder parkeringsplasser som følge av utbyggingene på Gløshaugen, der NTNU ser for seg å samle de fleste av sine fagmiljøer i Trondheim.

Ba om pendlerparkering og shuttlebuss

— Folk, og ikke minst ansatte, bor jo ganske så spredt undt omkring i regionen. Etter hvert som det blir vanskelig å finne parkeringsplass for de som har et ekstra behov for det, så tror jeg Gløshaugen vil bli en mindre attraktivt arbeidsplass, fortsatte Skallerud.

Han kom med forslag om at parkeringsplassene på Dragvoll i en overgangsfase kunne disponeres også av ansatte på Gløshaugen, med tilhørende shuttlebuss.

Navnebror Bjørn Haugstad, som er direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU, benyttet anledningen til å påpeke at reduksjonen i antall parkeringsplasser ikke bare handler om byggingen, men også universitetets miljøutviklingsplan.

— Jeg oppfatter at styret har vært ganske insisterende på at denne skal følges opp, sa Haugstad og pekte på at planen blant annet inkluderer et punkt om å omarbeide parkeringspolitikken for å legge til rette for mindre kjøring, samt tilrettelegging for sykkel, gange og kollektivtransport.

— Så er det mange som har et nært forhold til parkeringsplassen sin, og vi har en del ansatte og studenter med høyst legitime grunner til å bruke bil. Det er derfor vi nå holder på med en omfattende revidering av parkeringsreglementet, men det blir jo innenfor rammen av færre parkeringsplasser, sa Haugstad og la til at et sentralt spørsmål er hvem som skal prioriteres.

Eller satt på spissen:

— Forflytningshemmede kontra barnefamilier, for eksempel.

— Hårreisende

Med den kommentaren fra direktøren fikk Skallerud støtte fra en annen av ansattrepresentantene, Anne C. Elster. 

Hun gikk så langt som å hevde at nok parkeringsplasser kan være avgjørende for om ansatte blir ved NTNU.

— Hvis vi ikke har plass til både de forflytningshemmede og barnefamiliene, så er det hårreisende. Da får vi ikke de best kvalifiserte forskerne hit. Jeg brenner også for miljø og bærekraft, men vi må være realistiske, tordnet hun.

— Vi må stå rakrygget og si til kommunen at om de ønsker et eksellent NTNU, så må vi ha et tilbud til våre eksellente ansatte. Det her er veldig viktig. Vi har for eksempel blitt nektet parkeringskjeller i nye bygg, og det er sånt som må tas mer alvorlig. 

Hun la til at hun synes det vil være uforsvarlig om NTNU ikke får på plass nok parkeringsplasser.

— Dette handler om arbeidsmiljø og trivsel. Jeg var så heldig at jeg kom hit på et tidspunkt der jeg hadde råd til å kjøpe et hus bare noen hundre meter fra jobb. Det huset hadde jeg ikke hatt råd til i dag. Og de aller fleste nyansatte har i hvert fall ikke råd til det. Hadde jeg kommet i dag er det ikke sikkert jeg hadde blitt værende, sa hun, med henvisning til livssituasjonen en ung akademiker med små barn står i, sa Anne C. Elster.

Powered by Labrador CMS