Frykter akademisering av ingeniørstudiene

Inne på sveiselabben viser Silje Stokstad (22) og Ayale Ismail (20) fram noen av maskinene de lærer seg å bruke.

De er begge ingeniørstudenter på andre året ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), campus Bergen. Ismail er tillitsvalgt for studieretningen Allmenn maskinteknikk, mens Stokstad er tillitsvalgt for bærekraftig produksjon og sirkulærøkonomi og styremedlem i Tekna Student.

På hver sin måte føler de at de har truffet blink på studievalget.

— Jeg var ganske god i fysikk og matte på videregående skole. Da skulle jeg selvfølgelig bli ingeniør. Jeg ønsket å bli maskiningeniør fordi det var veldig konkret, forklarer Ayale Ismail.

Silje Stokstad begynte på ingeniørutdanning ved et annet universitet først, men fant seg ikke til rette der.

— Jeg gikk tidligere et annet ingeniørstudium, men hadde ikke truffet 100 prosent. Så da begynte jeg å søke i Bergen på ingeniørstudier. Da fant jeg bærekraftig produksjon og sirkulærøkonomi, som passet meg mye bedre. Jeg har nå funnet min riktige plass, forteller hun.

Innføring av akademisk danning

Men i det siste har det dukket opp en uro hos de to og studentene de representerer. 

I januar skrev ingeniør Trygve Matthiessen i et debattinnlegg i Khrono at han var bekymret for at profesjonsutdanningene skulle «teoretisere» utdanningen og sidestille praktiske ferdigheter. 

Rektor Gunnar Yttri og dekan ved Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap Jens Kristian Fosse, svarte Matthiessen med at HVL skal bli «et universitet vi bygger for å sikre samfunnsmandatet vårt enda bedre enn det vi makter som høgskole.»

Men dette beroliget ikke tillitsvalgte Stokstad og Ismail. 

I tillegg til å være tillitsvalgte, representerer de også studentene i studieprogramrådet. I november ble det holdt et møte i rådet hvor studentene fikk presentert et nytt innføringsemne i akademisk danning. Emnet skulle innføres ved studiestart høsten 2024.

Deres opplevelse er at profesjonsutdanningene på HVL skal akademikeres, og de deler dermed bekymringen fremmet i Matthiessens debattinnlegg.

I studieprogramrådet skal de heller ikke ha fått muligheten til å si sin mening eller få svar på spørsmål om ny struktur, ifølge de to tillitsvalgte.

— Vi rakk opp hånden og spurte hva dette innføringsemnet skulle inneholde, men da fikk vi ikke vite noe konkret, bortsett fra at det skulle være knyttet til akademisk danning. Vi ble heller ikke spurt om våre tanker eller erfaringer rundt studieløpet, men fikk beskjed om at dette ikke var stedet å ytre vår mening, sier Stokstad.

Selv har Silje Stokstad erfart hvordan akademiske innføringsemner påvirker ingeniørutdanningen ved et annet universitet i Norge. Fraværet av disse fagene i studietilbudet ved Høgskulen på Vestlandet var hovedgrunnen til at hun valgte Bergen som studiested.

— HVL får mye skryt for å være profesjonsorienterte, og denne særegenheten er hovedgrunnen til at jeg søkte meg til HVL. Ellers hadde jeg ikke kommet hit, konstaterer hun.

Tekniske fag må vike

Studentene får støtte for sin bekymring hos studieprogramansvarlig for Havteknologi, Marinteknikk og Energiteknologi på HVL, Tone Røknes.

— Det nye emnet i akademisk danning vil måtte gå på bekostning av et teknisk emne i studieprogrammene ved instituttet. Når fem studiepoeng skal inn i et studieprogram, er det enkel matematikk at fem studiepoeng må ut. Dette er en kjempeutfordring, forteller studieprogramansvarlig til Khrono.

På grunn av bekymringene og uenighet knyttet til innføringsemnet har instituttet fått utsettelse på innføring av emnet til studiestart høsten 2025 av HVL-ledelsen.

I mellomtiden håper studieprogramansvarlig at emnet ikke innføres i det hele tatt.

— Vi svarer på rammeplanen i dag, der temaene i akademisk danning allerede er integrert i emnene som går. Å ha tematikk som bærekraft, etikk, innovasjon, akademisk skriving etc. integrert i eksisterende emner, er den mest optimale læringen, sier Røkenes.

Studentene mener også at dagens ordning er den beste.

— Slik studieplanen er i dag, bygger emnene på hverandre. Ved å innføre det nye emnet vil vi få problemer med oppsettet, og miste viktig maskinfaglig kompetanse som vi trenger for å bli gode ingeniører, sier Ismail.

— Særegenheten kan forsvinne

De tillitsvalgte er bekymret for fremtidens ingeniører som uteksamineres fra HVL.

— I et treårig bachelorløp er det knapt med tid og liten plass. Vi studenter frykter at tekniske emner blir erstattet med emner av samfunnsvitenskapelig karakter. Emnet i akademisk skriving vil ha fokus på prosjektarbeid, bærekraft og etikk. Slik det ser ut nå er det 3D-modellering som må fjernes fra studieplanen for å få plass til det nye innføringsemnet. Det er de tekniske emnene som gjør linjene våre til profesjoner, sier Stokstad, og legger til:

— Vi synes at dette er flaut og bekymringsfullt. Særegenheten til studieprogrammene kan dermed forsvinne. 

Helene Gundersen, leder for fagorganisasjonen NITO Studentene mener at ingeniørstudenter trenger litt akademisk kunnskap for å kunne anvende forskning og studere videre. Likevel mener hun studentenes bekymring på HVL er legitime.

— Ingeniørutdanningen er en solid grunnutdanning som står godt på egne bein, der man kan få en attraktiv karriere uten mastergrad. Det er viktig at HVL hører på studentens bekymring og har god dialog med dem, oppfordrer Gundersen.

Studieprogramansvarlig Tone Røknes, som har ansvaret for tre av fem studieprogram, sier at hun og de andre studieprogramansvarlige har fått beskjed om å selv bestemme hvor innføringsemnet skal få plass.

— Men jeg klarer ikke å se ut ifra mine studieplaner hva jeg skal ofre i studieplanen. Alle emnene er viktig for å bli gode ingeniører. Hvor vi skal gjøre reduksjonen blir en utfordring jeg gruer meg til, og det er et teknisk emne som må gå ut på bekostning av akademisk danning. Emnet akademisk danning skal ligge der 3D-modellering ligger i timeplanen i dag, men ingeniørstudentene bør kunne designe og konstruere, så vi må nok finne et annet teknisk emne å ta ut, sier Røknes.

Beroliger studentene

Dekan for Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap, Jens Kristian Fosse, sier til Khrono at han ikke har hørt om bekymringene fra studentene før nå. 

Samtidig sier han at det har vært faglige diskusjoner siden 2022 om emnet, herunder knyttet til implementeringen og organiseringen av studiene.

Han presiserer at det ikke vil skje noen endringer som er i strid med den eksisterende rammeplanen.

— Vi må forholde oss til læringsmålene. Det er ikke snakk om å bytte ut tekniske emner mot samfunnsvitenskapelige, og det blir ingen endring av de tekniske spesialiseringsemnene, stadfester dekanen.

Fosse er uenig med studieprogramansvarlig og studentene i at kravene i rammeplanen oppfylles godt nok i dag.

— Vi har behov for å tydeliggjøre at vi svarer ut det som ligger i rammeplanen. Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder skal bidra til å skape helhet og sammenheng i utdanningen og gi en forståelse av yrkesrollen studentene utdannes til. Dette er svært viktig i dagens samfunn, forklarer Fosse, og legger til:

— Innføringsemnet er en del av det som kalles «ingeniørfaglig basis» og skal legge grunnlaget for ingeniørutdanning. Ingeniørfaglig basis utgjør 30 studiepoeng av bachelorgraden. HVL har fulgt de nasjonale retningslinjene i utarbeidelsen av sitt ingeniørfaglige innføringsemne.

Dekanen ønsker derfor å berolige studentene med at deres faglige rettigheter blir ivaretatt.

— Rammeplanen for ingeniørutdanning gir viktige rammer for hvordan vi setter sammen fag, herunder et innføringsemne med læringsmål. Det sier noe om hva et innføringsemne skal være, og et vern mot at noe skal endres. Dette er en beskyttelse for hva det skal være i et utdanningsløp, sier dekanen og legger til:

— Ingeniørutdanningens rammeplan er viktig for at studenter og arbeidsgivere skal være trygg på at utdanningene har samme gode kvalitet over hele landet i tillegg til at det sikrer internasjonal anerkjennelse.