Instituttleder Mette Tollefsrud mener det er på tide å roe ned tempoet etter en tid med store omlegginger på Institutt for barnehagelærerutdanning og på høgskolen generelt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Instituttleder Mette Tollefsrud mener det er på tide å roe ned tempoet etter en tid med store omlegginger på Institutt for barnehagelærerutdanning og på høgskolen generelt. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Tid for å finne ro

Et år med ny utdanning for barnehagelærere er over og instituttleder Mette Tollefsrud synes det er tid for konsolidering.

Publisert Oppdatert

Det har skjedd mye ved Institutt for barnehagelærerutdanning den siste tiden. Førskolelærere ble til barnehagelærere og utdanningen har gått gjennom store, gjennomgripende forandringer.

Blant annet skulle ti fag gjøres om til seks kunnskapsområder, nye programplaner tilpasses de ulike variantene av utdanningen, og gode læringsutbyttebeskrivelser formuleres.

Alt har ikke gått på skinner

— Jeg skal ikke si at alt har gått på skinner, men takket være en enorm arbeidsinnsats fra de ansatte har vi fått det ganske bra til. Lærerne har lykkes i å skape gode læringsmiljøer i klassene og vi har dyktige, aktive førsteårsstudenter. Så får vi evaluere og gjøre nødvendige justeringer etterhvert, sier Mette Tollefsrud.

Hun er glad for at de ansatte ved instituttet har hatt en konstruktiv tilnærming til omleggingen av utdanningen, selv om mange var motstandere på forhånd.

Det er først og fremst barnehage-lærere det trengs flere av i dag. Det mangler fortsatt flere tusen av dem.

Mette Tollefsrud

— De har brettet opp ermene og gjort jobben sin. De har stått i det, selv om vi i tillegg har opplevd strukturelle problemer - et timeplansystem som ikke fungerte ifjor og en vanskelig romsituasjon. Det ga oss mye ekstra trøbbel, midt oppe i innføringen av en ny utdanning, sier hun.

Les også: Fra førskolelærer til barnehagelærer

For mange møtte

Som om ikke det var nok - ifjor høst møtte det fram over 500 studenter til de 400 studieplassene på instituttet. Det ble 50 studenter i snitt per klasse og mange måtte sitte på gangen eller i trappa under forelesningene.

— Egentlig er det jo bra at så mange studenter kom, men samtidig skapte det mange problemer for oss. Vi valgte å gi tilbud til noe flere enn vi har pleid fordi det var en ny utdanning, men det møtte opp cirka 100 flere enn ventet. Det førte til at det ble veldig trangt, sier hun.

Snart et år senere har en del sluttet, men ikke så mange som instituttet trodde. Nå er det 42-43 studenter per klasse, noe Tollefsrud sier fortsatt er i overkant.

Les også: Overfylte klasserom

Mindre frafall enn ventet

— Frafallet er mindre enn ventet, evalueringene fra studentene er gode, og selv om de ikke er entydige vet vi at det er skapt gode klassemiljøer med godt læringstrykk under veiledning av dyktige lærere. Både studenter og lærere jobber godt sammen i de nye kunnskapsområdene som er etablert, og jeg er imponert over hva de til tross for store omlegginger har klart å etablere i førsteklassene, sier hun.

I år kommer noe færre søkere til å få tilbud om studieplass, men instituttet arrangerer også i år et informasjonsmøte for søkerne. Ifjor ble dette trukket fram som en mulig forklaring på at så mange møtte fram til studiestart. Samtidig blir 30 av deltidsplassene flyttet til det nye studiestedet Sandvika fra semesterstart.

— Jeg tror og håper dette skal bidra til at plassproblemene blir noe mindre fra høsten av, sier Tollefsrud (bildet under).

Vil senke tempoet

Nå synes Mette Tollefsrud at det er på tide å roe litt ned.

— Vi skal være ambisiøse og utålmodige, men jeg tror det er klokt av oss å se litt på hvor store endringer miljøene tåler. Endringer og omlegginger har skjedd i et rivende tempo, og det er en kritisk grense for hvor for mye man kan tåle, sier hun.

— Er dere ved den grensen nå?

— Ja, det kjenner jeg på. Vi har hatt en høgskolefusjon, ny organisasjon og nye institutter der folk skulle finne sine nye roller. Her hos oss har vi i tillegg en helt ny utdanning. Det er veldig mange prosesser på gang, og vi føler at vi halser litt etter. Det er mye vi skal mene noe om, og det er alltid en fare for at det kan ta oppmerksomheten bort fra kjernevirksomheten.Endringene og prosessene skal føre til bedre praksis, men vi må passe på at vi ikke glipper på veien. Vi trenger også kontinuitet for å utvikle kvalitet, sier hun.

Krevende ny rammeplan

For kollegene på instituttet har innføringen ny rammeplan for barnehagelærerutdanning vært det mest utfordrende.

— Det har vært en lang prosess. Først skulle vi mene noe om rammeplanen, så gjennom høring, vedtak, et års utsettelse, og så utvikle planverket og tilpasse det til våre tre utdanninger: heltid, deltid og arbeidsplassbasert utdanning. Noen kaller endringene et paradigmeskifte.  Ti fag har funnet sin plass i seks kunnskapsområder - det har vært en omfattende og krevende jobb. Samtidig skulle vi passe på å få våre markører inn i programplanene: mangfold, storby, bærekraftig utvikling, de yngste og ledelse. Det har vært krevende, sier hun.

Piler feil vei

Ifjor var det flere piler som pekte nedover for instituttet. Antall publikasjonspoeng gikk litt ned, studiepoengproduksjonen dalte og instituttet gikk med underskudd. Mette Tollefsrud mener hun har gode forklaringer.

Ifølge Database for høyere utdanning gikk publiseringen ned fra 29,4 poeng i 2012 til 27,1 poeng i 2013.

— Jeg synes ikke vi skal legge for stor vekt på disse tallene - det kommer blant annet an på tidspunktet for publisering. De ansatte her på instituttet er dyktige  - det samarbeides i forskningsgrupper og det søkes midler. Det er en kollektiv og ønsket tenkning som gjør at forskningen er i ferd med å løfte seg. Vi har også mange kolleger som jobber med å kvalifisere seg som førstelektor , som søker stipendiatstilling, som skriver og publiserer, og vi er høgskolens beste på formidlingspoeng, sier hun.

Ledende på barenhageforskning i Norge

Hun viser også til at instituttet leder to store forskningsprosjekter om kvalitet i barnehagen, begge finansiert av Norges forskningsråd.

— Disse to prosjektene gjør at vi er ledende på barnehageforskning i Norge, sier Tollefsrud.

Studiepoengproduksjonen ved instituttet hadde den største nedgangen på HiOA ifjor, men Tollefsrud forklarer dette med omleggingen av utdanningen. Det er blitt flere eksamener om våren, og dermed ble tallet for 2013 lavere.

— Vi kommer sterkt tilbake i 2014. I en omlegging må det få lov til å være slik. Det er et paradigmeskifte som har skjedd, og vi må få prøve ut modellen før vi eventuelt justerer oss, sier hun.

Millionunderskudd

Så var det økonomien. Ifjor var underskuddet på instituttet på 7,9 millioner kroner og en plan for å komme i balanse er under arbeid. Ifølge Tollefsrud er problemet blant annet at økte utgifter til FoU (forskning og utvikling) betyr at det blir mindre ressurser til undervisning og praksisopplæring. Hun sier også at utdanningen er underfinansiert.

— Den lovede kategorihevingen fra Kunnskapsdepartementet kom ikke slik vi hadde forventet med ny rammeplan, slik det blant annet skjedde på grunnskolelærerutdanningen da den fikk nytt planverk. Vi hadde store forhåpninger om å bli løftet opp en kategori, og jeg håper fortsatt at departementet vil se på dette på nytt. Det bør være sidestilling mellom barnehagelærer- og lærerutdanningene. De yngste barna bør bli sidestilt med de eldre, mener hun.

 

Master i barnehagen

I dag har Institutt for barnehagelærerutdanning 40 masterstudenter, og den skal utvikles videre og tilpasses den nye bachelorutdanningen for barnehagelærere.

— Er «mastersyken» i ferd med å nå barnehagen også?

— Nei, det er den ikke. Det er flott at flere vil ta master i barnehagepedagogikk, det er med på å bygge faget og utdanningen. Det er en del av profesjonaliseringen av feltet, og folk med master trengs blant annet i kommunene og departementet. Men det er først og fremst barnehagelærere det trengs flere av i dag. Det mangler fortsatt flere tusen av dem, og det er det vår viktigste oppgave å levere, sier hun.

Skeptisk til forskningsfokus

Selv om Mette Tollefsrud mener at det er viktig å profesjonalisere utdanningen og løfte forskningen også på barnehagefeltet, er hun skeptisk til for ensidig fokus på forskning framfor utdanning.

— Vi er en ambisiøs høgskole som går for å bli universitet og derfor trenger vi mer forskning. Men vi må tenke nøye gjennom forholdet mellom forskning og undervisning. Vi trenger en konsekvensanalyse som forteller oss hva som vil skje med undervisningen når vi er kommet til 2017 og kanskje har nådd forskningsmålene. Hvilke konsekvenser får en lavere ressurstildeling til undervisning for kvaliteten? Hva har satsingen på forskning gått ut over? spør hun.

—Det er fortsatt utdanningsporteføljen som finansierer forskningen og ikke omvendt, og jeg mener det er en kritisk grense, sier hun.

Vil ha tilsatt rektor

En av prosessene som pågår på høgskolen er underveisevalueringen, der Nordisk institutt for studeier av forskning og undervisning (NIFU) skal undersøke hvordan det har gått med HiOA etter fusjonen i 2011. Et av spørsmålene er om rektor bør være valgt eller ansatt. Mette Tollefsrud er ikke i tvil.

— Jeg har alltid ment at rektor bør tilsettes. Det gikk jeg også inn for da jeg satt i Knutstadutvalget, som arbeidet med de samme problemstillingene, sier hun.

Knutstadutvalget hadde i oppgave å utrede framtidig organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Oslo og avla innstilling i 2002. 

— Hvorfor er det så viktig med tilsatt rektor?

— Prinsipielt mener jeg at en tilsettingsprosess gir bedre kvalitetssikring. Vi er store organisasjoner. Det er underlig at vi ikke stiller de samme krav til tilsettingsprosesser ved universiteter og høgskoler som i arbeidslivet forøvrig. En tilsetting tar høyde for å finne de beste lederne, med utgangspunkt i de krav vi stiller. Det at man er dyktig i faget betyr ikke nødvendigvis at man er en god leder, men det kan også være slik, sier Mette Tollefsrud.

 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS