Skulle gjerne fått HiOA-stipendiater

Institutt for økonomi og administrasjon vokser, fagmiljøet bygges opp, og de første siviløkonomene er klare til å sendes ut i arbeidslivet når dette vårsemesteret er over. Likevel er ikke instituttleder Trine Ellekjær helt fornøyd.

— Det er et problem for oss at høgskolen velger å satse så sterkt på de fem doktorgradsprogrammene som er etablert. Denne prioriteringen gjør at et lite institutt som vårt ikke har fått tildelt noen stipendiater. Samtidig har vi, som alle andre, krav om forskning og publisering. Det ville vært veldig stimulerende for vårt fagmiljø å få et par stipendiater, sier hun.

Instituttet etablerte to forskergrupper ifjor, en i finans og en i profesjonsledelse. Målet er å få opp gode forskningsresultater og øke den vitenskapelige publiseringen, slik høgskoleledelsen krever. Ifjor oppnådde instituttet 0,25 publikasjonspoeng per faglig ansatt, mens snittet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) var på 0,4.

— Arbeidet i forskergruppene er lovende, men med stipendiater som har forskning som hovedoppgave, ville det gått lettere, sier Ellekjær.

Slik det er i dag, er instituttets eneste mulighet å forsøke å finne ekstern finansiering av stipendiater. For tiden har forskergruppen i finans en søknad inne hos Forskningsrådets program for strategiske høgskoleprosjekter (SHP), som blir avgjort i løpet av sommeren.

Instituttet har derimot ikke noen problemer med å oppfylle høgskolens krav til førstekompetanse blant de ansatte. Hele 75 prosent av de fast tilsatte ved instituttet har førstekompetanse. Av disse er det to professorer, en dosent og 14 førsteamanuenser. To stillinger som førsteamanuensis i henholdsvis samfunnsøkonomi og organisasjonspsykologi er nylig utlyst.

De første siviløkonomene

I vår går de første 40 siviløkonomene ut fra HiOA. Kull nummer to er snart ferdig med første år, og til høsten tas et nytt kull på 55 studenter opp. Deretter planlegger Ellekjær videre opptrapping i 2015 og 2016. I første omgang har instituttet satset på de to fagretningene finans og organisasjon/ledelse.

— Det blir fint å få en større gruppe med studenter, og så vil vi vurdere å innføre nye fagretninger etterhvert. Vi har for eksempel en del kompetanse innen strategi/markedsføring og samfunnsøkonomi.

— Hvordan tror du de første siviløkonomene fra HiOA blir møtt i arbeidslivet?

— Vi har veldig flinke studenter, men det er en utfordring å få gjort det kjent at vi faktisk utdanner siviløkonomer. Det må vi jobbe mer med og følge opp videre framover. Vi har også hatt et opplegg blant annet med intervjutrening for å forberede studentene på hva som møter dem på arbeidsmarkedet, men vi kunne gjerne trengt litt drahjelp fra høgskolen for å markedsføre utdanningen. Vi er et lite institutt som ikke har mye ressurser å bruke på å gjøre oss synlige, sier hun.

I dag er det mulig å utdanne seg til siviløkonom på 11 steder i landet. For HiOA er de nærmeste konkurrentene Handelshøyskolen BI og Handelshøyskolen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås. 

— Hvorfor skal kommende siviløkonomer velge HiOA?

— Vi tilbyr en god, klassisk siviløkonomutdanning innenfor de sentrale områdene i faget, men vi har ikke de samme valgmulighetene som for eksempel BI har. Likevel ser vi at vi får mange og gode søkere, og mange av dem kommer fra bachelorutdanningen på BI. Hos oss slipper de skolepenger, de får et godt fagmiljø på de sentrale områdene, et godt og tett studentmiljø, og det er et nært forhold mellom student og foreleser, sier hun.

I det første kullet med siviløkonomer som går ut fra HiOA, har hele 40 prosent en bachelor fra BI, mens 25 prosent kommer fra bachelorutdanning på HiOA. Søkertallene er gode. Til de 40 studieplassene på første kull meldte det seg over 500 søkere, mens det  i år er 443 søkere til de 55 plassene på masterstudiet i økonomi og administrasjon.

Fagmiljøet viktigst

HiOA jobber for å bli universitet, men det vil ikke Ellekjær mene så mye om.

— For oss er det viktigste å jobbe for å bli et anerkjent økonomisk/administrativt miljø. Det vil vi jobbe med på samme måte, uavhengig av universitetssatsningen. Det vil si at vi jobber med å øke publiseringsgraden, ha god og relevant forskningsaktivitet, god undervisning og å uteksaminere gode kandidater, sier hun.

Mange av HiOAs konkurrenter innen utdanning av siviløkonomer kaller seg handelshøyskoler, for eksempel har Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) nylig etablert Handshøyskolen i Trondheim. Felles for de som kaller seg handelshøyskoler er at de har PhD-programmer innen økonomi og ledelse, noe HiST har fått nå.

— Når får HiOA sin handelshøyskole?

— Det er ligger nok noe fram i tid for oss å etablere et PhD-program. Nå har vi akkurat startet masterprogram og jobber med å gjøre det mer robust. Men vi er med i den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi, slik at hvis vi får stipendiater har vi et faglig nettverk som de kan være med i. Gjennom forskerskolen arrangerte vi forøvrig et doktorgradskurs her på høgskolen i mars med svært god deltakelse, sier hun.

Mye frafall på bachelor

På bachelornivået har det alltid vært god søkning til utdanningen i økonomi og administrasjon, men frafallet er også høyt. Av studentene som møtte til studiestart for snart tre år siden, er 60 prosent igjen nå.

— Økonomiutdanningene har tradisjonelt hatt stort frafall på bachelornivå overalt, mens på master er det lite frafall. Hos oss ser vi at det er mye frafall i første semester på bachelor, mer enn på tradisjonelle profesjonsutdanninger. Vi har en mer allmenn utdanning som ikke leder fram til en bestemt profesjon, bortsett fra revisorstudiet, og mange studenter vet ikke hva de går til når de begynner her. Det er lettere å vite hva man går til når man velger for eksempel sykepleie eller barnehagelærer, sier hun.

Vil ha tilsatt rektor

Som instituttleder er Trine Ellekjær blitt intervjuet av NIFU, som er i gang med den såkalte underveis-evalueringen. Her skal styring og ledelse, faglig og administrativ organisering av HiOA evalueres. Et av spørsmål er om HiOA bør ha valgt eller tilsatt rektor.

— Jeg mener at tilsatt rektor og en enhetlig ledelse er det ryddigste. Når det er todelt ledelse på toppen, slik det er i dag med rektor og høgskoledirektør,kan det bli uklart hvem man rapporterer til i de ulike sakene. Jeg mener at enhetlig ledelse er en bedre organisasjonsmodell med klare beslutningslinjer. I tillegg ville den tydeliggjøre rektors rolle som øverste leder av landets tredje største undervisningssted, sier hun.

Et annet spørsmål fra NIFU var om instituttlederne har tilstrekkelig administrativ støtte. Trine Ellekjær sier at hun er meget fornøyd med støtten hun får fra administrasjonen på Fakultet for samfunnsfag.

Redd for sentralisering

— Vi har et eget team i studieadministrasjonen som jobber opp mot instituttet. Det er en enorm styrke at dette teamet kjenner oss godt, og de er for eksempelmed når instituttet har strategiseminar. De har stor kompetanse og er nært på oss, og derfor er jeg veldig redd for forslaget om å sentralisere studieadministrasjonen, sier Ellekjær.

Konsulentsselskapet PwC har levert en rapport om fornyelse av studieadministrasjonen, der forslagene går ut på å styrke felles studieadministrasjon som «tjenesteeier», mens fakultetene skal ha en tydeligere rolle som «gjennomførere».

— Det er jeg veldig redd for. Hvis man strømlinjeformer for mye, blir det vanskelig å ta høyde for at vi har veldig ulike utdanninger med ulike behov her på HiOA. Våre studenter har for eksempel andre behov enn mange andre, blant annet fordi utdanningen består av veldig mange små emner, sier hun.

Spent på avslutningen

I slutten av mai arrangerer instituttet avslutning for det første kullet med siviløkonomer i HiOAs historie. Trine Ellekjær gleder seg.

— Det synes jeg er flott. Nå håper jeg at alle leverer masteroppgaven den siste fredagen i mai og at det blir en fin feiring, sier hun.