Problem at forskning teller mer enn undervisning

Petter Øyan ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er øverste leder for det fakultetet ved høgskolen som har lengst igjen før de kan oppfylle universitetsambisjonene, særlig når det gjelder produksjon av vitenskaplig publisering. De neste tre årene må produksjonen per vitenskaplig årsverk ved fakultetet mer enn dobles, fra dagens 0,27 til 0,6 i 2015.

— Synliggjøring er viktig! Fakultetet må bli flinkere til å vise hva vi gjør. Vi blir ikke synlige fordi det vi gjør, ikke teller, sier Øyan. Han ansetter en ny informasjonsarbeider i 2014 for nettopp å kunne synliggjøre næringslivssamarbeid og relevans i studiene. 

Lang overgangsperiode

— Det er mye fokus på forskning og førstekompetanse nå. Som Forskningsrådet peker på i ny FoU-policy for høgskolene, i er vi midt i en overgangsperiode fra praksis- og erfaringsbasert undervisning til forskningsbasert undervisning. Jeg er enig i den beskrivelsen, men må minne om at denne overgangsperioden ikke er kort, sier Øyan. 

Han forstår frykten for at økt forskning skal gå ut over undervisningen.

— TKD ligger etter på forskning, men vi ligger foran de nye universitetene på gjennomstrømning, som ikke teller like mye. Det er vanskelig å finne folk til å undervise i ingeniørfagene. De som har jobbet hos oss på fakultetet har stort sett undervist. Forskningen skal bygge opp under utdanningen - får vi til det bruker vi krona på begge sider så og si, mener Øyan, som også sier at fakultetet har ganske høy grad av førstekompetanse. 

— Men ansatte her har hatt undervisning og null forskningstid i flere år. Så vi trenger litt tid og må tenke oss om, men vi satser for fullt nå, sier Øyan. Han tror at det blir vanskelig, men likevel fullt mulig å nå de høye ambisjonene på publisering, så lenge de klarer å holde planene sine.

Fakultetsstyret vedtok rett før jul et budsjett som innebærer en satsing på 18 millioner kroner over tre år på post doc’er og doktorgrader.

Etterlyser innhold i universitetsdebatten

Han etterlyser også en innholdsdiskusjon i universitetsdebatten ved høgskolen. 

— Vi skal oppnå universitetsstatus og bygge forskningsgrupper, og dette må ha en sammenheng. Det betyr at vi må ha de riktige masterstudiene blant annet og vi må også sørge for å utdanne studenter med den kompetansen som arbeidslivet etterspør, sier Øyan.

De ulike instituttene ved fakultetet han styrer har et tett samarbeid med næringslivet. 

— Kan hende mener noen at vi på TKD er litt instrumentelle på dette området. Jeg vil heller si at vi er praktikere og ikke fullt så filosofiske og høytflyvende som mange andre, sier han. 

— Jeg er klar over at TKD er en viktig brikke i universitetssatsingen. Vi gjør det vi kan for å være på skinner og for å få opp forskningen. Det er selvfølgelig en dragkamp mellom ulike holdninger her, men forskningresultatene er i ferd med å komme, for eksempel på Institutt for estetiske fag, som begynte en satsing for en del år siden, sier han. 

Fakultetet sliter med å rekruttere riktig og god kompetanse til ingeniørutdanningene blant annet.

Øyan er fornøyd med at de nå har fått til et samarbeid med høgskolene i Bergen og Sør-Trøndelag. 

— Utdanningene i Norge må være litt samstemte, nå samarbeider vi slik at vi ikke får dobbeltutdanninger på smale utdanninger for eksempel og vi samarbeider om internasjonal rekruttering og kvalitetsutvikling, sier han.

Alle tre høgskolene holder til i sentrum i de største byene i Norge og det er mange studenter som ønsker seg til storbyene. 

For mange ingeniører etterhvert?

En framskrivning fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste tidligere i vinter at behovet for ingeniører ikke kommer til å være like stort fram mot 2030 som det kan ha sett ut til tidligere. 

— Økningen i ingeniørbehov vil være størst i Oslo, vår region vil ikke være de som får reduksjon i ingeniørbehovet, sier Øyan og legger til at så lange framskrivninger er usikre. 

— Det er tross alt 16 nye studentopptak fram til 2030, så mye kan skje. Ser vi 16 studentopptak tilbake så hadde vi 30 studenter i en klasse, nå har vi 230, sier han.

Øyan frykter også at TKD-bygget i Pilestredet 35, som de deler med Fakultet for samfunnsfag, kan komme til å bli for lite og trangbodd etterhvert, men han ser at det skjer positive ting på høgskolen når det gjelder plass og infrastruktur, med overtakelse av byggene til Riksrevisjonens og Forskningsrådet. 

Norges største fagmiljø

— Vi har kommet over en kritisk masse nå, med over 700 studenter. Vi er større enn både Kunsthøgskolen og Arkitekthøgskolen, slik at de kreative fagmiljøene på fakultetet, produktdesign og estetiske fag, nå er Norges største fagmiljø på sitt område, sier Øyan.

Han har «ryddet litt i hyllene» og lagt ned et studieløp på elektro som bare hadde tre studenter, og han har også et studium i prosjektledelse som fakultetsstyret har vedtatt å legge ned fordi det var mest søkere der fra andre fakultet og studieretninger enn TKD. Nå arbeider han for å integrere innovasjon i studiene.

— Hva er du mest fornøyd med å ha fått til det siste året? 

— Jeg er veldig fornøyd med blandingen av ingeniører og såkalte «kreative næringer» som vi har fått til. Jeg er fornøyd med innovasjonen vi får til på tvers av fagområder, så godt som alle studiene her «lager» noe, de skaper noe nytt. Jeg er veldig fornøyd med eCampus- og den fremragende profesjonskvalifiseringen. Jeg er også veldig glad for forskningssamarbeidet vi har fått til med Helsefag, sier han.

Går litt for sakte

— Og hva skulle du ønske du hadde fått til enda bedre? 

— Jeg skulle ønske at ting gikk litt fortere, men ting tar tid. Og vi jobber med kvalitet hele tiden. Forskningsgruppene er i prosess, vi er operative og resultatorienterte, men det er mye som skal på plass, sier Øyan.

I 2014 skal høgskolens organisasjonsmodell evalueres, og mange debatter vil komme opp i den sammenhengene. En av dem vil handle om man skal ha tilsatt eller valgt rektor, men her har ikke Øyan noen større preferanser.

— Jeg har opplevd både valgt og tilsatt rektor og har ikke tenkt så mye på dette. Her kommer nok pragmatikeren i meg inn - vi får se hva som kommer på bordet i evalueringen som skal gå til våren, sier han.