Eksterne blikk på høgskolen er viktig

Dekanen ved Fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) mener at selv om fusjonen mellom de to høgskolene ikke er endelig gjennomført ennå, så er det likevel veldig mye som er gjennomført, mye som er bra og fungerer godt.

— Jeg er imponert over folk, de er stort sett veldig dedikerte og positive. Vi er så store og det er så mange endringer som har skjedd, og skal skje. Men det er nok for tidlig å gjennomføre store organisasjonsendringer. Vi må prøve ut den modellen vi har i praksis mer først, men samtidig være bevisste på at vi stadig kan forbedre oss, sier hun.

Har realisert viktige planer

Waaler leder det største fakultetet ved høgskolen og er i likhet med sine dekan-kolleger ganske fornøyd med året som er gått når det gjelder faglig utvikling og satsing:

— På fakultetsnivå har vi fått realisert viktige planer: Et doktorgradsprogram i  helsevitenskap, ny master i fysioterapi, master i anestesisykepleie, master i barnesykepleie og i intensivsykepleie. I tillegg til dette har vi bygd opp en bachelor i Facility management og en i Paramedic. Vi har gjort et viktig arbeid med studieporteføljen og vi konsoliderer masterporteføljen, sier hun. 

Og på nyåret skal hun og resten av ledelsen ved høgskolen opp til «eksamen». Da kommer Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på besøk for å evaluere kvalitetssikringssystemet av utdanningene ved HiOA. Men hun er ikke redd for å stryke når NOKUT kommer for å gjøre sine kvalitetsvurderinger:

— Vi er gode på veldig mye, og det skal bli spennende å bli evaluert, sier hun. Og det er nettopp forskerutdanningen og mastergradsprogrammene NOKUT skal se nærmere på i midten av februar. For helsefag sin del skal de i tillegg evaluere praksis i bachelorprogrammet i sykepleie ved campusene både i Pilestredet og Kjeller.

Bra med blikk utenfra

— Det er bra å få et blikk på seg utenfra, det gjelder på mange områder, og det kan gjøre oss enda bedre, sier hun.

— Når det gjelder forskningsaktiviteten har vi innført resultatbasert tildeling av FoU-tid, vi har lagt til rette for økt publisering, vi har etablert et forskningslederforum og 10 forskningsgrupper - og flere kommer i 2014, sier hun.  

Hun synes også at fakultetene jobber tettere og bedre med hele institusjonen HiOA.

— Vi jobber mer på tvers av fakultetene, vi blir invitert til seminarer og i møter med  høgskolestyret blant annet. Jeg synes fakultetene blir godt ivaretatt og vi har gode diskusjoner, sier hun som synes det er en glede å lede Fakultet for helsefag.

Vil diskutere fakultetsstyrets rolle

Hun ser fram til organisasjonsgjennomgangen som skal finne sted ved hele HiOA neste år. 

— Jeg ønsker meg en diskusjon på hvor mange styrenivåer vi skal ha, sier hun. 

— Mener du at man bør avvikle fakultetsstyrene? 

— Det har jeg ikke sagt, men jeg mener det er verdt å diskutere fakultetsstyrets rolle, sammensetning og funksjon. Jeg håper vi får en gjennomgang av blant annet det, av administrativ støtte til instituttene og hvilke administrative tjenester som skal ligge lokalt og sentralt, sier hun, som heller ikke er enig med de som mener at man har en svak faglig ledelse og en for sterk administrativ ledelse ved høgskolen.

— Det finnes eksempler på at den todelte ledelsesmodellen vi har valgt fungerer godt. Men jeg har lenge ment at det bør være tilsatt, og ikke valgt, rektor. Jeg er tilhenger av å ha et sterkt eksternt blikk på virksomheten, og har derfor problemer med å finne gode argumenter for hvorfor man ikke skal ha en ekstern styreleder også. Skulle det vært avstemning ville jeg stemt ja til det, sier hun.

Forbygge og ikke bare pleie

— Vi er viktige aktører i Helse-Norge og det er klare politiske føringer på at vi skal satses på, sier hun. 

— Og SSBs framskrivinger viser at det er et uendelig behov for helsearbeidere i framtida også?

— Ja, og her bør flere være bevisste på at vi trenger helsearbeidere som må være dyktige på å forebygge i tillegg til å pleie, sier hun.  

— Hva kunne du gjort enda bedre i året som gikk, da?

— Vi har brukt tida godt i 2013, men det er fortsatt flere ting som det må jobbes mer med: Jeg har nettopp utfordret lederen i Studentenes fakultetsråd blant annet på at jeg ønsker enda tettere samarbeid med studentene, de er viktige i alle sammenhenger, og også NOKUT  har veldig fokus på dette, sier hun.

Waaler sier også at hun synes de har en god dialog med de store sykehusene OUS og Ahus, men ønsker å jobbe enda tettere opp mot blant annet kommunene.

— Potensialet for samarbeid med eksterne aktører er stort, sier hun.

— Høgskolen har jo praksisplasser i hele landet og vi er avhengig av et godt og nært samarbeid, sier hun.

Omforente på universitetssatsingen

Når det gjelder universitetssatsingen ved høgskolen mener hun at fakultetet er helt klare og omforente.

— Vi vet hvor utfordringene er - vi vet hva vi må gjøre og hva vi skal jobbe med: Rekruttering, forskning og publisering, samt ekstern finansiering, sier hun - ikke ulikt alle de andre ved HiOA. 

— Vi skal ha en praksisnær og profesjonsrettet forskning, og grepene vi gjør mener jeg er viktige uansett om vi skulle bli universitet eller ikke, sier hun. 

— Er det realistisk å nå de høye målene som er satt på alle disse områdene? 

— Publisering er akillesen. Rekrutteringsarbeidet går raskere nå, og selv om vi rekrutterer raskere så går det ikke utover kvaliteten. Tvert imot. Enkelte miljøer har problemer med tilstrekkelig førstekompetanse, så vi må være mer offensive når vi skal rekruttere både nasjonalt og internasjonalt. Det er utfordrende og krever ekstra innsats. Men det er publiseringsnivået som er veldig ambisiøst, og så tar det noe tid å nå målene der, sier hun. 

Utbytte av lederprogram

— Mange av lederne er jo midt inne i et større lederutviklingsprogram nå. Hva har læringsutbyttet vært av dette så langt? 

— Vi har fått utbytte av lederutviklingen. Man skal ikke undervurdere effekten av å møtes og bli kjent og finne støtte blant de andre lederne. Å være leder kan til tider være en ensom jobb. Noen saker i lederutviklingsprogrammet har vært bra, sier hun og understreker at det sto to kulepunkter på lederutviklingsprogrammet. 

— Det sto strategi og lederutvikling. Jeg oppfatter at vi nå er godt omforent på strategien, sier Waaler.

— Men har du blitt en bedre leder? 

— For å utvikle en bedre leder må man nok gå mer praktisk til verks. På disse store ledersamlingene kan man bli bevisst utfordringer om ledelse og som leder generelt, men for å bli en bedre leder mener jeg man også må jobbe praktisk i mindre enheter - og grupper man er trygge i, sier hun og mener at ledelsesfokus er viktig.

— Men vil akademikere egentlig ha en sterk ledelse? 

— Jeg opplever at det er blitt mer aksept for ledelse i vår sektor enn det var tidligere - og en større forståelse for at det er viktig. Jeg håper at organisasjonsgjennomgangen også vil se på dette, og at det kan føre til at vi blir enda mer effektive og tydeligere både som ledelse og organisasjon, sier hun. 

— Det vi uansett trenger å bli bedre på alle sammen er bedre kommunikasjon - både horisontalt og vertikalt i organisasjonen. Her må vi jobbe oss sammen både ledelse, tilsatte og tillitsvalgte på alle nivåer, sier hun og minner igjen om at det bare såvidt er gått to år siden det hele begynte.