Grande: Yrkesfagelever fortjener gode pedagoger

PublisertTorsdag, 31. juli 2014 - 23:15-OppdatertLørdag, 2. august 2014 - 13:49
Sidsel Øiestad Grande drømmer om økt rekruttering til utdanninga for yrkesfaglærere.
Friminutt. Hun synes yrkesfagelever fortjener like gode pedagoger som andre elever. Og da må lærerne ha mer lærerkompetanse, mener Sidsel Øiestad Grande.

Sidsel Øiestad Grande er leder på Institutt for Yrkesfaglærerutdanningen (YLF) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Denne våren leverte hun og andre kolleger på fagområdet nasjonalt, en rapport om utdanningen for yrkesfaglærere til Kunnskapsdepartementet. Rapporten «Fram i lyset» fikk Grande også anledning til å presentere direkte for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nå venter Grande og hennes kolleger ved HiOA og på høgskolen i Sør-Trøndelag/NTNU i Trondheim spent på om forståelse i ord resulterer i handling fra statsråden.

Les også:

​Dårlig rekruttering

Utfordringene står i kø for de som driver utdanning for yrkesfaglærere. Rapporten «Fram i lyset» dokumenterer at over 1000 yrkesfaglærere mangler lærerutdanning. 

Samtidig var det ledige studieplasser på nesten alle studieprogram for den treårige utdanningen for yrkesfaglærere.

— Her må det et krafttak til, og regjeringen og myndighetene må ta tak i situasjonen på en langt bedre måte enn det som har vært realitet til nå, poengterer Grande.

— Alle er opptatt av at Norge trenger dyktige fagfolk, men for å få til det må vi faktisk ha flinke lærere som sammen med instruktørene på læreplassene i arbeidslivet kan utdanne disse. I dag er situasjonen den at flere steder må man faktisk legge ned tilbud fordi det mangler kvalifiserte lærerkrefter på yrkesfag, sier Grande.

En gang lærer alltid lærer

Sidsel Øiestad Grande har vært engasjert som lærer eller lærerutdanner i hele sitt yrkesaktive liv. Hun har hovedfag i relgionshistorie fra UiO, og på 80-tallet stod hun som lærer midt oppe i det første møtet mellom minoritetselever og den videregående skolen i Akershus.  Veien videre gikk til Lærerutdanningen og status som førstelektor, før hun igjen ville ut i den praktiske skolehverdagen, nå som rektor på Vestby videregående skole.

— Det var her jeg virkelig «oppdaget» yrkesfagene. Betydningen av å utdanne dyktige fagfolk og ikke minst betydningen av at elevene har dyktige pedagoger med stor faglige tyngde, sier Grande.

Etter Vestby ble det lederjobb på daværende høgskolen i Akershus (HiAk), der hun de siste syv  årene har vært i ledelsen for yrkesfaglærerutdanningen (YLF), i dag som en del av Høgskolen i Oslo og Akershus.

Fram i lyset

I dag har en av fem lærere for yrkesfagelever tre årig lærerutdanning. En utdanning som per i dag bare tilbys på to steder. Ved HiOA på Kjeller og som et samarbeid mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU i Trondheim. HiOA er langt den største utdanneren. 

De fleste som skaffer seg lærerkompetanse blant yrkesfaglærere velger imidlertid en annen vei enn det treårige bachelorprogrammet. De har en relevant bachelorutdanning eller toårige teoretisk fagutdanning på toppen av fagbrev og yrkeserfaring (typisk teknisk fagskole eller bachelor som eksempelvis sykepleier). Deretter kan man ta ett år pedagogikk som kalles PPU. Dette siste tilbys 14 steder i landet.

— I dag er det mange gode lærere på yrkesfag med PPU-utdanning, men det ligger i korta at jeg mener den treårige utdanningen gir de beste yrkesfaglærerne. Etter mitt syn henger man litt tilbake på yrkesfag når man ikke helt klarer å se lærerrollen som en egen profesjon, mener Grande.

Debatt med arbeidsgiverne

Grande og hennes kolleger er veldig opptatt av at det blir viktigere og viktigere at yrkesfaglærerene har god kompetanse som lærere. Men ikke alle er enig.

Flere representanter for partene i arbeidslivet tar til ordet for at det viktigste er at lærerne er dyktig faglig og at de har yrkeserfaring.

— Det er viktig for meg å framheve at jeg er helt enig i at faglig dyktighet og yrkeserfaring har stor betydning, sier Grande, men legger til:

— Vi ser dessverre at det området i videregående skole som sliter mest med frafall nettopp er yrkesfag. Det stiller ekstra store krav til lærerne på disse områdene, og jeg tror det er på tide at både partene i arbeidslivet og skolemyndighetene forstår at lærergjerningen er en egen profesjon, også på yrkesfag, understreker Grande.

Økonomisk drahjelp

For å begynne på bachelorløpet som yrkesfaglærer må du altså ha fagbrev og flere års yrkeserfaring. Utfordringen forteller Grande er at de fleste læreremnene er godt etablert i gode jobber og ofte har de både hus og familie.

— Et svært viktig rekrutteringsproblem for oss er at folk i tillegg til å gå ned i lønn må bruke penger og tid på å skaffe seg den utdanningen  som kreves, forteller Grande.

Rapporten «Fram i lyset» mener denne utfordringen er så stor at de foreslår at studenter på yrkesfaglærerutdanning bør motta 100.000 kroner i stipend i året,  og at de som alt er ansatt i skolen kommer under en liknende orden som den som er for lærere som vil ta videreutdanning i realfag. 

— Regjeringen og myndighetene er villig til å bruke mye penger på å videre - og etterutdanne andre lærere. Vi føler at det er på tide at yrkesfaglærerne blir endel av dette kompetanseløftet og at satsingen blir tilført ressurser som monner, sier Grande.

Kjenner seg ikke igjen i omdømmeundersøkelse

Grande forteller ellers at hun trives på høgskolen, og mener hun har verdens beste kolleger rundt seg.

— Tidligere i sommer fikk jeg litt motbør i debatten rundt yrkesfaglærerutdanning. Før jeg fikk snudd meg var andre på instituttet ute og forsvarte mine standpunkter, og det er slett ikke første gang det skjer, forteller Grande.

Også hun forteller at resultatene av omdømmeundersøkelsen for HiOA overrasket også henne.

Les også: 

— Der jeg færdes og jobber på høgskolen treffer jeg alltid folk som er veldig engasjert i jobben sin, og som stiller opp og for høgskolen. Jeg lurer faktisk på om undersøkelsen ikke har truffet helt i spørsmålstillingene, sier Grande og legger:

— Man kan jo være uenig i vedtak og veivalg, uten å være grunnleggende misfornøyd med egen arbeidsplass. På meg kan det virke som det er noen nyanser som har blitt borte i undersøkelsen.

Grande presiserer likevel at skulle undersøkelsen være representativ må alle de fornøyde ansatte og studenter hun vet om i enda større grad framsnakke arbeidsplassen og lærestedet sitt.

Åremål går ut neste år

I likhet med situasjonen for svært mange andre instituttledere går åremålet til grande ut til neste år.

— Har du bestemt deg for om du vil søke om en periode til?

— Nei, den beslutningen har jeg ikke tatt ennå. jeg føler vi er godt i gang med en viktig jobb og jeg har mye ugjort, så jeg er åpen for en ny periode, men bestemt meg har jeg ikke, sier Grande.

Fakta

Friminutt

Sidsel Øiestad Grande (61)

Stilling: Leder på Institutt for Yrkesfaglærerutdanning (YFL), på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Utdanning: Hovedfag i relgionshistorie, Universitetet i Oslo

1. Del en kulturopplevelse

Konsert med Leonard Cohen på Fredriksten festning sommeren 2012, og min årlige tur på Nøtteknekkeren med barnebarn rett før jul. 

2. Fortell noe dine kolleger ikke vet om deg.

At en vel så stor kulturopplevelse for meg er det å oppleve elg i solnedgang langs Enebakkveien. 

3. Det siste du har gjort for første gang i ditt liv.

Høstet oliven på en gård i Italia i fjor høst. Skal ned i år igjen.

Ved å melde deg på vil du jevnlig få nyhetsbrev fra Khrono på epost.

Tips oss gjerne om aktuelle saker på tips@khrono.no.

Vennlig hilsen Tove Lie,
ansvarlig redaktør, Khrono

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få oppdateringer rett til din e-post!

Fakta

Friminutt

Sidsel Øiestad Grande (61)

Stilling: Leder på Institutt for Yrkesfaglærerutdanning (YFL), på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Utdanning: Hovedfag i relgionshistorie, Universitetet i Oslo

1. Del en kulturopplevelse

Konsert med Leonard Cohen på Fredriksten festning sommeren 2012, og min årlige tur på Nøtteknekkeren med barnebarn rett før jul. 

2. Fortell noe dine kolleger ikke vet om deg.

At en vel så stor kulturopplevelse for meg er det å oppleve elg i solnedgang langs Enebakkveien. 

3. Det siste du har gjort for første gang i ditt liv.

Høstet oliven på en gård i Italia i fjor høst. Skal ned i år igjen.

Fra seksjonene

Siste

Debatt

Karriere

Campus

Samfunn

Mest lest

Debatt

Meninger · Rektor. Her kan du lese Ole Petter Ottersens programerklæring for rektorjobben ved Karolinska Institutet i Stockholm. Ottersen tiltrer 1.august.  
Meninger · Teknologi. Prorektor og dekan på Høgskolen i Oslo og Akershus, Morten Irgens og Egil Trømborg, fremmer den teknoloigiske styrken på sin høgskole på veien mot status som universitet. 
Meninger · Rektorvalg. Dersom det bare handler om å finne den best skikkede rektorkandidaten, finnes det bedre rekrutteringsmetoder enn valg. Men valg kan ha andre fortrinn, mener statssekretær Bjørn Haugstad. 

Campus

Samfunn