minneord

Fredrick Odhiambo Runde Odeck (1987 — 2024)

Publisert 12.12.2024 - 13:40

Portrett av Fredrick Odhiambo Runde Odeck — Fredrick Odhiambo Runde Odeck døde 30. november, 37 år gammel.

Vi mottok 10. desember det tunge og vonde budskapet om at Fredrick Odhiambo Runde Odeck har gått ut av tiden så altfor tidlig.

Gjennom livet møter vi mennesker som setter spor — avtrykk som ikke vaskes ut med tiden eller blekner når nye inntrykk tar rom. Mennesker er individuelle og inntrykkene som setter spor er også unike og ulike. Fredrick satte spor hos oss fordi vi møtte en som hadde en brennende faglig interesse for statistisk analyse og et ønske om å bruke den faglige kraften til å gjøre verden til ett litt bedre sted for de som trenger det aller mest — barn i barnevernets omsorg.

Han var et levende eksempel på hvordan kombinasjonen av faglig styrke og brennende engasjement for et viktig felt — i sum blir ett kall som legger retningen for resten av et liv. Vi som undervisere ved OsloMet fikk ikke kjenne ham lenge, for Åsmunds del bare i ett lite år, for Mats sin del bare noen måneder.

Senere ble også Mats koblet på som masterveileder og fikk være med på den faglige reisen et lite stykke til. Gjennom høsten 2024 fikk han mulighet til å følge Fredrick, se hans engasjement i praksis. Fredrick var en som skapte et godt rom rundt seg.

I undervisningen stilte han engasjerte og nysgjerrige spørsmål. Han bidro til lav list for å delta og lagde en lun og inkluderende stemning for de andre studentene. Etter timen hadde han ofte lyst til å diskutere videre — alltid ut ifra et ønske om å komme dypere inn i materien.

Fredrick traff oss altså midt i hjertet, både faglige og menneskelig — en stor, varm, engasjert og fin fyr som hadde funnet sin vei og hadde alt som skulle til. Åsmund begynte allerede etter deres første møte å drømme om dagen han kom til å forsvare sin doktorgradsavhandling og betydningen han kom til å få for vår forståelse av norsk barnevern i ti årene i rollen som forsker og formilder — for Fredrick hadde ikke bare intellektet, han hadde det aller viktigste som skal til — viljen, engasjementet og ønske om å gjøre en forskjell.

Det var åpenbart for oss begge at viljen, omsorgen og evnene kom til å ta ham langt, veldig langt. Ett dikt, som også Lillebjørn Nilsen har lagd en nydelig melodi til, representerer det Fredrick sto for — en bror som bar og var villig til å bære andre langt — «Han er min bror».

Det har vært så langt å gå, men vi er snart fremme nå.