Fra vondt til enda verre i oppslutning om studentvalg

Khrono har sjekket oppslutningen rundt ulike studentvalg ved statlige universiteter og høgskoler det siste året. Tallene viser at oppslutningen var dårlig før pandemien og har blitt enda dårligere under pandemien.

Noen studentdemokratier holder valg i høstsemesteret, andre i vårsemesteret. Høgskolen i Volda har allerede gjennomført sitt valg. Ved seks andre institusjoner står valget snart for tur.

Dårligst valgoppslutning finner vi ved Høgskolen i Innlandet der man fra 2019 til 2020 gikk ned fra 2,86 prosent til 1,92 prosent valgoppslutning høsten 2020.

Universitetet i Stavanger (UiS) har høyest oppslutning i sitt studentvalg med 19,49 prosent høsten 2020. Dette er opp fra 18,08 høsten 2019.

Dårligste tall i landet

Gesine Fischer leder arbeidsutvalget ved Studentorganisasjonen i Innlandet (STINN). Hun forteller at studentdemokratiet ved Høgskolen i Innlandet har vært hardt rammet av pandemien.

— Det har faktisk ikke vært så vanskelig å rekruttere folk til verv. Det er vi både glade og litt overrasket over, men valgoppslutningen har sunket, sier Fisher til Khrono.

Hun legger til:

— Det vil bli mye enklere å få oppmerksomheten og kontakt med studentene når de igjen går i gangene og kantinene på studiestedene.

Fischer forteller at mens man i 2019 hadde en valgoppslutning på bare 2,86 prosent sank den til 1,92 prosent høsten 2020. Ved Innlandet har de urnevalg til sitt studentparlament hver høst.

— Dette med lav valgoppslutning er jo en utfordring over hele landet og noe vi har adressert lenge før pandemien, sier Fischer.

Hun forteller at de jobber med et organisasjonsprosjekt, og de ser at de må bli mye mer aktive på digitale plattformer for å få engasjert studentene.

— Dere har et nytt valg i november, hva tror du om oppslutningen nå som Norge har åpnet opp?

— Jeg velger å være optimistisk og tror vi kan være tilbake der vi var før pandemien, og kanskje nå kan snu trenden på lang sikt ved å engasjere flere studenter, sier Fischer.

Ulike løsninger for studentdemokratiene

Noen studentdemokratier har valgt på høsten og noen på våren. Universiteter og høgskoler har valgt ulike løsninger for å bygge opp sitt studentdemokrati.

Ved 11 av de 15 studentdemokratiene ved alle universitetene og statlige høgskoler Khrono har undersøkt har man direktevalg til et studentparlament eller et studentting.

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Nord universitet, Høgskolen i Molde og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har de ikke direktevalg til studentdemokratiske hovedorgan, men har ulike løsninger for indirekte valg.

Nord universitet, NMBU og Høgskolen i Molde har ikke urnevalg. Her foregår de ulike lokale valgene ved allmøter.

Ved Nord universitet blir man valgt på litt ulik måte i de tre regionene Trøndelag, Helgeland og Bodø, og regionene har stort selvstyre med tanke på hvordan de setter sammen sine årsmøter, men felles er at alle valg foregår ved oppmøte.

Årsmøtene i de tre regionene velger så delegater til det studentdemokratiske hovedorganet ved Nord universitet som heter Studentorganisasjonen Nord (Son). I dag er det Eugen Sebastian Hovden Haush som leder Son. Dette betyr at Nord universitet ikke har tall for valgoppslutning.

Må få demokratiet kjent og relevant

Studentdemokratiet i Stavanger har den høyeste oppslutningen blant de norske studentdemokratiene, og ved forrige valg ble den 19,49 prosent. De gjennomfører sitt neste studentvalg 18-31. oktober.

Eira Aas Eide er leder av studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger (Stor). Selv om hennes demokrati får høy oppslutning i forhold til de andre, sier hun at det er vanskelig å nå ut til studentene.

— Hvorfor tror du oppslutninga er så lav ved studentvalgene?

— Det er et utrolig godt spørsmål. Hadde jeg hatt svaret på det hadde det ikke vært noe problem.

Eide tror hovedoppgaven må være å nå ut til alle studentene.

— Jeg tror ikke alle føler at studentdemokratiet er relevant for dem. Det er kanskje den største utfordringen. Vi må gjøre studentdemokratiet kjent og relevant nok til at folk vil bruke tida si på det.

Mye informasjon

Studentparlamentet i Stavanger (Stor) gjennomfører listevalg, så listene gjør mye av markedsføringsjobben selv. Eide sier at parlamentet selv bruker mye tid på å informere blant annet i forelesninger i oppstartsuka.

— Vi prøver å plante frøet så tidlig som mulig, sier Eide.

Hun tror en del av problemet ligger i mengden informasjon en student må forholde seg til.

— Det er mye informasjon om alt mulig rart, og det er vanskelig å fange opp alt det man får beskjed om. Det handler om å gjøre informasjonen relevant nok til å nå fram.

Skulle ønsket seg mer engasjement

Victor Simonsen leder arbeidsutvalget for studentdemokratiet ved USN. De har sine hovedvalg i vårsemesteret, normalt i slutten av januar, begynnelsen av februar. Han forteller at ved USN har de valgt en løsning der de har urnevalg til det de kaller campusstyrer. USN har åtte ulike campusstyrer. Campusstyrene møtes en gang i semesteret til det man kaller semestermøter, som er studentdemokratiets øverste organ. Semestermøtet velger så et arbeidsutvalg. I tillegg har man på USN noe man kaller ledergruppa, som består av alle lederne for de ulike campusstyrene.

— Er du fornøyd med interessen for studentdemokratiet ved USN?

— For å være helt ærlig skulle vi ønske at det var flere studenter som så betydningen av å engasjere seg, og så potensialet i hvilken påvirkning vi kan ha, sier Simonsen til Khrono.

Simonsen forteller at de opplever at det er litt få studenter som stiller til valg, og at dette da blir en vond sirkel ved at få kandidater gir enda færre stemmer.

— Hvis det bare er en som stiller opp er det vanskeligere å mobilisere studentene til å stemme, sier Simonsen.

— Er det noe som kan gjøres med dette eller må bare studentene ta seg sammen?

— Jeg tror bare vi må bli enda flinkere til å synliggjøre viktigheten av at studentene engasjere seg og vise fram påvirkningskraften studenter kan ha, sier Simonsen, som selv er historiestudent ved USN campus Vestfold.

Der skal han starte på sin master neste høst, etter ett år som studentleder.

NSO: — Flere gjennomslag

Norsk studentorganisasjon (NSO) er det øverste studentpolitiske organet i Norge. De ønsker at institusjonene legger bedre til rette for og bidrar til studentdemokratiene.

— Vi vet det er viktig å vite hva man stemmer på ved valg, og vi vet at mange institusjoner er for dårlig på å tilrettelegge for studentdemokratiene sine, sier leder av NSO, Tuva Todnem Lund.

— Det er viktig at kandidatene til valg får vist seg fram, og det er viktig at de får arenaer til å gjøre dette på. Her kan blant annet institusjonene bidra med å ha et god struktur for informasjon, sende ut mailer og sms-er til studentene.

Lund er tydelig på at institusjonene burde gi studentdemokrateiene flere gjennomslag.

— Vi vet også at konkrete saker og gjennomslag å vise til, gjør det lettere å markedsføre seg og vise at det å engasjere seg bidrar til en positiv endring. Kanskje kan institusjonene bare gi studentdemokratiene flere gjennomslag.

— For usynlige

Ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) stemte 2705 av 41.543 stemmeberettigede ved forrige valg. Det gir en oppslutning på 6,51 prosent.

Amalie Farestvedt er universitetsstyremedlem ved NTNU, og sitter i studentdemokratiets valgstyre. Hun tror dårlig kommunikasjon står for deler av dette.

— Jeg tror litt av problemet er at man ikke klarer å kommunisere godt nok hva studentdemokratiet gjør. En god del av det skjer i kulissene, men å være i media og ta å del i samfunnsdebatten kan øke engasjementet.

Farestvedt tror studentdemokratiet blir for usynlig på den store institusjonen.

— Og det kan være en ganske komplekst system, legger hun til.

— Det gjør at den jevne student ikke helt skjønner hvordan studentdemokratiet kan hjelpe deg og hvordan man kan ta del i det store systemet, fortsetter Farestvedt.

Farestvedt sier at studentdemokratiet jobber med å kommunisere hva de gjør på en enklere måte mot neste valg (1-4. november). Det fokuserer også mer på samarbeid med studentdemokratiene på ulike institusjonsnivåer.

— Vi går sammen og koordinerer om felles promotering og en felles tidslinje for å gjøre det litt lettere for studentene å ta del i valget, sier Farestvedt, og legger til:

— At studentdemokratiet dessverre ikke står sterkt blant studentene her, er en oppgave vi tar seriøst. Ikke bare er det synd, men det er også litt skummelt.

Mange kandidater

Høgskolen i Volda har allerede gjennomført sitt studentvalg denne høsten. Det endte opp med en oppslutning på 5,5 prosent, som studentleder Trond-Fredrik H. Hoddevik opplyser at er rekordlavt - en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2020.

Til gjengjeld hadde de et rekordhøyt antall kandidater som stilte til valg. De hadde 33 kandidater til 22 plasser.

— Totalt sett vedkjenner Studentparlamentet ved Høgskolen i Volda at vi har en innsats å gjøre for å øke oppslutninga, men vi tar det som et positivt signal at såpass mange studenter ønsker å engasjere seg i studentpolitikken og vi for første gang på over fem år hadde en reell konkurranse om å bli valgt inn i Studentparlamentet, skriver Hoddevik til Khrono.