Fortsatt mulighet for streik i LO Stat. I natt går fristen for å stemme ut

Ved midnatt går Norsk Tjenestemannslag (NTL) sin frist for å stemme over forhandlingsresultatet i staten ut, og med det kan det være avgjort om det blir en ny streik eller ikke. Men det er en håndfull men.

— De skal rapportere inn til oss fredag, og så skal resultatet innom styret hos oss før det leveres til Riksmekleren 20. juni. Da vil det også bli offentlig, sier Stein Syrstad, kommunikasjonsansvarlig i LO Stat.

Dersom mer enn to tredjedeler av medlemmene som sorterer inn under LO Stat avgir stemme, er resultatet av avstemningen bindene. For at det skal bli streik kreves da simpelt flertall, altså at over halvparten stemmer mot resultatet i lønnsoppgjøret.

NTL står alene for mer enn to tredjedeler av arbeidstakerne i LO Stat, og har bedt sine medlemmer om å stemme nei.

Dersom færre enn to tredjedeler avlegger stemme, vil resultatet av uravstemningen kun være rådgivende.

Lønnsoppgjøret

NTL ber alle medlemmer stemme nei. Gjør de det, blir det streik

Aldri oppfordret til nei før

— Før resultatet går til Riksmekleren, vil styret i LO Stat ta stilling til den videre håndteringen, og eventuelt bestemme når en streik vil starte og hvem som skal tas ut, dersom resultatet går den veien, sier Syrstad.

— Har det noen gang vært to tredjedels oppslutning i uravstemningen?

— Jeg tror ikke det, men så kan jeg heller ikke huske at vi har vært i en situasjon hvor det største forbundet har anbefalt sine medlemmer å stemme nei. Vi var i streik i 2012, før det var streiken i 1984. I begge tilfellene gikk vi ut i streik etter brudd i meklingen, ikke etter uravstemningen.

NTL bekrefter at de aldri før har bedt sine medlemmer stemme nei i en uravstemning. De tror den debatten og uenigheten som har vært, kan føre til økt oppslutning i år.

— Det har vært et enormt engasjement rundt uravstemningen i år, og vi har jobbet godt for å mobilisere medlemmene til å bruke stemmeretten. Vi håper det gir utslag i enda høyere deltakelse enn vanlig, sier kommunikasjonsrådgiver Oda Grønbekk i fagforeningen.

— Trynetillegg

Årsaken til NTL sin oppfordring om å stemme nei til oppgjøret, er at de mener en for stor andel av lønnsdannelsen vil skje lokalt. I det siste tilbudet fra staten, som LO Stat takket ja til mot NTLs stemmer, var forslaget at 25 prosent av midlene skulle fordeles sentralt, 75 prosent lokalt.

— Våre tillitsvalgte vet at lokale forhandlinger gir mer makt til arbeidsgiver og trynetillegg, sa forbundsleder Kjersti Barsok i en pressemelding i forbindelse med oppfordringen.

Tilbudet fra staten ble sett på som et kompromiss som la seg for tett opp mot Akademikernes og Unios ønsker, i et forsøk på å få de to til å gå med på en felles tariffavtale i staten, i stedet for dagens to.

Akademikerne og Unio har per i dag en egen tariffavtale som sier at hele lønnsveksten skal bestemmes lokalt, en politikk som har ført til mye diskusjon i Khronos spalter etter at de to fagforeningene gikk ut i streik for å få beholde sin egen avtale med 100 prosent lokal lønnsdannelse.

På den ene siden mente Katharina Sass, menig medlem i NTL, at Forskerforbundet og Akademikerne streiket for enda større ulikhet i lønn.

I motsatt ende argumenterte Hugues Verdure og Tord Mjøsund Talmo, begge i toppen på hvert sitt lokallag i Forskerforbundet, med at lokal lønnsdannelse er sentralt for at også offentlig sektor skal ha konkurransedyktige vilkår, herunder lønn, sammenlignet med det private.