Forstår helsestudentene. Lover løsninger på de fleste problemer.

Sykepleiestudenter landet rundt har så langt hatt langt flere spørsmål enn de har fått svar. Men det skal komme løsninger.

Randi Skår er dekan ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hun leder også Universitets- og høgskolerådets (UHR) strategiske enhet for helse og sosial.

Hun er kontaktperson for universiteter og høgskoler i et nylig opprettet knutepunkt mellom utdanningsinstitusjonene, kommuner (ved KS) og helseforetakene.

Helse- og sosialfagutdanningene over hele landet møter nå de akutte behovene for personell innen helsetjenestene. Det handler om helse– og sosialfagstudenter som blir bedt om å bidra inn i helsevesenet. Og det handler om sykepleie- og vernepleiestudenter som mister praksis grunnet koronakrisen eller får praksisen snudd opp ned.

Det handler også om masterstudenter som må avbryte utdanningen for å bidra i den nasjonale dugnaden. Og det handler om studenter som ikke har tid til både å skrive bacheloroppgave og jobbe fulltid for å avhjelpe i koronakrisen.

Spagat for både studenter og utdanning

Både studentene og utdanningen føler at de står i en spagat: De skal bidra for å løse den nasjonale krisen, samtidig er alle opptatt av at studentene skal og må få fullført utdanningen sin med god nok kvalitet.

— Vi har stor forståelse for at studentene er urolige og frustrerte. Det jeg kan love dem er at vi skal løse utfordringer som dukker opp, noen av spørsmålene kan avklares raskt, andre vil det at litt lengre tid å svare på, sier Skår.

Den vanlige praksisen er flere steder stoppet og skal erstattes av alternative løsninger. Skår og hennes partnere i knutepunktet er satt til å løfte felles problemstillinger og utfordringer til Kunnskapsdepartementet og/eller Helse- og omsorgsdepartementet som ikke lar seg løse lokalt.

Lover løsninger på de aller fleste utfordringene

— Statsråd Henrik Asheim har blant annet vært ute og sagt at bacheloroppgavene må leveres?

— Dette skal vi også finne en løsning på. Vi skal opprettholde kvalitet og vi skal sikre at studentene våre lærer det de skal og får den kompetansen de trenger. Når det gjelder disse oppgavene er det jo slik at noen leverer sin oppgave rundt påsketider. Vi skal og kan klare å tenke alternativt nå. Det er jo nettopp sisteårs studentene våre som er spesielt ønsket og etterspurt, sammen med masterkandidater og studenter som tar et videregående tilbud, sier Skår.

Hun trekker fram at mange studenter kommer til å være sårt tiltrengte og et meget verdifullt tilskudd til helsevesenet i de nærmeste uker og måneder.

— Jeg er veldig trygg på at vi skal finne gode løsninger for alle studentene, men vi må kartlegge både den kompetansen de nå tilegner seg, men også den kompetansen de ikke får, som vi må sørge for at de får tilegnet seg etterhvert, sier Skår.

Endringer fra dag til dag

Skår legger vekt på at disse sakene utvikler seg fra dag til dag. Det var egentlig først sist fredag i møtet mellom forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og rektorene at problemene rundt praksis kontra det å bidra i beredskap og en nasjonal dugnad ble adressert.

— Vi ønsker at studentene skal bidra i den dugnaden vi står overfor, men vi ønsker at vi skal opptre noenlunde likt over hele landet og i alle utdanningene. Vi vil gi alle studenter uansett hvilken høgskole eller universitet de går på like rammevilkår. I tillegg har vi fokus på at denne krisen ikke kommer til å være over på kort tid. Vi må sikre at vi får utdannet det helse- og sosialfaglige personellet vi trenger, i måneder og år framover, vektlegger en alvorstynget Skår.

OsloMet tidlig ute

Midt i denne uken ble det klart at OsloMet avlyste resterende praksis for helsevitenskapstudenter dette semesteret. Og de åpnet for å godkjenne annen jobb i helsevesenet som praksis.

Avlysningen gjelder for alle bachelorstudenter ved Fakultet for helsevitenskap, som blant annet inkluderer sykepleiestudier.

Det var NTB om først meldte dette.

Fakultet for helsevitenskap på OsloMet skriver på sine hjemmesider at de jobber med å finne alternative løsninger for tilrettelagt praksis for ulike grupper av studenter, og de legger til at et nettskjema skal brukes for å innhente informasjon om studentenes nåværende situasjon.

— De som allerede har et arbeidsforhold i helsevesenet bistår arbeidsgiver med innsats der. Av hensyn til smitterisiko er det viktig at du som student kun forholder deg til ett praksissted. Vi jobber for å finne løsninger som gjør at arbeid i helsetjenesten kan gjelde som praksis. Minimum 150 arbeidstimer må dokumenteres/attesteres av arbeidsgiver, heter det i meldingen fra OsloMet.

De presiserer også at for de som ikke har et arbeidsforhold i helsetjenesten, og som har anledning til å gjennomføre praksis, vil man legge til rette for at studentene kan kobles til et arbeidssted. For noen vil dette være opprinnelig planlagt praksissted.

— For de som ikke kan gå ut i praksis, vil utdanningen lage et alternativt opplegg, skriver OsloMet.

Beredskapslistene

En av oppgavene institusjonene fikk av statsråden var å kartlegge helsekompetanse blant ansatte og studenter. Oversikten skulle leveres senest onsdag klokken 12.

Nå jobber helsedirektoratet med å få oversikt etter at høgskoler og universiteter har lagt planer.

— Hvordan skal vi sikre at studentene både får fullført studiene samtidig som de bidrar i beredskap. Tidlig denne uken ble det klart for oss alle at for de som ikke allerede var ute i praksis måtte denne avlyses slik den var planlagt. Innsatsen i helsevesenet, nå i beredskap, vil fungere som alternativ praksis og vil bli godkjent, sier Skår.

Skår trekker fram at helsevesenet selv normalt bidrar i praksisutdanningen, men at de nå ikke har kapasitet til å opprettholde denne funksjonen. Det er derfor svært viktig at utdanningene utarbeider løsninger for veiledning og oppfølging som kan kombineres med en beredskapsstilling.

— Vi har jo en del studenter som allerede har et tilsettingsforhold. Det er deltidstudenter, en rekke masterstudenter og studenter i videreutdanning. Mange av disse studentene har fått stipend og permisjon fra sine arbeidsgivere, for å ta denne utdanningen. Det er ingen tvil om at alle disse studentene vil få mulighet til å ta opp igjen dette kompetanseløpet når krisen er over, understreker Skår.

— Så masterstudenter som er ute i utdanning i permisjon kan regne med at de kan ta opp igjen utdanningens senere?

— Ja, det er helt klart, ingen må være redd for at ikke det blir mulig, sier Skår.

— Vernepleiestudenter er viktige

Skår er opptatt av å trekke fram at det også kommer til å være et stort behov for vernepleiere og andre helse- og sosialfaglige yrker, det er ikke bare sykepleiestudenter som er etterspurt i disse krisetidene.

— Vi må også sikre at de studentene som ikke har like intensiv praksisutdanning blir like godt ivaretatt, sier Skår.

Randi Skår trekker fram et helt annet moment de også må tenke på.

— Vi er også veldig opptatt av at vi må klare å få studentene gjennom utdanningene nå. Det må rett og slett ikke hope seg opp et helt kull med studenter som skal ut i praksis, slik at vi eksempelvis neste år får dobbelt opp med studenter som skal ha praksisplass. Det klarer vi faktisk ikke å håndtere, understreker Skår.

Mange ulike problemer

Skår sier videre at de aktuelle studentene står i mange ulike problemstillinger.

— Her i vest har vi eksempelvis studenter som har praksis andre steder enn sin bopel. De må betale for en hybel de ikke kan bruke. Andre studenter har små barn som verken har barnehage eller skole å gå til i disse dager. Vi må finne løsninger på de akutte økonomiske utfordringene, trekker Skår fram.

Annonserte endringer sist onsdag

Sist onsdag annonserte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) en rekke endringer for praksis.

Departementet trekker i en pressemelding fram at utbruddet av koronaviruset gjør det vanskelig for en del studenter å få gjennomført praksisperioden sin som planlagt.

Det påpekes at noen praksissteder nå har stengt på grunn av smittefare, som for eksempel barnehager og skoler. I tillegg er det mangel på kapasitet til å ta inn og følge opp praksisstudenter som opprinnelig planlagt.

— Regelendringen er viktig for de studentene det gjelder, men det er også viktig for at samfunnet vårt skal gå rundt. Barnehager, skoler, sykehus og sykehjem trenger tilgang på flinke folk med fullført utdanning. Vi kan ikke havne i en situasjon der studenter som trenger praksis ikke får fullført og kommet seg ut i jobb, sier Asheim i pressemeldingen.

Den midlertidige endringen gjelder for de utdanningene som er regulert gjennom rammeplaner eller nasjonale retningslinjer, som for eksempel sykepleierutdanningene og lærerutdanningene.

Større fleksibilitet

Det er opp til utdanningsinstitusjonene å bruke den fleksibiliteten de får gjennom regelendringen til å finne gode løsninger på både undervisning og praksis for sine studenter.

– På møter jeg har hatt med rektorene og studentene har de etterlyst denne oppmykningen vi gjør nå slik at de får større handlingsrom til å finne gode løsninger. Jeg vet at de allerede jobber på spreng for å tilrettelegge best mulig, og jeg håper denne endringen kan bidra til at arbeidet blir litt enklere, beskriver Asheim.

Alle universitetene og høgskolene er bedt om å oppnevne en person som skal ha kontakt med helsemyndighetene. De skal lage en oversikt med kontaktopplysninger til alle studenter og ansatte ved institusjonen som kan fungere som reservepersonell.

– Jeg vet at det er mange studenter som ønsker å bidra under denne ekstraordinære situasjonen vi er i. Det er forbilledlig. Vi har bedt universitetene og høgskolene ha god dialog med arbeidsgiveren der studentene er, heter det fra Asheim i pressemeldingen.