I forrige uke hadde Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien en interpellasjon i Stortinget om den nye lærermasteren. Foto: Senterpartiet
I forrige uke hadde Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien en interpellasjon i Stortinget om den nye lærermasteren. Foto: Senterpartiet

Bekymret for ny lærermaster

Senterpartiet er bekymret for innholdet i rammeplanen for den nye lærermasteren.

Publisert   Sist oppdatert

Stortingsrepresentant for Senterpartiet og andre nestleder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Anne Tingelstad Wøien, er bekymret for at både pedagogikkfaget og de praktisk-estetiske fagene kommer tapende ut når Kunnskapsdepartementet konkluderer om den nye lærermasteren.

— Lærerutdanning for framtidas skole skal nå formes. Pedagogikkfaget er hovedkilden til forskningsbasert kunnskap om skole og læring. Derfor er det avgjørende at faget ikke blir svekket i fremtidens lærerutdanning, sier Wøien.

Trekker forslag om «profesjonsfag»

Forskriften som skal definere den nye rammeplanen er rett rundt hjørnet. Forskriften var på høring til 1. april og Khronos gjennomgang av høringsuttalelsene viste blant annet at regjeringen får mye pepper for forslag om «profesjonsfag» og RLE-modul.

Wøien forteller til Khrono at hun fremmet en interpellasjon om lærermasteren fordi hun er bekymret for innholdet i den forskriften regjeringen er i ferd med å lande, og hun ønsket at saken skulle drøftes også i Stortinget.

— Jeg synes vi fikk en god debatt, og kunnskapsministeren annonserte selv at han hadde en nyhet til Stortinget. Nemlig at departementet likevel går bort fra å døpe om pedagogikk og elevkunnskap (PEL) til profesjonsfag, forteller Wøien.

Departementet foreslo å kalle det gamle faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) for «profesjonsfag». På dette punktet fikk departementet mest direkte motbør i høringen.

Blant de som sa nei er det mange av landets sentrale lærerutdannere som NTNU, HiOA, Høgskolen i Sørøst-Norge, Høgskolen i Østfold og Høgskulen i Volda, for å nevne noen. 

Vil ha master i pedagogikk

I forslaget til ny rammeplan foreslås det at det kun er i fagene norsk, matematikk og engelsk at studenter kan ta master. Wøien mener at også at man også burde kunne ta master med utgangspunkt i pedagogikk og spesialpedagogikk.

— Ikke minst vil det være viktig å kunne skrive master i relasjon til pedagogikkfaget eller spesialundervisningsfeltet. Med det sterke fokuset som har vært på lærerens rolle i klasserommet som leder vil det være helt merkelig om dette ikke skulle bli mulig, sier Wøien.

— Ikke glem praktisk-estetiske fag

Stortingsrepresentanten for Senterpartiet har lenge vært en ivrig forkjemper for de praktisk-estetiske fagenes stilling i skolen. Wøien mener alle lærerstudenter bør ha et praktisk-estetisk fag som en del av sin grunnutdanning.

— I 2014 hadde nesten 70 prosent av lærere under 30 år som underviser i dette faget i grunnskolen ikke et eneste studiepoeng i faget. I 2005 var tallet 50 prosent. Slik kan det ikke være. Jeg har derfor bedt statsråden om å legge inn et praktisk-estetisk fag som obligatorisk i den nye lærerutdanninga, sier Wøien.

Smalere utdanning

Wøien mener vi beveger oss mot et mer faglærerbasert system der fagene ses mer uavhengig av hverandre, stikk i strid med anbefalingene fra Ludvigsenutvalget, som peker på at i framtidas skole må også det skapende og kreative vektlegges tyngre enn i dag.

— Jeg frykter at vi at vi går mot en smalere lærerutdanning, og med det får vi også en smalere skole. Det er verken framtidas elever eller lærere tjent med, sier Wøien.

Lager lærermaster i blinde

Ute på høgskolene jobber de nå på spreng med søknadene for sine nye tilbud på lærermaster som studentene kan søke på våren 2017. Noen høgskoler må søke NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om alle mastertilbudene de skal ha, mens andre bare må søke om noen fagområder. Dette gjelder den private NLA Høgskolen og høgskolene i Volda, Sogn og Fjordane, Stord/Haugesund og Østfold samt Samisk høgskole. 

Denne uka blir det trolig klart om Sogn og Fjordane og Stord/Haugesund fusjonerer med Høgskolen i Bergen.

Bergen har fått fullmakt til å etablere sine egne lærermastere, hvorvidt dette da også vil gjelde utdanningstilbudene lokalt i Stord/Haugesund og i Sogndal er ikke Khrono kjent med om er avklart eller ikke.

Må søke innen 15. september

Felles for alle som må søke er at de må levere søknaden innen 15. september, men i øyeblikket har de hverken rammeplan fra departementet eller retningslinjer fra Nasjonalt råd for lærerutdanningen.

Retningslinjer for den nye lærermasteren blir vedtatt 1. september av Nasjonalt råd for lærerutdanningen (NRLU), mens forskriften om rammeplan altså er ventet med det aller første.

I april ble det klart at høgskolene i Bergen, Oslo og Akershus, Hedmark og Sørøst-Norge likevel ikke behøver å søke om godkjenning av noen av sine mastertilbud. I brevet der dette gjøres klart poengterer NOKUT at alle lærermasterene, også de som instusjonene har opprette selv, vil bli underlagt tilsyn ganske raskt etter igangsettingen av studietilbudene.

— Tidspresset er verst

— Det som gjør arbeidet vanskelig er jo tidsaspektet for de som må søke akkreditering av nye lærermastere for å kunne tilby utdanningen fra høsten 2017, sier Elaine Munthe (bildet under).

Munthe er leder for NRLU og vi treffer henne rett etter at NRLU har avsluttet et tre dagers langt møte med seminar på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Framdriften i arbeidet vårt er god. Det er verdt å merke seg at retningslinjene som kommer 1. september skal være retningsgivende og at det vil være rom for lokale tilpasninger. Retningslinjene vi vedtar 1. september vil heller ikke være hugget i stein, og det vil pågår et kontinuerlig arbeid med utviklingen, forklarer Munthe.

— Hvordan er stemningen blant lærerutdannerne nå?

— Den er forsåvidt god, men lederne på de institusjonene som nå skriver søknad uten å ha hverken forskrift eller retningslinjer foran seg, føler nok et ganske hardt press, sier Munthe.