Røttingen får internasjonale råd for å bedre forskningen i Norge
Tverrfaglighet. Et internasjonalt råd vil ha bedre satsing på tverrfaglighet i Norge. Forskningsrådet inviterer kunnskapssektoren til rundebordskonferanse på temaet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
International Advisory Board (IAB) er et nytt, internasjonalt og uavhengig rådgivende styre bestående av internasjonale forsknings- og innovasjonseksperter som er utnevnt av Forskningsrådet for å gi råd om norsk forskning og innovasjonspolitikk. Det nye rådgivningsutvalget har nå kommet med sine første anbefalinger, og temaet er tverrfaglighet.
— International Advisory Board er et verktøy for at forsknings-Norge skal bli enda bedre, sier administrerende direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen.
Det nye internasjonale utvalget ledes av Georg von Krogh, som er professor ved ETH Zürich.
Anbefaler flere grep for tverrfaglighet
Utvalget anbefaler at det tas aktive grep for å legge bedre til rette for tverrfaglig forskning i Norge.
— Det gjøres mye bra på tverrfaglighet i dag. Dette viser også denne rapporten. Samtidig kommer de med noen tydelige og nyttige anbefalinger som vi absolutt skal ta med oss i det videre arbeidet, sier John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet.
Forskningsrådet må sørge for at den forskningen verden virkelig trenger er den forskningen som faktisk blir finansiert - forskning viser at jo mer tverrfaglige søknadene er jo mindre sjanse har de til å få penger.
Han trekker fram at tverrfaglighet nå er viktigere for kunnskapssektoren enn noen gang tidligere.
— Kunnskapssektoren er helt sentral for å løse mange av de samfunnsutfordringer vi står overfor. Og mange av disse utfordringene må løses ved at ulike fagområder utfordrer hverandre og jobber sammen i tverrfaglige team, understreker Røttingen.
Utvalget peker i sin rapport på tre hovedområder hvor det er behov for tiltak: forskningsvurdering og finansiering; utdanning og karriere; og institusjoner og kulturer. Forskningsrådet, universitetene og regjeringen utfordres hver på sine områder.
— Det internasjonale rådet peker på viktige utfordringer og endringsbehov. Forskningsrådet vil nå invitere til dialog med sektoren om hvordan disse anbefalingene kan tas videre, sier Røttingen, og forteller til Khrono at han avholder rundebordskonferanse med kunnskapssektoren på temaet 9. april.
Rådene fra utvalget
Utvalget trekker blant annet fram at de mener Norge trenger å tenke hele utdanningssystemet på nytt; det må i større grad må tilpasse seg verden utenfor akademia, med mer problem- eller temabasert læring-
— Universitetene må ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning. Og de må revurdere hvordan de ansetter og forfremmer sine forskere –for mye fokus på vitenskapelig publisering må unngås, skriver Forskningsrådet i en oppsummering,
Og ett tredje punkt er:
— Forskningsrådet må sørge for at den forskningen verden virkelig trenger er den forskningen som faktisk blir finansiert - forskning viser at jo mer tverrfaglige søknadene er jo mindre sjanse har de til å få penger. Her trengs det tiltak mener utvalget.
— Vridning mot tverrfaglighet internasjonalt
Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, trekker fram at man generelt ser en vridning mot tverrfaglige problemstillinger i internasjonal forskning.
Faglig utvikling og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene.
— Faglig utvikling og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene. Denne utviklingen vil fortsette og insentiver via gode utlysninger vil først og fremst påvirke hastigheten for denne utviklingen. For UiO er det likevel viktig å understreke at tverrfaglighet må være basert på dyp disiplinkunnskap, sier Stølen, men legger til:
— Dette er UiOs utgangspunkt, men det er viktig at vi har med oss at universiteter, høgskoler og institutter kan og skal ha ulik tilnærming til faglig utvikling, også på tverrfaglighet.
Stølen er litt usikker på om det lett pessimistiske bildet som det internasjonale rådet til Forskningsrådet tegner av norsk tverrfaglighet faktisk stemmer, og han vil gjerne se litt nøyere på tallgrunnlaget, selv om han mener tverrfaglig forskning er et viktig tema i UiOs arbeid med ny strategi.
— Vi har bare på UiO svært mange gode eksempler på tverrfaglige samarbeid og prosjekter, som har pågått over lang tid, sier Stølen.
Tre satsingsområder
Stølen trekker fram at det er utviklet tre store strategiske og tverrfaglige satsinger ved UiO.
UiO:Energi, UiO:Norden og UiO: Livsvitenskap.
Stølen forteller om prosjektene:
Formålet med UiO:Energi er å utvikle og formidle kunnskap for omstilling til bærekraftige energisystemer og bærekraftige samfunn og å sikre alle tilgang til energi som er ren, rimelig, sikker og sosialt rettferdig.
Når det gjelder UiO:Norden løper det ut fra et initiativ forankret i humaniora og samfunnsvitenskap med mål samle forskere med gode prosjekter fra flere fagfelt innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og naturvitenskap som søker å fremskaffe ny viten om det nordiske i en internasjonal kontekst.
Finansierer åtte nye tverrfaglige satsinger
UiO:Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning; rekruttere, utdanne og utvikle talenter; og fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse. UiO:Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne.
UiO:Livsvitenskap skal finansiere åtte nye konvergensmiljø i perioden 2019–2023.
— Vi er sikre på at denne tverrfaglige tilnærmingen vil bidra til ny innsikt, nye løsninger og på lang sikt økt verdiskapning, sier direktør for UiO:Livsvitenskap Carl Henrik Gørbitz, i en nettsak på uio.no.
De åtte konvergensmiljøene får til sammen 29 stipendiat- og postdoktorstillinger samt driftsmidler, til sammen rundt 100 millioner kroner over fire år.
— Krevende med tverrfaglighet
Magnus Gulbrandsen er professor på Senter for teknologi, innovasjon og kultur på det Samfunnsvitenskaplige fakultet på Universitetet i Oslo (UiO).
Han har skrevet kronikk i Forskningspolitikk om utfordringer ved tverrfaglige satsinger.
— Tverrfaglighet er vanskelig i seg selv. Det å kombinere ulike perspektiver og metoder til noe nytt som opprettholder høye krav til metodologisk soliditet og utvikler gode standarder for originalitet, akademisk relevans og formidling, krever betydelig tid, ressurser og kvalifiserte og motiverte fagpersoner, skriver Gulbrandsen.
Han avslutter:
— Å overlate tverrfaglighet til 19-åringers utdanningsvalg eller midlertidige forskningsprosjekter som retter seg mot spesifikke samfunnsutfordringer, vil ikke nødvendigvis gi oss den dynamikken som forskningssystemet behøver. Selv om 19-åringene lar seg begeistre av å forstå forskjellen mellom fysikk, kjemi og biologi, skriver Gulbrandsen.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan Flere må slutte i Norce
I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.
Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.
Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.
— Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.
Camilla Stoltenberg er konsernsjef i Norce. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest





Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!