Vil understøtte mer og bedre tverrfaglighet: John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. Foto: Siri Øverland Eriksen
Vil understøtte mer og bedre tverrfaglighet: John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. Foto: Siri Øverland Eriksen

Røttingen får internasjonale råd for å bedre forskningen i Norge

Tverrfaglighet. Et internasjonalt råd vil ha bedre satsing på tverrfaglighet i Norge. Forskningsrådet inviterer kunnskapssektoren til rundebordskonferanse på temaet.

Publisert   Sist oppdatert

International Advisory Board (IAB) er et nytt, internasjonalt og uavhengig rådgivende styre bestående av internasjonale forsknings- og innovasjonseksperter som er utnevnt av Forskningsrådet for å gi råd om norsk forskning og innovasjonspolitikk. Det nye rådgivningsutvalget har nå kommet med sine første anbefalinger, og temaet er tverrfaglighet.

Fakta

Gir råd til norsk forskning

International Advisory Board (IAB) er et nytt, internasjonalt og uavhengig rådgivende styre bestående av internasjonale forskningseksperter som er utnevnt av Forskningsrådet for å gi råd om norsk forskning og innovasjonspolitikk.

Det nye internasjonale rådgivningsutvalget ledes av Georg von Krogh, som er professor ved ETH Zürich.

Tidligere i vinter ble den første policy-briefen lansert fra dette styret.

Den tar for seg tverrfaglighet.

International Advisory Board er et verktøy for at forsknings-Norge skal bli enda bedre, sier administrerende direktør i Forskingsrådet, John-Arne Røttingen.

Det nye internasjonale utvalget ledes av Georg von Krogh, som er professor ved ETH Zürich.

Anbefaler flere grep for tverrfaglighet

Utvalget anbefaler at det tas aktive grep for å legge bedre til rette for tverrfaglig forskning i Norge.

— Det gjøres mye bra på tverrfaglighet i dag. Dette viser også denne rapporten. Samtidig kommer de med noen tydelige og nyttige anbefalinger som vi absolutt skal ta med oss i det videre arbeidet, sier John-Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet.

Forskningsrådet må sørge for at den forskningen verden virkelig trenger er den forskningen som faktisk blir finansiert - forskning viser at jo mer tverrfaglige søknadene er jo mindre sjanse har de til å få penger.
International Advisory Board
Forskningsrådet

Han trekker fram at tverrfaglighet nå er viktigere for kunnskapssektoren enn noen gang tidligere.

— Kunnskapssektoren er helt sentral for å løse mange av de samfunnsutfordringer vi står overfor. Og mange av disse utfordringene må løses ved at ulike fagområder utfordrer hverandre og jobber sammen i tverrfaglige team, understreker Røttingen.

Utvalget peker i sin rapport på tre hovedområder hvor det er behov for tiltak: forskningsvurdering og finansiering; utdanning og karriere; og institusjoner og kulturer. Forskningsrådet, universitetene og regjeringen utfordres hver på sine områder.

— Det internasjonale rådet peker på viktige utfordringer og endringsbehov. Forskningsrådet vil nå invitere til dialog med sektoren om hvordan disse anbefalingene kan tas videre, sier Røttingen, og forteller til Khrono at han avholder rundebordskonferanse med kunnskapssektoren på temaet 9. april.

Rådene fra utvalget

Utvalget trekker blant annet fram at de mener Norge trenger å tenke hele utdanningssystemet på nytt; det må i større grad må tilpasse seg verden utenfor akademia, med mer problem- eller temabasert læring-

— Universitetene må ta en mer offensiv holdning til etablering og organisering av tverrfaglig forskning og utdanning. Og de må revurdere hvordan de ansetter og forfremmer sine forskere –for mye fokus på vitenskapelig publisering må unngås, skriver Forskningsrådet i en oppsummering,

Og ett tredje punkt er:

— Forskningsrådet må sørge for at den forskningen verden virkelig trenger er den forskningen som faktisk blir finansiert - forskning viser at jo mer tverrfaglige søknadene er jo mindre sjanse har de til å få penger. Her trengs det tiltak mener utvalget.

— Vridning mot tverrfaglighet internasjonalt

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, trekker fram at man generelt ser en vridning mot tverrfaglige problemstillinger i internasjonal forskning.

Faglig utvikling og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene.
Svein Stølen
Rektor, Universitetet i Oslo

— Faglig utvikling og forskningsfronten utfordrer de tradisjonelle faggrensene. Denne utviklingen vil fortsette og insentiver via gode utlysninger vil først og fremst påvirke hastigheten for denne utviklingen. For UiO er det likevel viktig å understreke at tverrfaglighet må være basert på dyp disiplinkunnskap, sier Stølen, men legger til:

— Dette er UiOs utgangspunkt, men det er viktig at vi har med oss at universiteter, høgskoler og institutter kan og skal ha ulik tilnærming til faglig utvikling, også på tverrfaglighet.

Stølen er litt usikker på om det lett pessimistiske bildet som det internasjonale rådet til Forskningsrådet tegner av norsk tverrfaglighet faktisk stemmer, og han vil gjerne se litt nøyere på tallgrunnlaget, selv om han mener tverrfaglig forskning er et viktig tema i UiOs arbeid med ny strategi.

— Vi har bare på UiO svært mange gode eksempler på tverrfaglige samarbeid og prosjekter, som har pågått over lang tid, sier Stølen.

Tre satsingsområder

Stølen trekker fram at det er utviklet tre store strategiske og tverrfaglige satsinger ved UiO.

UiO:Energi, UiO:Norden og UiO: Livsvitenskap.

Stølen forteller om prosjektene:

Formålet med UiO:Energi er å utvikle og formidle kunnskap for omstilling til bærekraftige energisystemer og bærekraftige samfunn og å sikre alle tilgang til energi som er ren, rimelig, sikker og sosialt rettferdig.

Når det gjelder UiO:Norden løper det ut fra et initiativ forankret i humaniora og samfunnsvitenskap med mål samle forskere med gode prosjekter fra flere fagfelt innen humaniora, samfunnsvitenskap, medisin og naturvitenskap som søker å fremskaffe ny viten om det nordiske i en internasjonal kontekst.

Finansierer åtte nye tverrfaglige satsinger

UiO:Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning; rekruttere, utdanne og utvikle talenter; og fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse. UiO:Livsvitenskap er UiOs største satsing noensinne.

UiO:Livsvitenskap skal finansiere åtte nye konvergensmiljø i perioden 2019–2023.

— Vi er sikre på at denne tverrfaglige tilnærmingen vil bidra til ny innsikt, nye løsninger og på lang sikt økt verdiskapning, sier direktør for UiO:Livsvitenskap Carl Henrik Gørbitz, i en nettsak på uio.no.

De åtte konvergensmiljøene får til sammen 29 stipendiat- og postdoktorstillinger samt driftsmidler, til sammen rundt 100 millioner kroner over fire år.

— Krevende med tverrfaglighet

Magnus Gulbrandsen er professor på Senter for teknologi, innovasjon og kultur på det Samfunnsvitenskaplige fakultet på Universitetet i Oslo (UiO).

Han har skrevet kronikk i Forskningspolitikk om utfordringer ved tverrfaglige satsinger.

— Tverrfaglighet er vanskelig i seg selv. Det å kombinere ulike perspektiver og metoder til noe nytt som opprettholder høye krav til metodologisk soliditet og utvikler gode standarder for originalitet, akademisk relevans og formidling, krever betydelig tid, ressurser og kvalifiserte og motiverte fagpersoner, skriver Gulbrandsen.

Han avslutter:

— Å overlate tverrfaglighet til 19-åringers utdanningsvalg eller midlertidige forskningsprosjekter som retter seg mot spesifikke samfunnsutfordringer, vil ikke nødvendigvis gi oss den dynamikken som forskningssystemet behøver. Selv om 19-åringene lar seg begeistre av å forstå forskjellen mellom fysikk, kjemi og biologi, skriver Gulbrandsen.