Bjørn Hvinden, prosjektleder på velferdsinstituttet NOVA, OsloMet, er tross kritikk glad for forskningsetisk grønt lys for sitt prosjekt om arbeidstakere med funksjonsnedsettelse som ikke får jobb. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Bjørn Hvinden, prosjektleder på velferdsinstituttet NOVA, OsloMet, er tross kritikk glad for forskningsetisk grønt lys for sitt prosjekt om arbeidstakere med funksjonsnedsettelse som ikke får jobb. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Glad for grønt lys fra forskningsetisk komite

Forskningsetikk. Prosjektleder Bjørn Hvinden ved OsloMet er glad for at de fikk «go» for prosjektet sitt selv om forskningsetisk komite refser OsloMet for upassende brev.

Publisert   Sist oppdatert

I september 2018 behandlet Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) en henvendelse fra velferdsinstituttet NOVA på OsloMet og prosjektet «HIRE», som er støttet av Forskningsrådet.

Les også: Etikk-komite reagerer sterkt på brev fra OsloMet-rektor Curt Rice

Med henvendelsen fra NOVA fulgte det med et brev undertegnet av rektor på OsloMet, Curt Rice, der han understreker at det er av stor betydning for universitetet at komiteen gir klarsignal for bruk av metoden som NOVA ber om innspill på. Brevet fikk NESH til å se rødt.

Det er verken sosialt eller økonomisk bærekraftig at så mange blir holdt utenfor arbeidsmarkedet, og det er viktig for samfunnet at vi klarer å finne mer og bedre ut av mekanismene bak.
Bjørn Hvinden
Prosjektleder, Nova, OsloMet

«I behandlingen av saken valgte NESH å se bort fra dette brevet fra rektor Rice. NESH understreker overfor OsloMet at komiteen er faglig uavhengig og ikke kan la seg styre av institusjonspolitiske hensyn», skriver NESH i sitt vedtak, der de forøvrig ga grønt lys for de forskningsetiske sidene ved prosjektet til OsloMet.

Se også: Her kan du lese uttalelsen fra NESH

— Leit at brevet overskygger et godt prosjekt

Bjørn Hvinden er prosjektleder for «HIRE», og synes det er leit at det omtalte brevet overskygger at prosjektet som sådan fikk mange gode tilbakemeldinger fra NESH, og at man fikk grønt lys for å benytte de metodene man ville ha vurdert.

— Dette er svært gode nyheter for prosjektet, sier Hvinden.

Han vektlegger at prosjektet handler om å finne mer inngående svar på hvorfor arbeidsgivere på tross av IA-avtaler og andre inkluderingsavtaler fra starten av 2000-tallet ikke har klart å få flere personer med funksjonsnedsettelser i jobb.

— Det er verken sosialt eller økonomisk bærekraftig at så mange blir holdt utenfor arbeidsmarkedet, og det er viktig for samfunnet at vi klarer å finne mer og bedre ut av mekanismene bak. Og i all beskjedenhet synes jeg kanskje NESH skulle gratulere seg selv med å kunne behandle et prosjekt av denne typen som er godt nok dokumentert og argumentert for, med tanke på de metoder vi ønsker å ta i bruk, sier Hvinden.

Ny kunnskap til arbeidsgivere

— Det unike med det aktuelle prosjektet er at det kombinerer flere steg på en helt ny måte. Det første steget belyser i hvilken utstrekning norske arbeidsgivere faktisk foretrekker søkere uten funksjonsnedsettelse framfor søkere med funksjonsnedsettelse som har samme kvalifikasjoner. De etterfølgende stegene vil gi ny kunnskap om hva som skal for at norske arbeidsgivere blir mer åpne for å tilsette personer med søkere med funksjonsnedsettelser. Disse stegene vil f.eks. klargjøre hvilken forskjell det gir om arbeidsgivere får bedre informasjon om hvilke oppgaver personer med funksjonsnedsettelser kan utføre like godt som andre, og om hvilke tilbud om rådgiving og støtte som NAV kan gi ved en eventuell tilrettelegging i arbeidssituasjonen.

Mer ansvar til institusjonene

Bjørn Hvinden trekker også fram et annet element som han mener er relevant for at det vedlagt et brev til henvendelsen om prosjektet til NESH.

— I 2017 fikk Norge en ny forskningsetisk lov der § 5 tydeliggjør og presiserer det ansvaret som forskningsutførende institusjoner har for at «forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer».

— At vi ville ha med en uttalelse fra universitetets ledelse handlet også om at vi ønsket å synliggjøre at universitetets ledelse hadde god innsikt i prosjektet og grunnlaget for at vi har valgt de metodene vi gjør i prosjektet, sier han legger til:

— Dette er element jeg opplever at NESH helt overser i sin saksbehandling.

Men når alt dette er sagt:

— Vi er veldig glad for at NESH har gitt oss grønt lys, og vi ser fram til å komme videre i prosjektet og gå i gang med felteksperimentet, sier Hvinden.

Håper de ikke får flere slike saker

Leder for NESH, Elisabeth Staksrud, har uttalt til fagbladet Forskningsetikk i en artikkel som er gjengitt i Khrono, at hun aldri har vært med på at de har fått et slik brev, og at hun oppfatter det som et utidig forsøk på innblanding i vårt arbeid.

— I mine fem år i NESH har jeg aldri opplevd at noen så tydelig ber komitéen om å ta institusjonspolitiske hensyn i en forskningsetisk vurdering. Det er ikke til å legge skjul på at mange av komitémedlemmene reagerte sterkt, og oppfattet dette som et forsøk på å legge press på NESH, sa hun.

I tillegg uttalte hun også:

— Jeg håper ikke vi får flere slike brev, verken fra OsloMet eller andre.

Vidar Enebakk er sekretariatsleder for NESH. På samme måte som Staksrud understreker han at brevet er veldig spesielt.

— Det er allment akseptert og respektert at NESH er en uavhengig komité. Det er veldig uvanlig at noen forsøker å foregripe og legge føringer på saksbehandlingen, sa han.

— Metoden var forsvarlig - denne gang

Elisabeth Staksrud sier til Khrono at hun ikke har noen kommentarer til selve saksbehandlingen og prosjektet utover det som er har skrevet i uttalelsen til NESH.

— Det jeg kan si at i dette tilfellet – og av de grunnene som blir beskrevet i uttalelsen – så fant vi metoden forskningsetiske forsvarlig og stilte oss positive til prosjektet, sier Staksrud, og hun legger til:

— Generelt kan jeg også si at i vurderingen av denne typen metoder så er ofte den forskningsetiske diskusjonen knyttet til hvorvidt hovedregelen om informert samtykke kan fravikes.

Hun trekker fram at elementer som ofte vurderes er hvorvidt det finnes andre eller bedre metoder som kan gi samme svar og den belastningen som eventuelt påføres informantene.

— Det kan også være andre forskningsetiske problemstillinger og disse vil variere fra prosjekt til prosjekt. Det er dette som gjør at vi i noen tilfeller har sagt stilt oss positive til prosjekter og noen ganger negative, sier NESH-leder Staksrud.