åpen tilgang

Forskningsbok ble lastet ned over 57 000 ganger på ti dager

Forskere ved NMBU stiller spørsmål ved hvordan moderne medisin anvender statistikk. Gjennom en åpen tilgang-bok har flere fått øynene opp for ideene deres.

— Vi mener at andre filosofiske tradisjoner ikke bør avvises helt fra måten vi driver med forskningsbasert praksis, sier Elena Rocca (t.v.). Her med Rani Lill Anjum.
— Vi mener at andre filosofiske tradisjoner ikke bør avvises helt fra måten vi driver med forskningsbasert praksis, sier Elena Rocca (t.v.). Her med Rani Lill Anjum.
Publisert Oppdatert

Saken er nå oppdatert med kommentarer fra Renate Bayaz, kommunikasjonsdirektør for Springer Natures Books&Professional

Da forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) ga ut bok og den ble lastet ned over 57 000 ganger på 10 dager, var de mildt sagt overrasket.

— Vi har rundt 2000 følgere på Twitter, så det kan ikke bare være våre følgere som har lest den, sier Rani Lill Anjum lattermildt.

Det er Rani Lill Anjum, Elena Rocca og Samantha Copeland som er redaktører for forskningsboken, som er publisert åpent på Springer.com — et av de største forskningsforlagene i verden.

Redaktøren ved Springer skal ifølge dem ha kalt dette rekordbra for en bok som kategoriseres innen filosofi.

Boken heter «Rethinking Causality, Complexity and Evidence for the Unique Patient» og er et resultat av mange års forskning, gjennom prosjektet CauseHealth. Prosjektet har fått støtte både fra Forskningsrådet og Verdens Helseorganisasjons Uppsala Monitoring Centre.

En debatt over evidens

— Vi var veldig overrasket, sier Elena Rocca.

— I løpet av to dager hadde 8700 personer lastet ned boken, og så tok det bare av, sier Anjum.

Khrono tok en Zoom-prat med Anjum og Rocca som sammen leder Senter for anvendt vitenskapsfilosofi ved NMBU.

— Hvorfor er interessen så stor for en slik bok?

— Bokens tema er kontroversielt i den forstand at vi stiller spørsmål ved hvordan moderne medisin anvender statistikk, hvordan et eventuelt evidenshierarki skal se ut, hvordan man lager kliniske studier og hva kausalitet er, sier Rani Lill Anjum.

— I tillegg er det en særegenhet ved denne boken at bidragsyterne er en blanding av filosofer, klinikere, medisinske forskere, og pasienter. Dette gjør at vi kan dekke både det teoretiske og det praktiske og sette disse i sammenheng med hverandre på en måte som ikke ville vært mulig i en monofaglig bok eller artikkel, sier Elena Rocca.

Forfatterne ønsker at boken skal være en ressurs for helsepersonell som er interessert i å forstå det filosofiske utgangspunktet for det som skjer i deres daglige praksis.

Basert på en spesifikk type filosofi

— Vi har snakket med klinikere som sier at de fleste av deres pasienter må ekskluderes fra kliniske studier, fordi de faller utenfor normalen. Men hvis alle blir ekskludert, hvor relevant er da resultatene fra slike studier for disse pasientene, spør Rani Lill Anjum.

Når man lager store populasjonsstudier prøver man å lete etter et slags gjennomsnittsmenneske. Anjum, Rocca og forskerne i dette prosjektet utfordrer denne ideen.

I medisinsk forskning er det slik at de som avviker fra normen blir sett på som en avvikende observasjon. Anjum og Rocca argumenterer for at slike avvikende observasjoner heller bør ses som en nøkkel for å utvikle teorier om årsakssammenhenger, som de mener vil gi enda bedre behandling.

Rocca og Anjum er opptatt av at måten man driver denne typen forskning på, faktisk er basert på en bestemt filosofisk tradisjon — en såkalt empirisk tradisjon, med utgangspunkt i filosofien til David Hume. Det finnes andre måter å gjør dette på, mener de.

Gir ikke alle svarene

— Er det ikke litt spesielt å utfordre noe så grunnleggende som evidensbasert medisin?

— Vel, dette paradigmet har vært gjeldende siden begynnelsen av 90-tallet. Det er gode grunner til at det ble sånn. Da hadde leger lenge hatt mye autoritet og autonomi. Man kunne velge behandling etter det man mente var best basert på sin egen kliniske erfaring og kunnskap. Bevegelsen bak evidensbasert medisin hadde som utgangspunkt at alle avgjørelser må være basert på den beste tilgjengelige forskningsbaserte dokumentasjonen. Det er vi alle enige om, sier Elena Rocca og fortsetter:

— Spørsmålet er hva det er. Det vi utfordrer er den empiristiske ideen om at det eneste du vet, er det du kan se og måle. Det er ikke kun det vitenskap gjør. Den vitenskapelige revolusjonen er basert på at man også forklarer det man ser. Det handler både om teori og data. Man må også forklare hvorfor og hvordan noe skjer, sier hun.

Et steg mot drømmen

Ifølge Rocca beveger vi oss derimot nå i en retning der vitenskap i praksis kun er basert på data. Hun mener sofistikerte statistiske verktøy kan være nyttige, men at de ikke gir alle svarene om kausalitet.

— Det er et problem når leger i praksis må nedprioritere den kvalitative evidensen de har lært fra pasienten sin fordi den ikke teller som kausal evidens. Vi mener at andre filosofiske tradisjoner ikke bør avvises helt fra måten vi driver med forskningsbasert praksis, sier Rocca.

Slike tradisjoner prøver forfatterne, sammen med klinikere og pasienter å forklare i boken.

— Hva tenker dere om at ideene deres nå blir spredd for alle vinder?

— Vi er veldig glade. Dette er et steg på vei mot drømmen vår — at denne forskningen etableres mer permanent, sier Elena Rocca.

— Dette prosjektet er tverrfaglig i sin natur. Det har vært et skikkelig lagarbeid. Dette viser at vi har sett noe viktig, og at vi har funnet en god retning, sier Rocca.

Renate Bayaz, kommunikasjonsdirektør for Springer Natures Books&Professional bekrefter i en epost at boken ble lansert 5. juni, og at den genererte 57 000 nedlastninger innen de første ti dagene.

Hun skriver videre at denne boken burde være veldig interessant for helsearbeidere innenfor alt fra fysioterapi til ernæring.

— Studenter og akademikere innenfor områder som filosofi, biomekanikk og bioetikk burde også ha interesse for boken, skriver hun.

Suksess med åpen tilgang

En forklaring på hvorfor boken har blitt så godt lest kan være at den er publisert åpent for alle.

— Åpen tilgang hjelper bøker å nå et så bredt publikum som mulig. Vi vet at ved å velge åpen tilgang kan man få sju ganger så mange nedlastninger, 50 prosent flere siteringer og ti ganger så mange omtaler i snitt, sammenlignet med våre ikke-åpne bøker, skriver Renate Bayaz, kommunikasjonsdirektør for Springer Natures Books&Professional i en epost til Khrono.

Samtidig forteller Bayaz at selv sammenlignet med andre bøker som er åpent tilgjengelig, har denne boken fått spesielt høye nedlastningstall så tidlig etter publisering.

— Dette reflekterer relevansen og verdien av forskningen den kommuniserer, skriver hun.

Prorektor for forskning ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud, har vært blant pådriverne for at offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent.

— Det er viktig at de som søker kunnskap, og beslutningstakere skal ha mulighet til å få tilgang til relevant kunnskap. Hvis dette er en bok som folk ønsker å undersøke og gjøre seg opp en mening om, er det ikke noe som er bedre enn at de kan gå til førstehåndskilden istedenfor å basere seg på annenhåndsinformasjon, sier Ruud til Khrono.

For dem som vil lese selv, finnes boken altså her.