Brexit

Forskningsavtale kan bli offer for brexit-sammenbrudd

Kan spenne bein på britisk deltakelse i Horisont Europa, advarer ekspert.

En brexit-motstander blåser i en fløyte når britenes brexitminister Michael Gove forlater et møte med EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic og EUs forhandlingsleder Michel Barnier (som deltok digitalt) i Brussel mandag denne uka.
En brexit-motstander blåser i en fløyte når britenes brexitminister Michael Gove forlater et møte med EU-kommisjonens visepresident Maros Sefcovic og EUs forhandlingsleder Michel Barnier (som deltok digitalt) i Brussel mandag denne uka.
Publisert

Denne artikkelen er mer enn et år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): Det spisser seg til i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Tirsdag innledet de den niende og siste forhandlingsrunden om en handelsavtale.

Det store spørsmålet som henger over forhandlingene er om de vil makte å komme i havn med en avtale før overgangsperioden går ut ved nyttår.

Fakta

Brexit

  • 23. juni 2016 avholdt Storbritannia folkeavstemningen over EU-medlemskapet. 51,9 prosent stemte for at landet skulle forlate EU, mot 48,1 prosent som stemte for å bli.
  • Denne avstemningen var den andre i rekken siden britene gikk inn i EF i 1973. I en folkeavstemning i 1975 stemte 67 prosent for å bli værende i EF.
  • Etter flere utsettelser forlot Storbritannia EU 31. januar 2020. Da fulgte en overgangsperiode fram til 31. desember, da det skal forhandles mellom partene.

Kilde: Store Norske Leksikon

— De fortsetter med å forhandle, og så lenge de fortsetter er det håp om at ting faller på plass. Men utviklingen de siste ukene har bestemt ikke vært positive, det har ikke bidratt til et bedre klima, sier Thomas Jørgensen til Khrono.

Han legger til:

— Det er jo ikke noe godt forhandlingsklima når den avtalen man inngikk for mindre enn et år siden allerede er brutt.

Kan bli avgjørende for forskning

Jørgensen er brexit-ekspert for European University Association (EUA), som har flere hundre universiteter fra 48 land som medlemmer. Han har fulgt dragkampen på forskningsfeltet tett.

Skal vi tro Jørgensen kan et sammenbrudd i forhandlingene om en handelsavtale bli avgjørende også for samarbeid på forskningsfeltet.

Ifølge Jørgensen tyder rapportene fra forhandlingene på at «det går rimelig godt» med forståelsen rundt hva som skal til for at Storbritannia skal bli en del av EU-programmer som Horisont Europa og Erasmus.

Det er blant de lettere delene av forhandlingene, slik Jørgensen beskriver det.

— Men det går selvsagt mindre godt med de store delene, sier han og peker på et vedtak som ble fattet i det britiske parlamentet tirsdag kveld.

Fakta

Horisont Europa

  • Horisont Europa er EUs program for forskning og innovasjon fra 2021 til 2027. Programmet kan deles i tre «søyler»:
  • Framragende vitenskap: Her videreføres satsninger på banebrytende, nysgjerrighetsdrevet forskning under Det europeiske forskningsrådet (ERC),
  • Globale utfordringar og europeisk industriell konkurransekraft: Her etableres det seks brede klynger som viderefører satsinger på samfunnsutfordringer. De omfatter blant annet områder som helse, smarte byer, landbruk og klima og miljø.
  • Innovativt Europa: I søyle tre, Åpen innovasjon, er den viktigste nysatsingen etableringen av Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) med to hovedvirkemidler: Pathfinder for støtte til utvikling av banebrytende og innovative teknologier med kommersialiseringspotensial, og Accelerator for støtte og garantier til små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for markedsintroduksjon og oppskalering.

Samme dag som den siste forhandlingsrunden ble innledet, sikret den britiske statsministeren Boris Johnson seg tirsdag kveld flertall i det britiske underhuset for et omstridt lovforslag som har forsuret forhandlingene. EU har bedt britene trekke forslaget og advart mot at vil undergrave utmeldingsavtalen de allerede har signert. Loven åpner for at britene kan se vekk fra deler av brexitavtalen og på egen ta avgjørelsen i enkelte spørsmål rundt handelen mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia.

Er ikke sikret deltakelse

Etter at Storbritannia gikk ut av EU har landet fortsatt i det nåværende rammeprogrammet for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Det store spørsmålet har vært om de også skal være med i det neste, Horisont Europa, som går fra nyttår.

Da britene gikk ut av EU ved utgangen av januar, spådde Jørgensen overfor Khrono at det mest sannsynlige utfallet av forhandlingene var at Storbritannia blir fullt ut assosiert, med noe som ligner på de avtalene Norge har.

Så hva nå? Selv om forskningssamarbeidet er blant de lettere delene, betyr det ikke at britisk deltakelse i Horisont Europa og Erasmus er sikret.

— Det er en reell risiko for at det blir offer et større sammenbrudd i forhandlingene, sier Jørgensen.

Politisk vanskelig, men mulig

— Ser du noen mulighet for en avtale om Horisont Europa dersom de ikke får på plass en handelsavtale?

— Det blir veldig vanskelig, spesielt i en situasjon som nå, da det ikke er ser ut til å være særlig tillit mellom partene. Et av hovedpoengene fra EU har dessuten vært at man ikke vil ha noe «cherry picking», man vil ikke ha en rekke selvstendige avtaler som er uavhengige av hverandre, man vil ha en felles ramme for samarbeidet.

Det blir veldig vanskelig, spesielt i en situasjon som nå, da det ikke er ser ut til å være særlig tillit mellom partene.

Thomas Jørgensen, European University Associtation

Selv om det er politisk vanskelig, er det formelt sett ikke umulig, legger han til.

Thomas Jørgensen
Thomas Jørgensen

— I det lovforslaget som ligger der for hvordan Horisont Europa skal fungere, er det ikke noe i veien for at Storbritannia blir assosiert. Det er fullt ut mulig, men politisk blir det vanskelig når man samtidig sier at «vi har ikke tillit til dere fordi dere har brutt den første avtalen» og at man dessuten ikke vil ha «cherry picking».

Er en stormakt innen forskning

Storbritannia er en stormakt på forskningsfeltet. Målt i antallet publiserte artikler er de nummer tre internasjonalt, bak USA og Kina. Som Khrono beskrev rundt brexit er landet den mest aktive deltakeren i EUs rammeprogram. På det tidspunktet studerte mer enn 200.000 studenter fra ulike EU-land i Storbritannia.

Så hva betyr det om forskningsstormakten Storbritannia blir stående utenfor Horisont Europa?

— Du kan ikke ta den dominante parten ut av dette samarbeid og forvente at alt blir som før, sier Jørgensen og fortsetter:

— Du får et mindre sterkt forskningsamarbeid. Samtidig blir det også vanskelig for Storbritannia å gå ut av det største forskningssamarbeidet som finnes. Det er en del ting i Horisont-prosjektene du ikke uten videre kan kopiere på nasjonalt plan, det er utrolig vanskelig å få alle disse tingene til å spille sammen. Om du sier du vil ha et konsortium av fem-seks forskjellige land som arbeider sammen, så er det vanskelig uten et system som setter en politisk ramme for det.

Skal orientere om brexit på EU-toppmøte

Selv om overgangsperioden går ut ved nyttår, er dødlinjen for å komme i havn med forhandlingene satt tidligere. EUs forhandlingsleder Michel Barnier har satt utgangen av oktober som frist, Boris Johnson har på sin side satt fristen til 15. oktober.

Under EU-toppmøtet i Brussel torsdag og fredag denne uka skal Barnier orientere EU-statslederne om framgangen i forhandlingene.

Powered by Labrador CMS