Vil ha færre og bedre søknader

Rektor Curt Rice pusher på for å få flere ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til å skrive søknader om ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Dette er en viktig del av arbeidet for å nå ambisjonen om at HiOA skal bli universitet i god tid før den fireårige rektorperioden til Rice går ut i 2019.

Blant annet har antall søknader om internasjonale forskningsmidler økt, og hittil i år er det sendt inn 15 søknader bare til EUs rammeprogram 2020, sammenlignet med 18 i hele fjor. Det er også sendt inn flere søknader til andre EU-finansierte programmer.

Vil ha antallet ned

I siste møte i fakultetsrådet på Fakultet for samfunnsfag slo dekan Ann-Helén Bay fast at antall søknader om eksterne forskningsmidler som skrives på hennes fakultet skal betydelig ned. Hun sa at hun mener det er feil at alle ansatte som har forskningstid presses til å bruke tiden på å skrive søknader om eksterne forskningsmidler.

— I dag er det slik at alle skal skrive søknader, uavhengig av forutsetninger, selv om mange vet at søknadene aldri vil gå gjennom. For mange svake søknader skader renomméet vårt, sa hun på møtet.

Vil ikke piske alle

Bay sier til Khrono at hun ønsker en mer bevisst holdning til bruk av tid på å skrive søknader om eksterne forskningsmidler.

— Vi skal ha en løpende vurdering av hvordan søknadene våre kan bli bedre og få større tilslag. Vi skal ikke piske alle ansatte til å skrive søknader, men heller la de bruke sin tildelte forskningstid på å heve forskningskompetansen sin, slik at vi etterhvert får større tilslag, sier hun.

Hun understreker at Fakultet for samfunnsfag har hatt en god utvikling når det gjelder ekstern finansiering av forskning, både gjennom egne søknader og ved deltakelse i prosjekter ledet av forskningsinstituttene som er blitt en del av HiOA.

Kan svekke omdømmet

Likevel mener hun at det ikke er riktig å presse alle ansatte med forskningstid til å skrive søknader.

— Vi bør heller lage få, men gode søknader. Det blir feil å sette måltall på antall søknader som skal sendes - det kan gå utover søknadenes kvalitet og relevans og dermed svekke omdømmet vårt, sier hun.

— Det kan hende at vi skal la en del av våre faglig ansatte få sitte i ro og gjennomføre sin forskning, og så vil søknadene komme etterhvert når de er klare, sier hun.

På fakultetsrådsmøtet onsdag sa Bay at hun mener det er riktig å åpne for at enkelte av de faglig ansatte får lov til å konsentrere seg om undervisning, mens andre i perioder bruker mer enn snittet på forskning.

— Universitetsambisjonen tilsier at alle skal strekke seg mot forskning, men det betyr ikke at alle til enhver tid skal drive med dette. Det bør ikke være et krav på individnivå, sa hun.

Framsnakke utdanning

Til Khrono utdyper Bay at hun slett ikke mener at det er noe enten/eller - forskning eller utdanning.

— Det ideelle er at forskningen kan vokse fram organisk med utgangspunkt i utdanningenes kompetansebehov. Forskning og utdanning lar seg forene, og det tror jeg de fleste som forsker også er interessert i. Nå pågår arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i utdanningene, og  i den forbindelse er det viktig å snakke opp utdanning. Det vil ihvertfall jeg gjøre, sier hun.