Løfter fram Sigrun Berg

«Lilla skjerf og fotformsko» er en betegnelse som fortsatt brukes i den politiske debatten, sist i høst da Bellona-leder Frederic Hauge skulle karakterisere folk fra Miljøpartiet De Grønne.

Bak det lilla skjerfet står Sigrun Berg, som er mest kjent for skjerf i ulike farger, men som i tillegg hadde en stor kunstnerisk produksjon og mange store utsmykningsoppdrag.

Sikrer og systematiserer

Nå vil førstelektor Liv Klakegg Dahlin ved Institutt for estetiske fag ved HiOA ha Sigrun Berg frem i lyset igjen. Hun har satt i gang et stort forskningsarbeid, som i første omgang går ut på å sikre og katalogisere materialet etter Sigrun Berg og få det inn i instituttets historiske samling i samarbeid med høgskolelektor Inger Anne Utvåg, som er leder for samlingen. I mars er det så klart for Sigrun Berg-utstilling i instituttets galleri.

— Sigrun Berg hadde en stor og mangfoldig produksjon både som tekstilkunstner og designer, i tillegg til at hun var en sosial entreprenør som sysselsatte et stort antall mennesker på vevstuer og med hjemmeproduksjon rundt i landet, sier Liv Klakegg Dahlin (bildet under).

Kontoret fullt

Hun er selv stor «fan» av Sigrun Berg.

— Hun var veldig god på fargesammensetninger og arbeidene hennes er av svært god kvalitet. Se bare på skjerfene, som er like fine i dag, sier hun.

Kontoret hennes på Institutt for estetikk bugner av skjerf - som kanskje heller kan kalles sjal - i mange fargesjatteringer, gammejakken og busserullen som var populære på 1970-tallet, slips, tepper og ikke minst en sofa trukket i møbelstoff vevd av Sigrun Berg. I et eget rom i kjelleren på instituttet er det enda mye mer.

Noe har hun overtatt etter Sigrun Bergs familie, mens andre ting har hun fått tak i etter å ha hatt annonser på finn.no.

I tillegg til alt som finnes rundt i de tusen hjem i Norge, er en god del av Sigrun Bergs arbeider å finne i offentlige bygg, som for eksempel teppe og tekstiler hun vevde til utsmykning av Håkonshallen i Bergen. Noe er også på Nasjonalmuseet.

Garnet hun brukte var fint ullgarn kjøpt i England, men hun satte også i gang produksjon av spelsaugarn for å få den riktige kvaliteten.

— Dette garnet har så lange fibre at det gir en silkeeffekt. Det tar lang tid å spinne - en måned for en spinner å få ferdig en kilo garn, og til garnet hun trengte til arbeidet i Håkonshallen gikk det med 180 kilo. Det var en stor jobb, sier hun.

Sosialt engasjement

Liv Klakegg Dahlin er opptatt av å få frem Sigrun Bergs sosiale engasjement og gründerrrolle.

— Hun tok et samfunnsansvar og lærte opp mange vevere, blant annet engasjerte hun 30-40 hjemmevevere. På denne måten skapte hun mange arbeidsplasser rundt i landet.

På vevstua, som de fleste årene lå i Damstredet i Oslo, lærte hun opp veverne som jobbet for henne. Hun hadde også en rekke andre lokale leverandører, som for eksempel leverte håndlagde knapper til busserullene.

Sigrun Berg-forskeren har fått midler til forskningsprosjektet av HiOA, men arbeidet er omfattende, og hun må ut og skaffe mer midler.

— Jeg har en femårsplan på dette, og håper å få skrevet en bok også, sier hun.

På denne måten håper hun å få dratt Sigrun Berg frem fra glemselen.

— Dette er en historie om en av de glemte kvinnelige tekstilkunstnerne som virkelig fortjener å bli løftet frem, mener hun.