Det hele startet som et undervisningsopplegg for studentene ved høgskolen. Nå har Gunnar H. Gundersen rundt 300 ulike musefeller i samlingen sin.
Det hele startet som et undervisningsopplegg for studentene ved høgskolen. Nå har Gunnar H. Gundersen rundt 300 ulike musefeller i samlingen sin.

Dr. Musefelle himself

Professor Gundersen har snart 300 musefeller i samlingen sin. Her er hans 10 favorittfeller.

Publisert Oppdatert

Verden er full av musefeller, og det er de ulike konstruksjonene og løsningene som fascinerer professor Gunnar H. Gundersen ved Høgskolen i Oslo og Akershus aller mest.

— Jeg liker at et enkelt og dagligdags objekt som en musefelle kan romme så mange muligheter for diskusjon. Alt fra kulturforskjeller, etikk, materialbruk og ulike måter å kommunisere budskap på, fremhever Gundersen.

Les også:

I alle land

— Dessuten er det interessant at det finnes musefeller i alle land og kulturer, legger han til.

Gundersen forteller at det for eksempel ikke finnes limfeller i Skandinavia:

— Her i Skandinavia skal dyret drepes så hurtig som mulig for å unngå unødvendig lidelse før de dør. I en limfelle derimot sitter musene fast som fluer på et fluepapir og vil lide en langsom død. Dette viser at det er kulturforskjeller når det gjelder måten vi ser på dyrs lidelse.

Ikke noe jåleri

Det hele startet som et undervisningsopplegg for studentene på produktdesign, hvor Gundersen brukte fellene for å synliggjøre muligheter innen design.

— Musefellene har alt, og er en faglig og visuell opplevelse for alle som er opptatt av design, mener han.

— Det er ikke noe jåleri med musefeller. Alt er gjort så enkelt som mulig. Ingenting kommer i veien for konstruksjonene, og dermed blir også konstruksjonene mer transparente og lettere å lese, fremhever Gundersen.

REFERANSER:

Vil du vite mer om design av musefeller? Se artikkelen til Gunnar H. Gundersen (2013): Exploring the design of mousetraps. Design Education - Growing Our Future, side 152-157.

Gundersens ti på topp musefelleliste

Beste navn på musefelle: Musefellen som har fått navnet «007» etter agent James Bond. Den er fra Italia og er en tube med lim.

Vakreste musefelle: En keramikkfelle fra Tunis. Den er juvelen i samlingen og den eneste i keramikk. Modellen er produsert i tusenvis av år og er funnet under arkeologiske utgravinger i Midtøsten. På denne fellen festes åtet med en tråd, og lokket faller ned når musen gnager av tråden. Fellen har luftehull og er beregnet på å fange musen levende. Den er konstruert slik at musen kan slippes ut levende i det fri.

Den mest djevelske musefelle: Den franske fellen med navnet «Lucifer». Her blir musen hengt og kvalt. Den må bite av en tråd for å komme til åtet. Denne tråden holder fellen i spenn. Når musa lykkes i å forsere det som hindrer den å nå åtet, så henger den seg selv.

Morsomste illustrasjon: Denne pakningen for en limfelle fra USA, med illustrasjon av en død mus, er artig. Spesielt fordi det er en nokså makaber felle det er snakk om. Det er mange ulike visuelle fremstillinger av mus i musefelleindustrien. Mange er morsomme, muligens for å «sukre» hva det dreier seg om.

Den mest teknologisk avanserte musefelle: «Victor Multikill», en elektrisk musefelle fra USA. Boksen lyser grønt når den er aktivert og klar til bruk. Med åte i trappen skal musen lures inn i boksen, hvor den dør av elektrisk støt. Etter at jobben er gjort, rulles musen automatisk ned i en uttrekksboks. Totalt skal boksen ha plass til ti mus før den må tømmes, og da vil det lyse gult.

Den mest bisarre musefelle: Engangsfellen «Kill & Seal» fra USA. Den er i og for seg en klassisk Rapp-felle, bare innebygd. Det er flere grunner til at den er bisarr: 
1.    Hvordan den forsegler dyret totalt for å unngå ubehaget knyttet til døden i form av en død mus.
2.    Fordi produsenten her har gjort seg umaken å produsere et såpass avansert objekt i form av produksjonsverktøy.
3.    At den er for engangsbruk. Det går med mye materiale for å lage en egen «likkiste» for hver enkelt mus.
4.    At det er marked for denne fella.

Enkleste design: «Spinning Jenny» (Gundersen har gitt navnet på denne musefellen), kan lages selv av en cola-boks eller en ølboks og en stålpinne. Cola-boksen smøres inn med peanøttsmør. Fellen plasseres vanligvis over en bøtte, som eventuelt fylles med vann.

Den mest skånsomme musefelle: Musefella fra Sverige som er et bur i stål. Musen blir ikke skadet når den fanges. Buret er konstruert slik at musen skal slippes ut levende i det fri etterpå. Ved å se på materialbruken kan man konkludere slik. Selve buret er festet på en sponplate. Dersom man for eksempel forsøker å drepe musen ved å drukne den (som flere musefeller er konstruert for) vil fella gå i oppløsning og bli ødelagt.

Den mest populære musefelle: Den klassiske Rapp-fellen er mest kjent. Musefellen produseres i hele verden, og ble oppfunnet i USA på 1890-tallet. I Norge har den blitt produsert i rundt 80 år. Bøylen gir musen et effektivt slag over nakken slik at den dør momentant.

 

Særeste musefelle: «Ketch-All» fra USA. Denne musefellen har mye avansert mekanikk. Etter at musen er lurt inn i boksen, sluses den inn et kammer og blir deretter slengt med høy fart inn i veggen.

Artikkelen er første gang publisert på vitenogpraksis.no.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS