66 grupper får toppbesøk

— Det var nok litt eplekjekt.

Forskningdirektør Morten Irgens begynte på Høgskolen i Oslo og Akershus i oktober og var ikke riktig klar over hva han gjorde da han sa at han skulle besøke alle forskergruppene på høgskolen. Det viste seg å være nesten 70 av dem.

Men prorektor for forskning, Frode Eika Sandnes, tente på idéen. Han hadde hatt de samme planene selv, og nå er de to - som begge innimellom har rukket å skrive jobbsøknader til jobben som rektor ved HiOA - godt over halvveis på turnéen. I et nokså heseblesende tempo fyker de rundt på høgskolen og får høre hva hver enkelt gruppe forsker på og hva gruppene mener at de trenger for å få til enda mer og bedre forskning.

Ketsjup-sprut

— Det er et sterkt trykk på forskning i organisasjonen nå. Det er som en ketsjupflaske - innholdet samler seg opp før det spruter ut. Om to år er ikke denne høgskolen til å kjenne igjen, lyder  budskapet til Irgens.

Khrono er med radarparet Irgens og Sandnes (bildet over) når de besøker forskningsgruppen HOSP (Helse- og sosialpolitikk) en av gruppene som får besøk av radarparet Irgens og Sandnes. I gruppen er det hele seks professorer, fire førsteamanuenser, en høgskolelektor og fire stipendiater, under ledelse av professor Espen Dahl.

Forskningen deres handler i svært korte trekk om hvordan samfunnet kan forhindre sosial utestengning og fremme sosial inklusjon og deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. To av medlemmene er de anerkjente sosialforskerne Steinar Stjernø og Knut Halvorsen, som begge har gått av med pensjon.

Ikke nok å være superforsker

I møtet med forskergruppen forklarer Morten Irgens bakgrunnen for turnéen.

— Vi skal innunder huden på forskningen som foregår på høgskolen, og som ledere har vi jo påvirkning på policy og ressurser. Forskningen vår har økt, men HiOA er ikke optimalt skrudd sammen for å fremme forskningen. Målet vårt er å gjøre hverdagen enklere for dere. Derfor vil vi høre hva dere mener skal til for at vi skal bli enda bedre, sier han.

Turnékamerat Frode Eika Sandnes legger til at etablering av forskergruppene for et og et halvt til to år siden var et viktig grep for å organisere forskningen ved høgskolen.

— Tidligere var det masse enkeltforskere, men nå kan vi bedre se de store trekkene. I disse gruppene kan seniorene dra de yngre som er tidlig i karrieren. I dag er det ikke nok å være en superforsker som opererer alene, sier han.

Fattigdom og skam

Så får forskerne fortelle hva de holder på med. Professor Ivar Lødemel (bildet under) kjører i gang og forteller om forskningsprosjektet Workfare, der forskerne har sett på hvordan skam reduserer folks mestringsevne og hindrer sosial inklusjon.

Prosjektet har deltakere fra fem land, og Lødemel kan vise til at det resulterte i tre bøker bare i 2014 og en lang rekke vitenskapelige artikler.

Flere prosjekter blir presentert, blant annet et som går ut på å lage en felles nordisk registerdatabase som kombinerer data om helse, trygdebruk, demografi og sosialøkonomisk bakgrunn.

— Opportunity knocks, kommenterer Irgens.

— Det er viktig at vi klarer å kaste oss rundt, og vi hjelper gjerne til med søknader om midler, hvis det bare er viktig nok, sier han.

Uforutsigbar finansiering og for lav egenfinansiering fra høgskolens side er noen av problemene forskerne tar opp med sjefene som er på besøk.

— Noen av de flinkeste folkene der ute gidder ikke å forholde seg til oss fordi vi er for uforutsigbare, kommenterer professor Lødemel.

Skal danse tango

Turnéen må videre, men nå må Irgens operere alene.

Han småløper oppover Pilestredet på vei til neste gruppe. Det blir tid til to striper Kvikklunsj og en telefon for å finne ut hvor han egentlig skal. I et møterom i Falbes gate sitter tre kvinnelige barnehageforskere, en studieleder og en fra administrasjonen og er litt usikre på hva som skal skje.

— Vi skal finne en måte å danse tango på, forklarer Irgens.

Gruppen heter Barnehagelærer; profesjonskvalifisering og utdanningsforskning og ledes av førsteamanuensis Nina Rossholt (til høyre på bildet over). Den har 13 medlemmer, alle er kvinner, og bortsett fra Rossholt er de enten førstelektorer eller høgskolelektorer. Noe av det de forsker på er arbeidsplassbasert barnehageutdanning og arbeidsplassen som læringsarena. Dette har noen av dem presentert på to internasjonale konferanser i 2014. Hva slags ledelse gir gode utdanningsbarnehager, er et av spørsmålene.

Irgens spør hvor overførbar denne forskningen er til andre land, og får vite at det er internasjonal interesse for det som foregår på dette feltet i Norge, blant annet i England, New Zealand, Australia og USA.

Etterpå sier Irgens:

— De burde vært litt flinkere til å skryte av seg selv, for de holder på med veldig interessante ting.

Møte med ungdommen

På forskningsinstituttet NOVAs senter for ungdomsforskning kommer turnékameratene Irgens og Sandnes til et annet, litt yngre miljø. Her er det en gruppe ungdomsforskere som i hovedsak er oppdragsfinansiert og kan vise fram en fin plansje over eksternt finansierte forskningsprosjekter. Det aller største er UngData, som er finansiert over statsbudsjettet og består av data fra store ungdomsundersøkelser som foretas i over 300 av landets kommuner.

Et av temaene er hvordan HiOA kan få nytte av forskningen som foregår på senteret, nå som NOVA er en del av høgskolen. Forskningsleder Helene Aarseth viser til at det foregår en del samarbeid allerede, blant annet om et UngData-verksted, der masterstudenter fra Fakultet for samfunnsfag kan benytte data fra undersøkelsene.

— Vi er også veldig interessert i få inn masterstudenter og doktorgradsstudenter fra HiOA. Det må være gull for begge parter, sier hun.

Det er Morten Irgens enig i og mener HiOA har mye å lære av NOVA.

— Vi vil gjerne bli smittet av dere, og ikke at vi skal smitte dere, sier han.

De to forskningssjefene synes NOVA-forskerne kunne vært mer hårete i sine mål. De har satt opp som mål at de skal være - eller fortsette å være - et nasjonalt senter for ungdomsforskning om fem år.

— Dere er jo det allerede. Dere må tenke større, kanskje bytte ut nasjonalt med nordisk, sier Frode Eika Sandnes.

Finner mye potensiale

På dette tidspunktet hadde de to forskningstoppene besøkt cirka 40 forskergrupper. Og de har fått med seg mye på veien.

— I våre møter med gruppene så langt har vi sett en helt fantastisk samling av unik kompetanse og sprudlende energi. Gruppene er også fascinerende ulike. Flere har siste året brukt antologiskriving som et verktøy for å bringe forskerne og forskningen i gruppen sammen, og vi har sett en rekke bokpublikasjoner som resultat av det, sier Morten Irgens.

Han sier at inntrykkene skal tas med tilbake til arbeidet med å utvikle policy og strategier for forskningen sammen med fakultetene. Et av poengene er også å finne ut hvordan forskningsadministrasjonen kan forbedre sitt tjenestetilbud overfor forskerne.

— Høgskolen er ganske ung som forskningsinstitusjon, og maskineriet er primært rettet mot å drifte behovene på studiesiden.  Men jeg tar ansvar for å se helheten og påvirke de ulike delene av administrasjonen til å støtte FOU-arbeidet bedre, sier han.