Blindheim: Det aller meste av forskningen er ikke relevant

Fra 1. januar slo Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT seg sammen, og Westerdals-studiene har blitt institutter under Høyskolen Kristiania.

Trond Blindheim er rektor fram til 1. august, og har lenge hatt planer om at høgskolen skal bli det første private arbeidslivsuniversitetet.

• Les også: Utvikler Norges første, private universitet

Før han går tilbake til dosentstillingen sin, og Arne Krumsvik tiltrer i rektorjobben, benytter Blindheim anledningen til å forklare det han mener er forskjellen på Høyskolen Kristiania og de offentlige høgskolene og universitetene. Han angriper både tellekantsystemet, forskere og de offentlige høyere utdanningsinstitusjonene.

Rektoren er frustrert over det han mener er mangel på samfunnsnytte i forskningen.

— Forskningsmiljøene bør lese NOU-rapporter(Norsk offentlig utredning, journ.anm), der står det hva samfunnet trenger mer forskning på. Alle sektorer i samfunnet har et departement som er opptatt av forskningsbasert kunnskap. Forskningen bør ha betydning for samfunnet, den bør sette avtrykk i bransjer og være relevant for yrkeslivet, mener han.

Han får motbør fra blant andre Kristian Gundersen, professor på Universitetet i Oslo og tidligere styrerepresentant.

— Kortsiktig relevans er veldig skadelig, og vil føre til at forskning og kunnskapsutvikling kommer til å tørke ut, mener Gundersen.

Sitter på sin «brede rumpe»

Blindheim langer ut mot de offentlige i sektoren.

— På meg virker det som om universitetene er litt mer til for seg selv enn for arbeidslivet og samfunnet, og at forskningspoengene de genererer er det eneste målet for akademisk anerkjennelse, sier Blindheim.

Han mener tellekantsystemet er et problem i så måte.

— Forskningen skal liksom være hellig, en nådegave som ikke trenger å ha relevans eller nytte for bransjen eller samfunnet. De skryter ikke av sine forskningsfunn, men sine forskningspoeng, sier han.

• Les også: Nybø: Sentre for innovasjon må løse flere samfunnsproblemer

— Samfunnet etterspør kunnskap innenfor mange områder. Da bør forskerne stille opp. Forskningen skal være fri og uavhengig av kommersielle interesser, men det betyr ikke at man bare kan sitte på sin brede rumpe og gjøre hva som helst. Universitetene og høgskolene har et viktig samfunnsoppdrag, de er ikke i et kirkeasyl. Hvis jeg var kunnskapsminister ville jeg ha avlivet tellekantsystemet med forskningspoeng og ordningen med anonyme fagfellevurderinger.

Foreslår krav om å søke

— Du kan ha forsket på noe viktig, men hva har du egentlig funnet ut som er så viktig at det bør publiseres internasjonalt? Det er det ingen som spør om. Jeg synes mange forskere slipper litt for billig unna, mener Blindheim.

Han viser til at 7 av 10 norske forskere ikke søker Forskningsrådet om midler i det hele tatt.

— Det betyr at veldig mange forskere er til for seg selv. Når ansatte får frigjort tid til forskning fordi de har en forskerutdannelse, bør det være en selvfølge at de søker om forskningsmidler. Da har du også en garanti for om forskningen er relevant - du får ikke forskningsmidler hvis ikke noen ser nytten av den, at de trenger kunnskapen, resonnerer han.

Blindheim legger ansvaret på forskerne:

— Forskere må sette seg systematisk inn i dokumenter som sier hva det er samfunnet trenger kunnskap om. Det må være mer forpliktende, forskerne slipper som sagt for billig unna.

Han mener det burde være krav til akademisk ansatte om å søke forskningsmidler.

— Når man er ferdig med doktorgraden og skal inn i en akademisk stilling, bør det være et krav fra institusjonen man er ansatt ved at man søker Forskningsrådet eller EU om forskningsmidler. Her bør universitetene og høgskolene bli nådeløse, mener Blindheim.

Tror ikke på kortsiktig nytteforskning

Professor ved institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo og tidligere ansattrepresentant til universitetsstyret, Kristian Gundersen, mener relevans ikke bare kan defineres etter hva samfunnet har behov for i dag.

— Dette blir et spørsmål om hvordan man definerer relevans. Hvis man i fortiden bare skulle sett på det som virket relevant, så ville vi hatt fremragende parafinlamper og roperter, for på et tidspunkt var ikke elektrisitet relevant. DNA-strukturer var tidligere ikke relevant, og det har jo blitt grunnlaget for en bioteknologisk revolusjon, sier Gundersen.

Han er uenig i at forskningen må tilpasse seg hva myndighetene mener trengs.

— Kortsiktig relevans er veldig skadelig, og vil føre til at forskning og kunnskapsutvikling kommer til å tørke ut. Den beste investeringen per krone er i grunnleggende forskning som vil føre til nye funn, ikke kortsiktig nytteforskning.

Forslaget om at universitetene og høgskolene skal være nådeløse med å kreve søknad om midler, har han ikke tro på.

— Hvorfor det? For å skaffe institusjonene de overheadmidler de er stadig mer avhengige av? Det er ikke åpenbart at forskningsprosjekter der midlene sitter løst er verken bedre eller mer relevante enn de som har utspring i nysgjerrige forskeres egne beste ideer. Og hva med samfunnskritisk forskning, er ikke den relevant, spør han.

Skylder på oljen

Rektor Blindheim på Høyskolen Kristiania sier de ønsker å være «bransje- og praksisnære».

— Vi har en langsiktig ambisjon om å bli universitetet, et arbeidslivsuniversitet med nærkontakt med bransjene og yrkene vi utdanner for. Det henger sammen med at alle de offentlige høgskolene nå sluses inn i universitetene og blir borte. De som står igjen er de vitenskapelige nisjehøgskolene, og de store universitetene og universitetsfilialene rundt omkring. Som en flerfaglig høgskole kan vi ikke bli en vitenskapelig nisjehøgskole, men vi kan bygge videre på det vi er, og bli et spennende, privat arbeidslivsuniversitet.

— Sier du nå at all grunnforskning er unødvendig?

— Nei, grunnforskningen er selvsagt viktig, men ikke fortell meg at det er det all ikke-eksternt finansiert forskning handler om. Kanskje ti prosent av den gjør det, eller mindre, sier Blindheim, og fortsetter:

— Alle høyskoler og institutter bør ha en strategi for forskning og kunnskapsutvikling. De bør spørre seg selv om hvilke spor man ønsker forskningen deres skal sette i samfunnet. Det aller meste av forskningen setter ikke setter spor i det hele tatt, den siteres ikke, den kommer ikke i lærebøkene, den skaper ikke debatt og det er selvsagt fordi den ikke er relevant.

Han skylder på oljen og rikdommen som følger med den.

— Jeg tror det har sammenheng med oljeformuen. Norge ble et rikt land på svært kort tid. Vi fikk verdens høyeste økonomiske vekst på 70-tallet, og jappe-tid på 80-tallet. Ikke minst i akademia.

Han trekker fram et eksempel fra universitetet TEC i København.

— Over 1.000 stipendiater og forskere er koplet opp til store, internasjonale forskningsprosjekter som for eksempel skal løse vannforsyningsutfordringene til europeiske byer. Dét er hva jeg mener med nyttig forskning.

Også relevans for forskningsfront

Kenneth Ruud er prorektor for forskning og innovasjon ved UiT Norges arktiske universitet, og nestleder for et SFF (Senter for fremragende forskning). Han reagerer på bruken av relevans-begrepet.

— Relevans når det gjelder bransjenærhet er viktig, men minst like viktig er relevans for forskningsfronten. Dels for å få nødvendige endringer til morgendagens teknologi og kunnskapsutvikling, men også for å ta inn de nyeste strømningene i internasjonal forskning. Jeg tror tidsperspektivet er viktig her. Jeg vil tro at alle forskere som arbeider nær forskningsfronten har en tanke om langsiktig relevans ut over eget fagfelt.

Han er enig med Blindheim om at tellekanter ikke er den beste måten å måle forskning på, men er ikke enig i at helkommersialisering bør være målet.

— Jeg er enig i at tellekantsystemet har oppmuntret til kvantitet framfor kvalitet, men vi kan ikke bare ha fokus på relativt hurtig økning i siteringer og umiddelbar anvendelse i næringsliv og offentlig sektor, han peker også på relevansebegrepet.

— Vi må finne en god balanse mellom de forskningsgjennombrudd som først vil få relevans og anvendelse om 10-20 år og det som har en relevans innen en relativt kort tidshorisont.

Ruud sier det ikke er noen tvil om at tett kobling til næringslivet gir mer arbeidsrelevant utdanning.

— Flere av de gamle universitetene har økte sine koblinger mot næringsliv og offentlig sektor, men dette er bare deler av samfunnsoppdraget vårt. Vi har også ansvar for langsiktig kompetanse som nok i seg selv har et lite nedslagsfelt i store deler av næringslivet, mens som har stor relevans for morgendagen, sier Ruud.

Føler seg avdanket

Når Blindheim om få måneder skal tilbake til dosentstillingen, vet han ikke hva han vil forske på.

— Jeg går tilbake til min dosentstilling, men føler sterkt at jeg må forlenge min faglige livssyklus. Jeg har vært borte fra fagene mine i snart 12 år, så jeg føler meg nokså avdanket. Faglige ferdigheter må holdes ved like, og der er jeg nå, sier han.

Han jobber derimot med en bok.

— Jeg skal ta opp arbeidet med å fullføre en bok jeg holder på med. Den har jeg allerede har fått midler til å skrive.

Han kaller boka en fortelling bygget opp etter Animal Farm av George Orwell. I Cristin er Blindheim for det meste oppført med bøker - og en hel del kronikker og avisinnlegg.

— Jeg har skrevet og vært medforfatter i 16 fagbøker/antologier, sier han, og viser til fartstid i reklame- og mediebransjen, og at han har undervist i 26 år.

— Til sammen har alt dette gitt meg det som heter dosentkompetanse. Et hjerteinfarkt satte bom stopp for doktorgraden som jeg holdt på med på universitetet i Odense for 21 år siden. Det var det helvetes infarktet som gjorde at jeg bestemte meg for å gå den pedagogiske karriereveien i akademia, og hoppe av doktorgraden, sier han.

Vil vokse med fusjoner

Nye Høyskolen Kristiana, som han enn så lenge er rektor for, har økte søkertall siden i fjor, med 9,4 prosent. Blindheim er storfornøyd med det, men sier han på forhånd var redd for å miste søkere etter fusjonen.

— Jeg var redd for at Westerdals ikke skulle komme godt nok frem i markedsføringen, men det gikk over all forventning med en økning på nesten tretti prosent, sier han.

Blindheim sier de vil vokse videre, med flere studier, større klasser - og fusjoner.

— Vi skal vokse organisk på de åpne studiene, vi skal tilby nye studier, vi skal beholde de små nisjestudiene og vi skal vokse gjennom sammenslåinger og oppkjøp av andre private høgskoler.

— Hvilke da?

— Det er strengt hemmelig enn så lenge.