Bli med på gaida tur ombord i eit splitter nytt forskingsskip
FF Dr. Fridtjof Nansen er Norges mest avanserte forskingsskip. Det har kosta 450 millionar kroner og når det reiser frå Norge i mars vil det gå fleire tiår før det kjem tilbake. Her kan du bli med på ein gaida tur ombord.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Dr. Fridtjof Nansen legg ut frå Nykirkekaien i Vågen i Bergen. Denne gongen går turen berre til Os, men snart ligg Afrika og Asia framom baugen til det nyaste og mest moderne norske forskingsfartøyet, skriv På Høyden.
Trykk på punkta i biletet for å sjå video av dei ulike funksjonane!
FF – forskingsfartøy - Dr. Fridtjof Nansen er det viktigaste verktøyet i EAF–Nansenprogrammet, som er finansiert av Norad og Verdas matvareprogram, FAO. Å skaffe forskingsdata slik at ein kan forvalte havressursar forsvarleg er heilt sentralt, samt å utdanne havforskarar lokalt i utviklingsland.
Det nye fartøyet kostar rundt 450 millionar kroner.
Utfordringar på land
Sidan 1975 har forløparane til nye Dr. Fridtjof Nansen gjennomført tokt i meir enn 60 land. Mest i Afrika, men og i Asia og Latin-Amerika.
På brua gjer kaptein Tommy Steffensen seg kjent med det nye fartøyet.
– Dette skipet er mykje større enn det førre, og har mange fleire funksjonar. Og vi kan styre heile båten frå ein PC, fortel Steffensen , som vaks opp blant trålarar og juksamaskiner i Myre i Vesterålen, nokre garnlengder frå Norskehavet. Han blir ein del av det nye mannskapet på båten, men har òg tenestegjort på dei andre norske havforskingsfartøya, som heller søker oppunder drivisen enn ned mot tropene.
– Heime ligg utfordringa i å vere på sjøen. Der nede ligg utfordringane på land, fortel han.
Når havbotnen på 6000 meter
Eit tokt med «doktoren» tek gjerne to til fem veker. På eit tilsvarande tokt i Norskehavet kan forskarane komme over 30-40 artar. Men i tropane kan dei finne 500 forskjellige artar på like lang tid.
Om bord er det seks ulike laboratorium for å studere alt frå plankton til storfisk. Ekkolodda er så nøyaktige at dei kan sjå einskilde fiskeegg. For å unngå turbulens frå skrogsida har Dr. Fridtjof Nansen to senkekjølar, som det er montert instrument på. Desse kan senkast tre meter under skroget, slik at målingane blir gode.
Det er også bygd hangar til forskings-ROV’en Ægir 6000. Den fjernstyrte undervassfarkosten (Remotely Operated Vehicle) kan dykke ned til 6000 meter, og dermed dekke mesteparten av jordoverflata.
Ægir kan til og med ta over styringa av heile morfartøyet: Styringa av Dr. Fridtjof Nansen kan settast opp slik at skipet automatisk følger etter forskings-ROV’en på mange tusen meters djupne.
Trålar og målar
Med trålen hentar dei opp fisk for prøvetaking og bestandsmål. Noko av fisken blir brukt som mat om bord, mens resten blir kverna og ført tilbake til havet.
Langs kysten av Afrika kan fartøyet møte små, opne båtar eller kanoar langt til havs, og dei kan vere umulege å sjå på radar. Difor har Dr. Fridtjof Nansen fått to varmesøkande kamera, slik at dei kan oppdage personar om natta òg.
Nest etter trålen er CTD det mest brukte prøvetakingsutstyret om bord: CTD står for conductivity, temperature og depth, og er ein rund rigg med ulike flasker og måleinstrument. Riggen blir heist ned i vatnet, og tek vassprøver og målingar på ulike djupner.
Lengste bistandsprogram
Bergensaren og havforskaren Gunnar Sætersdal var initiativtakar til Nansen-skipa. Sætersdal var havforskingsdirektør frå 1972 til 1986, og fikk sett i gang forskingstokta.
– Dette er det lengst eksisterande bistandsprogrammet Noreg har hatt, fortel toktleiar Jens-Otto Krakstad.
Toktleiarane har det vitskaplege ansvaret om bord, mens kapteinen rår over eit mannskap på 15 personar.
Sætersdal jobba mykje internasjonalt, mellom anna i Sør-Amerika.
– Han skjønte kor viktig mattryggleik og fiskeri var for desse landa, seier Krakstad.
Fullt utnytta ressursar
Då programmet starta opp var målet å finne nye fiskeressursar for utviklingsland. Men det viste seg etter kvart at dei fleste ressursane allereie var fullt utnytta. Då endra innhaldet seg til å anslå storleiken på ressursane, slik at dei kunne forvaltast godt.
– Norge er det einaste landet som driv fiskeriforsking på denne måten. Kystnasjonane får data vi samlar inn.
Med trimrom, soldekk og internett på lugarane er det ikkje berre forskingsutstyret som har fått ei oppgradering med det nye fartøyet.
Dr. Fridtjof Nansen blir no klargjort og utstyrt i Bergen: Alt må virke når fartøyet er framme i tropane. Etter dåpen i Oslo i mars, kjem fartøyet truleg ikkje tilbake til Norge på mange tiår, når det skal ut av teneste.
I maskinrommet styrar Ove Rune Molvik to 1710 kilowatts dieselgeneratorar, og ein på 1140 kW. Framdrifta sørger to elektromotorar for. Alt er lagd for å vere så stille og vibrasjonsfritt som muleg. Foto: Tor Farstad
Dette skipet er mykje større enn det førre, og har mange fleire funksjonar. Og vi kan styre heile båten frå ein PC.
Tommy Steffensen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!