Forskerjakt på flaggermus

De som forsker på flaggermus snur sommeren på hodet. Det er når mørket faller på de er som mest produktive, akkurat som dyrene de forsker på.

Katrine Eldegard er forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og prosjektleder for SCANDBAT. Et litt annerledes forskningsprosjekt som jobber med å tette kunnskapshull rundt mystiske flaggermus.

Eldegard er utdannet naturforvalter og det er første gang hun jobber med flaggermus. Hovedsamarbeidspartneren hennes på forskningsteamet er biologen Jeroen van der Kooij i Norsk zoologisk forening, som har 30 års erfaring med å jobbe med flaggermus.

I år samarbeider prosjektet også med Clare Yvonne Stawski som er førsteamanuensis og forsker ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). I tillegg deltar masterstudenter ved NMBU og NTNU, samt tidligere masterstudenter som jobber som feltassistenter.

Når kvelden faller på pakker forskerteamet bilene fulle av utstyr og kjører ut på mindre skogsveier. De har allerede undersøkt områder i Nittedal hvor det er mye flaggermus, men er stadig på jakt etter nye flaggermuskolonier som de kan studere. Khrono blir med en Pkveld tidlig i juni. Denne kvelden har de et nytt område i sikte.

Svært mangelfull kunnskap

Katrine Eldegard forteller at universitetsmiljøene og forskningsinstitusjonene i Norge har gjort veldig lite forskning på flaggermus tidligere.

— Flaggermus er en betydelig del av landfaunaen i Norge. Mer enn 20 prosent av pattedyrartene er flaggermus. Vi har til nå observert 13 arter i Norge, og det kan være flere. Fem av dem står på den nasjonale rødlisten over dyr som har risiko for å dø ut, sier hun.

— Hvorfor vet vi så lite om flaggermus i Norge?

— Fordi det er et dyr som er vanskelig å forske på. Vi startet prosjektet for å finne ut mer. For å begynne å nøste, sier hun.

Feltarbeidet foregår i Nittedal om kvelden og natten. Flaggermus er lyssky og trekker seg ofte lenger inn i skogen om sommeren. De lyse sommerkveldene i Norge byr på muligheter som forskere ikke har lenger sør i Europa.

— Her er det faktisk mulig å se dem når vi er ute om natta. Det er en fordel når man skal studere dem. Vi kan se ting som andre ikke kan se i mørket, flyvehøyde for eksempel, sier Eldegard.

Myteomspunnet nyttedyr

Flaggermus er en myteomspunnet dyregruppe som mange kan synes er skumle skapninger. Eldegard syns ikke selv de er skumle, men skjønner at noen kan oppleve dem slik.

— Det er sikkert på grunn av historier om vampyrflaggermus. I tillegg så kan flaggermus kan se litt skumle ut, og hvis du har opplevd at de flakser rundt deg så kan man sikkert føle at det er litt ubehagelig. Men det er ikke noe å være redd for, sier hun.

Hun mener det er viktig å øke kunnskapen om flaggermus og vise hvilken nytte de gjør. På den måten kan folk heller oppleve det som gøy og spennende å møte på flaksende flaggermus en sen sommernatt.

Forskeren forteller at det ikke finnes vampyrflaggermus her til lands, og flaggermusene i Norge er små og insektspisende.

Flaggermusene kan bidra til å gjøre de lange, lyse sommerkveldene triveligere ved å minske bestanden av plagsomme insekter.

— Flaggermus spiser enormt mye av de insektene som folk ikke er så glad i å ha, som mygg og møll. De gjør en slags tjeneste for økosystemet ved å holde populasjonen av det mange opplever som pestorganismer nede, sier hun.

Ny teknologi baner vei for forskningen

Vel fremme begynner teamet å rigge opp utstyret. De har valgt ut et område hvor en litt større skogsti krysses av flere små. På stiene reiser de store nett, på fire og seks meter i bredde.

Bord og stoler settes frem, radiosendere og peileutstyr testes og skjemaene for registrering av flaggermusene åpnes. Blå poser tres på en pinne og stilles håpefullt ved siden av de vidstrakte nettene. Om de får fangst puttes flaggermusene raskt ned i posene, før de tas med bort til bordene for studering og registering. Totalt er de åtte stykker som samarbeider om å få alt klart. Tre andre er ute i feltet og peiler etter flaggermus et annet sted. Stemningen blant teamet er munter.

Ny teknologi har gitt nye muligheter til å forske på flaggermus. I forskningsprosjektet bruker de små radiosendere på flaggermus som viser hvor dyrene blant annet jakter og sover. Senderne kan også vise vei til hvor ynglekoloniene ligger. Arbeidet byr på flere utfordringer.

— Det er mange tekniske utfordringer. Det kan være vanskelig å få fanget dem. Senderen kan falle av. Det er små dyr så vi må ha små sendere og små batterier som varer kort tid, sier Eldegard.

Biologen Jeroen van der Kooij rigger opp et litt annerledes kamerautstyr på området. Han forteller at ettersom teknologien utvikler seg, blir det lettere å forske på flaggermus.

— Vi tar bilder av vingene til flaggermus til for å gjenkjenne dyrene på denne måten. Da slipper vi å ringmerke dem eller sette en transponder på dem. Det er nybrottsarbeid, det er nesten ingen som har jobbet på den måten før, sier han.

Flaggermus yngler om sommeren

I år forsker prosjektet på yngleperioden som foregår om sommeren. Hunnene får som regel en unge hver om sommeren.

— Vi ser på ynglekolonier hvor hunnene klumper seg sammen og føder barna. Vi tar utgangspunkt i slike ynglekolonier for to arter, nemlig skjeggflaggermus og skogflaggermus. De ser veldig like ut, men er ikke i nær slekt med hverandre. Vi vet lite om hvor forskjellige eller like de oppfører seg, sier Eldegard.

Hun forteller at de to artene er så like at de kan være vanskelig å skille når man holder dem i hånda.

I fjor så forskningsprosjektet nærmere på hvor flaggermusene overvintrer.

Eldegard forteller at flaggermus ofte kan overvintre i gruver, steinrøys, hule trær, bygninger og andre konstruksjoner, men det varierer mellom arter og områder.

— Dette med overvintringsplasser er et av de store mysteriene. I fjor forsøkte vi å sette på radiosendere for å se hvor det ble av flaggermusene om høsten, men de forsvinner veldig fort. Vi er usikre på om det er fordi de reiser langt eller om de kryper ned på plasser som er utilgjengelige for radiosignalene, sier hun.

En sårbar gruppe

Forskeren mener at vi antakelig burde ta grep for å forhindre at flaggermusarter dør ut, men problemet er den store kunnskapsmangelen.

— Noen arter er sjeldne fordi de ligger på det som er de naturlige yttergrensene for en art, men hvem som er truet på grunn av menneskelig aktivitet kan være vanskelig å vite, sier hun.

Flaggermus lever som en sårbar gruppe fordi de klumper seg sammen i stedet for å være spredt ut over alt. Dermed har det stor innvirkning på hele populasjonen om et sted hvor de lever blir ødelagt. Samtidig mener Eldegard at menneskelig aktivitet kan være til hjelp for dyrene.

— Husene våre er en fordel hvis det er slik at de kan gå inn og være i varmen, sier hun.

Hun forteller at om flaggermusene skulle forsvinne, så ville vi fått mye mer insektplage.

Ventetid

Ute i feltet begynner det å bli skumring, alt av utstyr er på plass og det er ventetid. Teamet forteller at flaggermus er lyssky og de gjerne ikke dukker opp før etter elleve på kvelden.

Når klokka nærmer seg tolv ser SCANDBAT endelig en flaggermus fly over området. Den flyr høyt over tre toppene, og langt unna nettene. Radiosenderne plukker ikke opp noe aktivitet og nettene forblir tomme.

Ikke alle kvelder gir fangst, men det er også en del av spenningen.

Gøy forskning

Eldegard skal ha en litt sommerferie fra prosjektet, men hun er fortsatt «on-call» gjennom ferien.

— Jobb, livsstil og ferie overlapper mye for oss som jobber med feltarbeid i biologi. Det er mye som skjer på sommerstid. Det er vanskeligere å studere flaggermus på vinteren, så da blir det gjerne på denne tiden, forteller hun.

Eldegard syns forskningen er både gøy og nervepirrende.

— Man håper på det beste, men mye kan gå galt. Det er veldig gøy når ting funker og når vi finner ut nye ting, sier hun.

Det er flere aspekter ved flaggermusenes liv som forskeren ønsker å forske mer på.

— Jeg syns det er spennende med økosystemtjenester og hva de bidrar med i for eksempel et kulturlandskap. Det er også interessant å se hvordan kraftlinjer påvirker habitatet til flaggermus, sier hun.

Eldegard forteller at internasjonale studier viser at vindkraftanlegg tar livet av mange flaggermus. Dette er noe som Miljødirektoratet ønsker mer kunnskap om i Norge.

— Det er en bekymring. Når det er høring om nye vindkraftanlegg så vet man ikke hvilken betydning det har for flaggermus. Det er potensielt veldig skadelig. Miljødirektoratet skal ha et møte om det i september, hvor vi er invitert, sier hun.

FAKTA

Katrine Eldegard

Stilling: Forsker og seksjonsleder for økologi og naturforvaltning, NMBU

Alder: 46

Født, oppvokst og nåværende bosted: Ås