Sommar i Khrono

— Forskarar bør forske, ikkje skrive søknader om å få forske

— Eg meiner at altfor mykje forskningsmidlar vert førte via Forskningsrådet med sine enorme administrasjonskostnader, seier Katrine Holter.

I kvardagen er Katrine Holter aldri på heimekontor. I ferien nyt ho eit litt lågare tempo mellom anna i Sverige.
I kvardagen er Katrine Holter aldri på heimekontor. I ferien nyt ho eit litt lågare tempo mellom anna i Sverige.
Publisert Oppdatert

— Kva er det viktigaste du har gjort dette studieåret?

Fakta

Sommar i Khrono. I dag: Katrine Holter

Sommar i Khrono. I dag: Katrine Holter

I sommar kan du bli kjend med ulike folk som er knytte til universitets- og høgskuleverda.

Khrono har stilt alle dei same spørsmåla om politikk og kvardag, utfordringar og ferie.

I dag møter du førsteamanuensis i rettsvitenskap Katrine Holter.

  • Holter er førsteamanuensis i rettsvitskap på Politihøgskulen, og står bak podkasten «Rett og Slett», som handlar om rettsstaten vår.

— For et år siden gikk jeg tilbake til akademia etter et opphold i advokatbransjen, og har siden det brukt mye tid på formidling. Det viktigste jeg har gjort er nok å starte fagformidlingspodkasten «Rett og Slett» om rettsstaten vår. Rettsstaten er jo en av bærebjelkene i samfunnet. Uten en god rettsstat har vi heller ikke et velfungerende demokrati. Vi har et godt, men ikke perfekt, rettssystem i Norge. Rettsstaten møter på utfordringer, bl.a. som følge av at den er underfinansiert over tid. Rettshjelpsordningen er sjokkerende svak i et land som tar sikte på å utligne forskjeller.

Politikerne har lenge vist laber interesse for justispolitikk, i alle fall hvis man tenker at justispolitikk skal være noe mer enn diskusjoner om organisering og økte bevilgninger til politiet.

Mange tenker nok at juss er for spesielt interesserte. Jeg er opptatt av at rettsstaten er vår alles. Målet er dels å åpne denne verdenen litt opp slik at flere kan ta del i justispolitiske samtaler. Men også å skape en møteplass for teori og praksis, for jeg tror vi har mye å lære av hverandre.

— Kva er dei største utfordringane på arbeidsplassen din neste studieår?

— På Politihøgskolen er utfordringen at antall studieplasser ikke holdes på et stabilt nivå. Det går opp og ned som en jojo med de konsekvenser det har for bemanningen. Og fagmiljøene blir selvsagt skadelidende når deler av studentgrunnlaget plutselig forsvinner før det så dukker opp igjen helt ut av det blå.

— Kor mykje er du på heimekontor no etter pandemien?

— Så godt som aldri. Det fikk jeg nok av i pandemien. Å ha et levede arbeidsmiljø på jobb er viktig både for trivsel, motivasjon og faglig inspirasjon. Jeg orker ikke flere Teams-møter og logger konsekvent av programmet.

— Kva er dei største utfordringane i akademia framover, slik du ser det?

— Å løsrive seg fra det rådende paradigmet der kvantitet betones sterkere enn kvalitet, og der forskning som er samfunnsnyttig i et kortsiktig perspektiv, heies frem, mens grunnforskning taper terreng. Utfordringen er å overbevise beslutningstakerne om at kunnskap har egenverdi, og at den viktigste forskningen ikke alltid lar seg begrunne så lett i forkant.

— Jeg mener at altfor mye forskningsmidler føres via Forskningsrådet med sine enorme administrasjonskostnader. Forskere bør forske, ikke skriver søknader om å få forske. Nå setter jeg det litt på spissen altså. Men vi trenger mindre byråkratisk styring av forskningen. Og vi trenger mer av den seige og langtekkelige og anstrengende grunnforskningen. Den type forskning som er frustrerende og gjør deg motløs, som får deg til å stille spørsmål ved absolutt alt du trodde på, og som holder deg våken om nettene. For når den type forskning til slutt lander, har man levert noe som står seg over tid og som bringer faget fremover. Motbakkeløp er et forbasket slit, men det gir de beste resultater. Det er jeg hellig overbevist om.

— Kva var det første du ville ha gjort om du var forskings- og høgare utdanningsminister for ein dag?

— Jeg ville omdirigert en god slant av forskningsmidlene som i dag konkurranseutsettes via Forskningsrådet, og sendt dem direkte til de akademiske institusjonene. Forskerne vet best hva det bør forskes på. Da vil konkurransen ivaretas gjennom ansettelsesprosesser. Så mener jeg selvsagt ikke at Forskningsrådet skal legges ned. For all del. Det har en viktig rolle opp mot samfunnsoppdraget. Men inntil jeg blir forsknings- og høyere utdanningsminister, kan forskerne godt vurdere å gå sammen om streik mot hele finansieringssystemet.

— Kva skal du gjera i sommar?

— Når det endelig stilner i telefoner og e-poster, er det bare én ting å gjøre: skrive og forske. Hehe, nei da. Det blir litt ferie og. Jeg startet med en Roma-tur og ukespass på Bergenfest. Nå er jeg i Sverige med familie. Senere blir det bålpanne og båt og vin i havgapet på hytten i Øygarden – som jo er det vakreste sted på jord!

— Kva bør Khrono verte betre til?

— Oi, vanskelig spørsmål. Khrono er god på så mye! Men noen av innsendernes kronikker kunne kanskje vært skåret til litt mer. Vi forskere er kanskje ikke de enkleste å veilede, men dere må være strenge med oss. Vi må komme raskere til poenget!

Intervjuet er gjort via e-post.

Powered by Labrador CMS