UH-sektoren burde ta eierskap til foretaksutredningen, ikke avfeie den

​Noen utfordringer i dagens modell:

Etterskuddsvis finansiering hvor tilskuddet blir beregnet ut fra tidligere års studentantall. Det kan være enkelte år som har lik studentmasse som gir tilnærmet lik finansiering, eller reduksjon av studentmasse et år som gir god økonomi for et annet år. Utfordringen kommer når man i løpet av et år eller to får vesentlig flere studenter og uttellingen for et vesentlig lavere antall studenter blir smurt tynt utover de som begynner. Det går ut over kvalitet i undervisning og kapasitet.

Samarbeid med eksterne er for mange studieprogrammer et uutnyttet potensial og mulighetsrom. Det er et fortrinn å inkludere både private bedrifter og offentlige virksomheter i prosesser som gjelder endringer, opprettelser og nedleggelser av studier. Dette styrker arbeidslivsrelevans og gir nærhet mellom hva arbeidslivet etterspør og hva studienes faktiske innhold er. I en kronikk fra E24 påpeker Elin Hauge at det ikke tar lang tid før man er utdatert, selv om man tar en mastergrad. Dette viser et behov for at utdanninger må være mer spisset opp mot næringslivets enn hva de er i dag. NITO Studentene mener samtidig at slike samarbeid med arbeidslivet må ha som forutsetning at studiene som utvikles er allmennyttige og ikke blir spesialtilpasset kompetansebehovet i en enkelt bedrift.

Midlertidighet og usikre karriereveier er en stor utfordring i dagens modell. NITO Studentene ser ikke at noen av modellene i seg selv vil løse dette. Fokuset bør derfor heller ligge på å endre lovverk, styrke fagforeningenes rolle og skape en kultur for tydelig og god ledelse. Høy kompetanse er viktig å beholde og det er grunn til å tro at vi mister noen av de klokeste og skarpeste hodene på grunn av usikkerheten som råder i dag.

Bygg og infrastruktur er også kritisk for studentenes læringsmiljø og læringspotensial. For få sitteplasser i lesesaler og undervisningsrom i forhold til antallet studenter og dårlig inneklima preger studiehverdagen. Det er ikke en enkel «quick fix» på dette. For noen universiteter gjør lov om verneverdighet at eventuelle oppussingsprosjekter vanskeliggjøres, samtidig som nye bygg ikke blir dimensjonert etter fremtidig behov. Vi tviler på at en ny modell i seg selv vil løse dette, og mener at mye kan løses ved å endre dagens lovverk.

Over 3000 mennesker har signert et opprop om «Nei til foretaksmodell», hvor det henvises til forskning. Mye av den pågående debatten har tilsynelatende skapt en konsensus om at det eneste riktige er å være imot selve foretaksmodellen, men også selve utredningsprosessen i seg selv. Dette gjør at jeg selv blir mer nysgjerrig, hva sier rapporten fra 2017 som det henvises til i oppropet?

Den trekker frem blant annet erfaringer fra USA, New Zealand og Australia med mindre statlig finansiering av universitetene, som igjen har medført en nedgang i antall universiteter. Videre beskriver rapporten at studieprogrammer er blitt skreddersydd for bedriftens interesser. Stressnivået for ansatte er høyere grunnet fravær av forskningsmidler i kombinasjon med at de skal drive med undervisning, forberede forelesninger og forske. Det har også vært sett på effekten av at ansatte får hjelp til å sette realistiske mål for eget arbeid. Kun 1/3 sa at det hjalp å sette realistiske mål sammen med arbeidsgiver. Det betyr at over 2/3 fremdeles finner det vanskelig å balansere mellom sine arbeidsoppgaver.

Videre fremhever rapporten at arbeidstiden i Australia er arbeidstiden per uke oppimot 50-60 arbeidstimer, inklusive nattarbeid og helgearbeid. Hva arbeidstiden var før og etter opplyses det ikke om i rapporten. Årets tidsbruksundersøkelse fra NIFU viser at våre vitenskapelige og faglige ansatte oppgir i gjennomsnitt 44,7 timers arbeidsuke, mens våre professorer jobber i snitt 48,8 timer i uka. Et tankekors her er at normen for norske statlige stillinger ligger på 37,5 timer i uka. Utredningen bør derfor svare på hvordan andre modeller vil påvirke arbeidsmengden og dermed arbeidstiden til de ansatte i sektoren. For å unngå australske tilstander, hvilke modeller vil belaste arbeidstiden minst?

«Departementet har som utgangspunkt at andre tilknytningsformer ikke innebærer lavere tildelinger over statsbudsjettet.» Dette er en setning fra departementets brev om utredningen. Slik NITO Studentene tolker departementets brev vil statlig finansiering fortsatt være sentralt og viktig. Kutt i finansiering fra staten var katalysatoren til mange av problemene som trekkes frem i rapporten. Er argumentene mot foretaksmodellen og en utredning reelle dersom finansieringen består? Dagens modell er på ingen måte garantist for opprettholdelse av den statlige finansiering vi har, siden den er avhengig av at de som sitter med den politiske makten ønsker å prioritere sektoren. Det vil også være tilfellet med en foretaksmodell.

Er tiden moden for en utredning? Måten å organisere arbeid på er i dag mer preget av teknologi enn det var da Ryssdal la frem sin NOU for 15 år siden. Nye undervisningsformer, ledelsesformer og kommunikasjon gir spennende mulighetsrom for institusjonene. Ikke minst har sammenslåing av flere mindre til større enheter endret landskapet. Grunnene for hvorfor man bør se på alternative tilknytningsformer er kanskje flere i dag enn de var for 15 år siden. Fremfor å avfeie utredningen bør sektoren heller ta eierskap til den med å være med på å definere hva den skal svare på. Det er også viktig at regjeringen er tro mot regjeringserklæringen og utreder mulige tilknytningsformer, ikke utelukkende foretaksmodellen. Vi i NITO Studentene mener at en utredning vil belyse debatten og, om ikke annet, skape nyttige diskusjoner som bidrar til utviklingen av sektoren. Vi trenger en faktabasert debatt og jeg velger å tro at det er enklere å være faktabasert med en ny utredning med dagens forhold, enn med en gammel NOU fra 2003. Uansett modell legger vi i NITO Studentene til grunn at gratisprinsippet skal bestå uavhengig av hvilken modell regjeringen velger. Utdanning er – og skal fortsatt være – et offentlig ansvar. ​