Foreslår å lage et akademi som det smeller litt av

— Selvrekrutterende losjer var noe man opprettet for flere hundre år siden. Det er en ganske uvitenskapelig måte å gjøre det på.

Gaute T. Einevoll står på talerstolen og skuer godmodig utover publikum. Det er Høytidsdag hos Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), og han er invitert til å holde foredrag om den kritikken han har rettet mot vitenskapsakademiene.

Det er store kontraster denne fredagskvelden. Det blåser infernalsk utenfor Erkebispegården i Trondheim. Foroverbøyde akademikere trosser snøyføyka og skynder seg inn i Øysteinsalen - er i en av de nyeste fløyene etter brannen i 1983.

Vel innenfor åpenbarer det seg kvinner og menn i sin fineste finstas. Nå skal de høre på Einevolls foredrag om «Vitenskapsakademienes organisering, deres roller og muligheter» før aperitiff og en høytidelig middag venter.

— Ingen andre forsvarer oss

Bakgrunnen er intervju og innlegg i Khrono i fjor høst, der professoren kritiserte dagens ordning med selvrekruttering for å være utdatert med mye «kjennskap og vennskap». At akademiene har plass til kun noen få prosent av forskerne, gjør at de blir lite effektive i jobben de har satt seg fore, nemlig å fremme vitenskap i Norge, hevdet han.

Selv er han medlem av to norske akademier: DKNVS og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Umiddelbart kan vi tro Einevoll har havnet inn i løvens hule denne hustrige kvelden, men slik er det ikke. Før seansen starter kommer det medlemmer bort til ham og skryter av at han har reist en spennende debatt, og møtelyden lytter vennlig og interessert underveis i foredraget.

- Det var vitenskapen som reddet oss under pandemien. Da var forskerne på toppen av scenen og var dem som reddet verden. Gunvor Grødeland og Anne Spurkland var helter i 2020 og 2021. Alt så lyst ut. Det vi trengte, var mer vitenskap, sa Einevoll.

Så var pandemien over.

— 2022 var på mange måter et annus horribilis, med ei regjering som i ord og handling nedprioriterte og snakket ned forskning. Det var alvorlig og mange kjempet durabelig i media, men det som slo meg, var dette: Det var ingen andre som forsvarte oss. Det var skremmende.

Vitenskapsakademi

Mener akademiene er for lukkede og innadvendte

Vil åpne opp og slippe inn flere

Einevolls konklusjon blir derfor at forskersamfunnet gjør ikke jobben godt nok og må mobilisere. Forskerne er glade i faget sitt og er en kjemperessurs for å nå ut til det brede lag om forskning og hvor viktig den er.

Einevoll viste til formålsparagrafen til DKNVS, hvor det heter at akademiet har til formål å fremme og formidle vitenskapen.

— Vitenskapsakademiene har ikke mange medlemmer, kanskje bare en prosent av alle forskerne. Typisk for oss er at vi er ganske gamle og lange CV-er må til for å bli invitert inn. Det gjør at det ikke er så mange under 50 år som blir rekruttert. Hvordan mobiliserer vi de yngre? Kanskje vi skal åpne opp, slippe inn flere og kanskje særlig dem som har lyst til å formidle?

I tillegg foreslo han at DKNVS kan opprette ulike avdelinger med forskere, studenter og lekfolk. Sistnevnte kan komme inn og støtte forskerne i samfunnsdebatten selv om de ikke er forskere.

— En medlemsbasert organisasjon har en helt annen type legitimitet enn en selrekruttert losje. De fleste organisasjoner er medlemsbasert i dag. Flere medlemmer vil gi flere ressurser og mange flere forskere vil bli stimulert til å bidra.

Videre viste Einevoll til Kunnskapsdepartementet. Hadde han vært der og sett hvordan akademiene holder på med lukkethet og losjeorganisering, ville han sagt: Får vi nok for disse pengene de mottar?

Debatt ● Torbjørn Digernes og Hans Kåre Flø

Akademiene har godt av å bli utfordret og ansvarliggjort

— Lage akademi det smeller av

Gaute T. Einevoll er professor i fysikk og medlem av American Physical Society. Han framhevet måten denne organisasjonene fungerer på. De er medlemsbaserte, gir råd til regjering, driver mye med formidling, deler ut priser og gjør alt det akademiene gjør, bare så mye mer.

Deretter fremmet han forslag om at DKNVS oppretter en komite for å utrede organisasjonsformer og roller for best å kunne oppfylle selskapets formål.

— Det hadde vært kult. Hvis vi ser fram til midten av 1800-tallet, så var Trondheim vitenskapens senter. Nå er NTNU Norges største universitet. Hvis vi kunne laget et akademi det hadde smelt litt av, så hadde det vært ekstra gøy.

Deretter ventet aperitiff og høytidsmiddag på gjestene. Khrono stilte derfor Einevoll og preses May Thorseth noen spørsmål på forhånd.

— Det er veldig hyggelig at jeg ble invitert til å holde dette foredraget. Det viser at DKNVS er åpne for nye tanker rundt organisering av akademiene, sa Einevoll.

Bortsett fra responsen fra DKNVS, er han skuffet over de tilbakemeldingene han har fått fra de andre akademiene.

— Når det gjelder NTVA og Det Norske Videnskaps-Akademi, ble det ikke presentert argumenter for at nåværende ordning med selvrekruttering og begrenset antall medlemmer er den beste. Det ble først og fremst sagt at slik har det alltid vært gjort, men det er jo generelt ikke et godt argument i vitenskapelige miljøer.

politikk

Omreisende statsråd varsler at festen er over

Vil diskutere kriterier

Preses May Thorseth takket Einevoll for et foredrag med krutt i, som ga gjestene noe å tenke på.

— Vi inviterte ham fordi han reiser viktige prinsipielle spørsmål som trenger å luftes også innad i akademiene. Høytidsdagen er en god anledning fordi den samler mange av medlemmene, sa hun til Khrono før foredraget var holdt.

— Ser du for deg at noe av hans kritikk kan bli noe DKNVS kan ta hensyn til og gjøre noe med framover?

— Jeg ser for meg at DKNVS følger opp problemstillingen Gaute Einevoll har reist og diskuterer grunnlaget og kriterier for å bli medlem, for eksempel om det skal være tilleggskrav om mer aktivt engasjement.

Thorseth nevner vitenskapsråd, komitearbeid og mer aktiv formidling i regi av DKNVS.

— Dette som del av å være vitenskapelig merittert på måter som tjener en selvstendig og uavhengig akademibevegelse.