Vitenskapsakademi

Mener akademiene er for lukkede og innadvendte

Professor Gaute T. Einevoll er medlem av to vitenskapsakademier. Han er kritisk til at så få forskere kan bli medlemmer.

— Spør du folk i dag, så er det ingen som har hørt om vitenskapsakademiene våre. Det er et dårlig tegn, sier Gaute T. Einevoll
— Spør du folk i dag, så er det ingen som har hørt om vitenskapsakademiene våre. Det er et dårlig tegn, sier Gaute T. Einevoll
Publisert Oppdatert

— Hovedproblemet er at akademiene kun har plass til noen få prosent av norske forskere. Dette gjør at de blir lite effektive i jobben de har satt seg fore, nemlig å fremme vitenskap i Norge, sier Gaute T. Einevoll.

Fakta

Vitenskapsakademiene

  • Gaute T. Einevoll ønsker at alle forskere som er interessert i formidling, kan få bli medlem av vitenskapsformidling. Han kritiserer dem for å være lukkede og innadvendte.

I Norge er det tre vitenskapsakademi:

  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap i Trondheim. Kan maks ha 435 ordinære medlemmer. Medlemmer over 70 år kommer i tillegg.
  • Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Kan maks ha 420 ordinære medlemmer.. Medlemmer over 70 kommer i tillegg.
  • Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim. Kan maks ha 250 ordinære medlemmer. I tillegg kommer utenlandske medlemmer.
  • I tillegg har vi Akademiet for yngre forskere, som er tilknyttet Det Norske Videnskaps-Akademi. De kan ha maks 40 medlemmer.
  • Det totale antallet medlemmer for akademiene blir høyere på grunn av assosierte medlemmer og æresmedlemmer. Nye blir valgt inn når medlemmer fyller 70 år, sistnevnte fortsetter som fulverdige medlemmer.

Han er professor i fysikk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og ved Universitetet i Oslo (UiO). Dessuten er han medlem av to av de akademiene han nå oppfordrer til å åpne opp.

Oppfordringen kommer han med i et innlegg i Khrono. Der argumenterer han for at alle forskere som vil bidra til å fremme vitenskap, bør få bli medlem.

— Hele idéen om antallsbegrensning er gått ut på dato, det hadde vært bedre å gjøre akademiene medlemsbaserte. Da kan de få tusenvis av medlemmer og bidragsytere. Er det noe vi trenger i Norge nå, så er det kraftfulle organisasjoner.

— Kan bli uoversiktlig

May Thorseth, preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim, holder døra på gløtt.

— En radikal og interessant tanke, særlig fordi det er en utfordring å få akademimedlemmene til å engasjere seg i viktige saker av vitenskapelig og samfunnsmessig relevans, sier hun.

May Thorseth er preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
May Thorseth er preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Lise Øvreås, som er preses i Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA), er derimot lunken til å la alle som vil bli medlemmer. Hva er motivasjonen til medlemmene, hvilke kriterier og rolle skal et slikt akademi ha? spør hun.

— Det kan bli uoversiktlig og vanskelig å administrere. Jeg ser det kan virke gammelmodig og konservativt slik vi gjør det, men det gir oss en unik mulighet til å ha dedikerte medlemmer som bidrar markant.

Smigret da han ble invitert

I Norge har vi tre store vitenskapsakademier: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS), Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).

Alle har som formål å fremme og formidle forskning. Medlemmene velges inn på bakgrunn av vitenskapelig kompetanse, og minst to av dagens medlemmer må foreslå dem.

I tillegg kan yngre forskere søke om å få bli med i Akademiet for yngre forskere.

Selv er Gaute T. Einevoll medlem av DKNVS og NTVA.

— Jeg ble smigret da jeg ble invitert, takket ja, har det på cv-en, men som de fleste andre medlemmer er det ikke foreninger jeg er særlig aktiv i. Det er jo hyggelig å treffe kolleger der, men forskningen er i dag såpass spesialisert at jeg og andre ikke finner de viktigste diskusjonspartnerne blant de få medlemmene i akademiene.

Et fåtall kan være medlemmer

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab er Norges eldste vitenskapelige institusjon. Akademiet ble stiftet i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schønning og etatsråd Peter Friderich Suhm. Det holder til i staselige omgivelser i Fylkesmannsboligen i Trondheim.

Fylkesmannsboligen huser Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Det ligger på Kalvskinnet i Trondheim med hage ned mot Nidelva.
Fylkesmannsboligen huser Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Det ligger på Kalvskinnet i Trondheim med hage ned mot Nidelva.

DKNVS kan ha inntil 435 ordinære medlemmer, men der medlemmer over 70 år ikke er tellende. I 2022 ble det valgt inn 22 nye medlemmer.

Det Norske Videnskaps-Akademi holder til i statsråd Astrups villa i Drammensveien i ambassadestrøket i Oslo.

DNVA kan ha inntil 420 medlemmer under 70 år. Medlemmer over 70 år er fortsatt fullverdige medlemmer. Også her er det bare akademiets egne medlemmer som kan foreslå kandidater.

I de samme lokalene holder også Akademiet for yngre forskere til, som årlig rekrutterer 10 nye medlemmer. Her er alle velkomne til å søke såfremt de ikke er eldre enn 38 år. Antallet medlemmer er begrenset til 40.

Statsråd Astrups villa i Oslo blir også kalt Vitenskapsakademiets hus. Her holder Det Norske Videnskaps-Akademi til. Murbygget er i nyrenessansestil.
Statsråd Astrups villa i Oslo blir også kalt Vitenskapsakademiets hus. Her holder Det Norske Videnskaps-Akademi til. Murbygget er i nyrenessansestil.

Norges Tekniske Vitenskapsakademi arbeider for å fremme forskning, utdanning og utvikling innen de tekniske og tilgrensende vitenskaper. De har hovedkontor på Lerchendal gård i Trondheim, men har også kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Kristiansand.

NTVA kan ha inntil 250 norske medlemmer under 65 år.

Akademiets medlemmer eller en innvalgskomite foreslår nye medlemmer. Forslag fra medlemmene skal være undertegnet av to av akademiets medlemmer før videre behandling.

— Kjennskap og vennskap

— Når det gjelder rekruttering av nye medlemmer, så opplever jeg dagens ordning med selvrekruttering som utdatert. Når man skal velge ut titalls nye medlemmer hvert år fra en pool med tusenvis av norske forskere, så er det klart at det blir mye «kjennskap og vennskap», sier Gaute T. Einevoll.

Lerchendal gård er en av de best bevarte lystgårdene i Trondheim. Her har Norges Tekniske Vitenskapsakademi lokaler.
Lerchendal gård er en av de best bevarte lystgårdene i Trondheim. Her har Norges Tekniske Vitenskapsakademi lokaler.

Khrono spør presesene om det er en sunn organisasjonskultur å drive med selvrekruttering slik akademiene gjør?

— Selvfølgelig kan man diskutere det. Men vi er en demokratisk organisasjon. Vi har kriterier som sier at bare medlemmene kan foreslå kandidater ved innvalg og at det skjer på medlemsmøtene, som er akademiets høyeste organ. Det blir et helt annet type akademi hvis det blir slik Einevoll foreslår, sier Lise Øvreås i DNVA.

May Thorseth i DKNVS peker på at den positive begrunnelsen for «selvrekruttering» et stykke på vei kan sammenliknes med fagfellevurdering for vitenskapelige publikasjoner. Det har nok vært en tradisjonell begrunnelse, sier hun.

— Om man derimot stiller som krav at medlemskap krever aktivt engasjement, er det ikke lenger selvsagt at rekruttering skal skje på denne måten.

Lise Øvreås er preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.
Lise Øvreås er preses i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Ifølge Thorseth har det for DKNVS hittil vært et viktig prinsipp at man ikke skal komme utenfra og foreslå seg selv som medlem.

— Ved tilfeller der noen har forsøkt å foreslå seg selv, har begrunnelsen vært at det er stor stas å ha på cv-en snarere enn et brennende ønske om bidra til formidling av kunnskapen.

— Likner på russebusser

Selv bor Gaute Einevoll i Bærum, noe som inspirerer ham til følgende kobling:

— Akademienes måte å rekruttere på er for øvrig ikke så veldig forskjellig fra hvordan det gjøres når det skal avgjøres hvem som får være med på russebusser her i Bærum.

Han poengterer at det likevel ikke er måten nye medlemmer blir rekruttert på han synes er problemet, men antallsbegrensningen.

Tall fra Indikatorrapporten viser at 36 000 årsverk var involvert i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) i 2020. Dette er faglige stillinger ved universiteter, høgskoler, innenfor næringsliv, instituttsektoren og helseforetakene.

— Vi må få mobilisert de av disse forskerne som har lyst til å jobbe utadvendt med vitenskap i samfunnet, og gi dem en plattform som kan gjøre at de bedre kan bidra til å profilere vitenskap, sier Einevoll.

Ifølge Einevoll bør alle forskere som vil bidra, få bli med. «Da vil viljen til å bidra, bety mer enn lengden på vitenskapelige merittlister for å slippe til», skriver Einevoll i innlegget i Khrono.

— Vi kunne fått til så mye mer. Det er veldig mange som synes det er gøy å formidle og snakke vitenskapens sak. Akademiets medlemmer er typisk 50 år eller eldre, mens det ofte er de yngre forskerne som er ivrigst og flinkest til å formidle vitenskap. Nå er det tapte muligheter.

Videre mener han det trengs frittstående, faglige organisasjoner, med større legitimitet enn dagens små selvrekrutterende akademier til å uttale seg med tyngde om vitenskap.

— Synd at statuttene vektlegger eksklusivitet

— Vi prøver å bruke våre medlemmer og deres kompetanse, og komme ut til folk. Vi bruker vår infrastruktur og samarbeider med akademiske institusjoner. Vi har også inngått samarbeid med de europeiske akademiene. Vi har et bredt nedslagsfelt og er tverrfaglig. Jeg er blitt veldig glad i måten akademiet jobber på, sier Lise Øvreås.

Det blir en helt annen type akademi slik Einevoll foreslår, konstater hun. Det kan godt hende det blir en veldig god ordning, men igjen undrer hun på hvordan det skal finansieres og driftes.

— Vi har bevilgning fra Kunnskapsdepartementet til administrasjon, og eller har vi ingen bindinger og føringer i det arbeidet vi gjør. Det er unikt, sier Øvreås.

May Thorseth sier at de nedarvede statuttene vektlegger, antakelig på feilaktig grunnlag, eksklusivitet framfor engasjement. Det synes hun er veldig synd, for det er ikke i tråd med akademienes opprinnelige begrunnelse, der nettopp det å fremme og formidle vitenskapen var det primære.

— Jeg tror vi trenger å diskutere hvilke metoder vi trenger i dag for å betjene akademienes primære formål. Et positivt grep på veien er at flere norske akademier har gått sammen i en akademibevegelse, der ett mål er å samarbeide tettere om høringsuttalelse, gi politiske råd og liknende.

Thorseth viser til at de på europeisk nivå har All European Academies som samarbeider om å gjøre det samme overfor blant annet EUs forskningsråd.

Foreslår vitenskapshus

Gaute T. Einevoll foreslår at de største byene oppretter vitenskapshus, på samme måte som det i dag finnes litteraturhus. De har lykkes med å bli viktige samlingspunkt mange steder.

— Spør du folk i dag, så er det ingen som har hørt om vitenskapsakademiene våre. Det er et dårlig tegn.

— Det hadde vært flott å ha en slik institusjon, sier Lise Øvreås.

— Det er en interessant tanke, svarer Thorseth.

Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi Lise Øvreås mener et slikt sted som aktivt blir benyttet, er veldig bra. Litteraturhuset har virkelig skapt en boost, mener hun, og er et godt tiltak. Selv prøver de å ha åpne møter, invitere folk inn og gjøre huset i Drammensveien tilgjengelig for alle.

Preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab May Thorseth viser til at både NTVA og DKNVS, som begge holder til i Trondheim, allerede har god kontakt og en intensjon om å samarbeide mer, blant annet med tema knyttet til bærekraft og teknologi.

— Mulighetene for en felles arena for møtevirksomhet kunne helt sikkert vært interessant å utrede, sier hun.

Powered by Labrador CMS