Erna Solberg og regjeringen vil ha flere barn. Men studentene ser ikke ut til å ha stilt opp for statsministeren sin i fjor. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre
Erna Solberg og regjeringen vil ha flere barn. Men studentene ser ikke ut til å ha stilt opp for statsministeren sin i fjor. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

Trenden snudde i 2017: Færre studenter søker foreldrestipend

Studenter med barn. For to år siden ville flere studenter ha barn. Nå ser det ut til å ha snudd.

Publisert   Sist oppdatert

I dag kan Khrono fortelle om barrierene studenter som får barn møter underveis i studietiden. Rådene fra studentmødrene bør kunne bekymre statsminister Erna Solberg og regjeringen, som vil at unge kvinner og studenter bør føde flere barn.

I 2015 og 2016 så det ut til at tallene gikk regjeringens vei, til tross for at fødselsraten for kvinner i Norge generelt sank jevnt. Statistikk Khrono har hentet inn, viser at Lånekassen innvilget et økende antall foreldrestipender disse årene.

Les også: Studentmødre støtter ikke Erna i at studenter bør få flere barn

Snudde i 2017

Men i 2017 snudde det. Antall foreldrestipender sank fra 4790 i 2016 til 4502 i 2017. Antallet foreldrestipender per kvinnelige student sank med nærmere sju prosent, en større prosentvis endring enn fallet i fødselsraten for norske kvinner generelt.

For 2018 er det så langt innvilget 3488 foreldrestipender fra Lånekassen, men siden man kan søke om stipend i inntil ett år etter fødsel vil ikke endelig tall for i fjor være klart før neste år.

Verken tallet på antall foreldrestipend eller å dele antall foreldrestipend på antall kvinnelige studenter slik Khrono har gjort over, gir presise svar på hvor mange studenter som får barn. Årsaken er at også menn kan søke om foreldrestipend. I studieåret 2016-2017 innvilget Lånekassen foreldrestipend for 307 menn og 3789 kvinner.

Tallene gir imidlertid en pekepinn på utviklingen når det kommer til barn i par der enten mor eller far er student. Og ifølge boligdirektør ved Studentsamskipnaden i Ås, Pål Løken, går den i denne retningen. Løken jobber med å planlegge studentboliger for framtidens studentmasse ved universitetet:

Vi erfarer at antallet studenter med barn er på en nedadgående trend.
Pål Løken
Boligdirektør i Studentsamskipnaden i Ås

— Vi erfarer at antallet studenter med barn er på en nedadgående trend, og at det antallet familieboliger vi har overstiger etterspørselen. I denne situasjonen leies familieboligene ut til par uten barn eller til andre studenter, sier Løken.

Ber om kraftig stipendhopp for studenter med barn

Norsk studentorganisasjon (NSO) mener økonomi er mye av årsaken til at for få studenter får barn. Derfor ønsker de at studiestøtten som i dag er på 108.250 kroner i året, må økes til nærmere 200.000 kroner for studenter som får barn.

— Vi mener studiestøtten må økes til et nivå som tilsvarer 2 G for studenter med barn (193.766 kroner red.anm.). En slik sum bør fordeles jevnt over 12 måneder, sier Marte Øien, nestleder i NSO.

Marte Øien, nestleder i Norsk studentorganisasjon. Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold
Marte Øien, nestleder i Norsk studentorganisasjon. Foto: NSO / Skjalg Bøhmer Vold

En slik finansiering vil gi litt over 16.000 kroner utbetalt i måneden, i tillegg til eventuell engangsstønad eller foreldrepenger fra NAV.

— Vi tror det er flere faktorer som gjør at man venter med å få barn til man har fullført grad og fått noe arbeidserfaring. Mye handler om økonomiske utfordringer. Å være student er en fulltidsjobb, i tillegg til at man må jobbe deltid for å få endene til å møtes. Skal man forsørge et barn i tillegg, sier det seg selv at det blir vanskelig, sier Øien.

Peker på samskipnadenes rolle

NSO får støtte i ønsket om økt stipend fra leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus, Maya Sol Sørgård.

— Studenter generelt bør få økt studiestøtta til 1,5 G. Dette utgjør rundt 145.000 kroner, som er nesten 30.000 mer enn studentene får i dag. Det er også viktig at det finnes gode ordninger med foreldre- og forsørgerstipend. For studenter med barn bør studiestøtte og forsørgerstipend utbetales over 12 måneder, sier Sørgård.

Hun mener man også bør se på samskipnadenes rolle.

— De har en oppgave i å skape gode rammer for dette. Det kan være familieboliger eller barnehager som har eksamensgaranti, slik at du kan få levert sykt barn i barnehagen på eksamensdagen, mener sjefen for Velferdstinget i hovedstaden, sier Søgård og hun legger til:

Maya Sol Sørgård, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Foto: Velferdstinget
Maya Sol Sørgård, leder for Velferdstinget i Oslo og Akershus. Foto: Velferdstinget

— Studenter får ikke barn fordi de ønsker seg en stabil hverdag. Studiehverdagen er ikke stabil, det vises blant annet i hvor lett det er for en regjering å endre studiestøtten fra ett år til et annet.

Regjeringen varsler tiltak, men kan ikke være konkrete

Fakta

Økonomisk støtte til studenter som er foreldre

Engangsstønad (eller foreldrepenger): Personer med pensjonsgivende inntekt under 48.441 har rett på engangsstønad fra NAV. Stønaden utbetales én gang og utgjør 83.140 kroner i 2019. Tjener du mer en dette i jobb ved siden av studiene, har du rett på vanlige foreldrepenger.

Foreldrestipend: Studenter kan søke Lånekassen om å få tildelt foreldrestipend. Summen er den samme som det de før fødsel mottok som lån og stipend, forutsatt at de har studert i fire måneder. Ved fullt lån og stipend utgjør dette 108.250 kroner i rent foreldrestipend for et studieår.

Forsørgerstipend: Har du barn kan du også søke Lånekassen om forsørgerstipend på inntil 1687 kroner per barn. Stipendet kan du få forutsatt at du har barnet mer enn 40 prosent av tiden, at samboer/partner har mindre enn 411.912 kroner i årlig inntekt og du selv ikke overstiger Lånekassens vanlige inntektsgrense. Går dere utover disse kan du fortsatt søke, men stipendet vil reduseres.

Kilde: NAV og Lånekassen

Regjeringen har varslet at de vil se på hvordan flere kan få barn tidlig, men ting tyder på at det vil ta tid før tiltak er på plass. Khrono har stilt barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland hva slags tiltak de ser for seg, som kan gjøre at flere studenter vil få barn. Helleland vil ikke være konkret, men sier regjeringen vurderer flere muligheter.

— Regjeringen er opptatt av å finne ut hvorfor vi får færre barn, og av hva vi kan gjøre for å bidra til at foreldre i Norge velger å få flere barn. Vi skal blant annet se på hvorfor det er så få studenter som velger å få barn. Vi har sagt i Jeløya-plattformen at vi vil forbedre støtteordningene for studenter med barn og vi er nå i gang med å vurdere mulige tiltak. Vi vet for lite om årsakene til nedgangen i fødselstall og det er vanskelig å si om det ville ført til vesentlige endringer i fødselstallene blant studenter selv om vi hadde økt den økonomiske støtten, skriver Helleland i en e-post til Khrono.

Derfor vil regjeringen vite mer, før de lover noe som helst.

Barne- og likestillingsminster Linda Hofstad Helleland. Foto: Astrid Waller
Barne- og likestillingsminster Linda Hofstad Helleland. Foto: Astrid Waller

— Folkehelseinstituttet skal nå gjennomføre en årsaks- og konsekvensutredning av nedgangen i fødselstall. Det vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag for videre politikkutforming, skriver Høyre-statsråden.

— Målet er likefullt å øke antallet barn for norske kvinner, og da er studentene viktige, sier hun, og avslutter:

— Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valget om å få barn. Men mitt mål er å bidra til å gjøre valget enklere for den enkelte. Barna er fremtiden vår, derfor trenger vi en satsing for flere barn i Norge.

— For tidlig å si hvilke tiltak som kommer

Heller ikke Kunnskapsdepartementet kan være konkrete, og de vil ikke svare på om økonomiske insentiver eller tilrettelegging fra institusjonene er viktigst.

Statssekretær Rebekka Borsch sier imidlertid at det i tiden etter studiene er spesielt viktige å ha gode ordninger.

— Sammen med Barne- og likestillingsdepartementet og Finansdepartementet skal vi se på relevante støtteordninger som kan bidra til at flere får barn tidlig. Det er spesielt i perioden når studentene etablerer seg på arbeidsmarkedet at vi må se på om ordningene er gode nok, sier Borsch.

— Hvilke tiltak ser dere for dere?

— Vi er i gang med arbeidet, men det er for tidlig å si hvilke løsninger vi kommer til å gå for og når de innføres, svarer statssekretæren.