publiseringstall

Føler et ansvar for å publisere forskningen

Ingen publiserer mer fordelt på hver ansatt enn Norges idrettshøgskole. Marte Bentzen er en del av det laget. Det gjør hun fordi vil at forskningen skal komme til nytte for miljøene som trenger den.

Marte Bentzen ved Norges idrettshøgskole føler et ansvar for at forskningen når ut til de miljøene som trenger den.
Publisert Sist oppdatert

For tredje året på rad er det Norges idrettshøgskole (NIH) som i 2021 leverte best på antall publikasjonspoeng per ansatt.

Totalt sto idrettshøgskolens nær 120 årsverk for 282,73 publikasjonspoeng i 2021. Det gir et snitt på 2,36.

Førsteamanuensis Marte Bentzen er blant dem som bidrar til publiseringen. Nøyaktig egne publikasjonspoeng har hun ikke regnet ut, men hun står med ni publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrift i 2021. Som regel med medforfattere på laget. Her kan du se oversikt på Cristin og Researchgate. Det viktigste for henne er at forskningen blir lest.

FAKTA

Publiseringspoeng i 2021, per institusjon, rangert

  • NTNU 7281,99
  • Universitetet i Oslo 7142
  • Universitetet i Bergen 3762,88
  • UiT - Norges arktiske universitet 2360,32
  • OsloMet 1427,23
  • Universitetet i Stavanger 1407,44
  • Universitetet i Agder 1159,31
  • NMBU 1096,85
  • Universitetet i Sørøst-Norge 958,2
  • Høgskulen på Vestlandet 896,59
  • Nord universitet 842,1
  • Høgskolen i Innlandet 536,25
  • Handelshøyskolen BI 507,58
  • Høgskolen i Østfold 371,84
  • Norges handelshøyskole 289,5
  • Norges idrettshøgskole 282,73
  • VID vitenskapelige høgskole 247,9
  • Høyskolen Kristiania 247,23
  • MF vitenskapelig høyskole 195,08
  • Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk 162,93
  • Høgskulen i Volda 110,07
  • NLA Høgskolen 76,08
  • Dronning Mauds Minne Høgskole 64,92
  • Lovisenberg diakonale høgskole 54,67
  • Samisk høgskole 25,58
  • Ansgar høyskole 21,49
  • Høyskolen for Ledelse og Teologi 14,44
  • Fjellhaug Internasjonale Høgskole 10,75
  • Steinerhøyskolen 5,94
  • Høgskulen for grøn utvikling 0,72

Kilde: HKdir og DBH

— Jeg føler et ansvar som forsker for at det jeg forsker på skal komme til nytte for noen. Derfor publiserer jeg, både for å tilføre fagfeltet og praksisfeltet ny kunnskap. I tillegg til at vi er opptatt av evidensbasert undervisning hos oss. Man kan som forsker bli kritisert for at det vi publiserer kun blir lest av andre forskere, så der kan vi bli flinkere til å gå ut i fagfeltene og oppsøke de miljøene som trenger forskningen. Man har lyst å gi noe tilbake til praksisfeltene man forsker på, sier Bentzen.

Mye ekspertise

Bentzen forsker selv på tematikk innenfor idrettspsykologi og tilpasset fysisk aktivitet. Paraidrett er noe hun forsker en del på, som er et tema det ikke er så mye annen forskning på fra før av.

— For min del må jeg ut og se hva forskere i andre land driver med. En god del av forskningen min er sammen med internasjonale forskere. Dette fordi internasjonalt samarbeid på spesifikke fagfelt er viktig for å drive kunnskapen framover, som for eksempel på forskning innen paraidrett, forklarer hun.

Hun trekker samtidig frem at det nok er en styrke for henne og kollegaene at NIH har spesialisert seg inn idrett.

— Det betyr at det er ganske mange forsker hos oss med ekspertise på sine felt, eksempelvis på et spekter fra pedagogikk, psykologi, fysiologi og medisin for eksempel. Det er en fordel at vi kan arbeide tverrfaglig.

Samarbeider med praksisfeltet

Det er ikke uvanlig at næringslivet samarbeider med en forskningsinstitusjon om et tema. For NIH er praksisfelt som eksempelvis skolen, rehabiliteringsinstitusjoner, og Norges idrettsforbund (NIF) naturlige partnere.

— Tar man for eksempel paraidrett så gjelder det å gå ut og snakke med miljøene for å se hvor skoen trykker. Vi snakker med for eksempel fagfolket på NIF og Olympiatoppen blant annet. Der kan det komme gode spørsmål som vi kan forske på, og som kan komme til nytte for de praksisfelt vårt samfunnsoppdrag berører, sier førsteamanuensisen.

Powered by Labrador CMS