Prorektor for utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler, synes det er svært spennende å koordinere arbeidet med å gjøre det lettere for flyktninger å få fullført utdanning og/eller realisert sin kompetanse. Foto: Øyvind Aukrust
Prorektor for utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler, synes det er svært spennende å koordinere arbeidet med å gjøre det lettere for flyktninger å få fullført utdanning og/eller realisert sin kompetanse. Foto: Øyvind Aukrust

HiOA og NTNU skal samarbeide for å utdanne flere flyktninger

Høgskolen i Oslo og Akershus skal koordinere et arbeid for å gjøre det enklere for flyktninger å realisere den kompetansen de har med seg når de kommer til landet. Arbeidet skal skje i samarbeid med NTNU.

Publisert   Sist oppdatert

I april fikk Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tildelt 2 millioner kroner til utvikling av kompletterende utdanning for flyktninger som har fullført lærer/ barnehagelærer eller sykepleierutdanning i hjemlandet, og som trenger mer utdanning for å få autorisasjon eller bli godkjent for yrkesutøvelse i Norge.

Les også: HiOA skal utdanne flyktninger

Nå i oktober har HiOA sammen med NTNU fått ytterligere 2 millioner fra departementet til samme formål. Institusjonene skal samarbeide om å videreføre erfaringene fra lærer- og sykepleieutdanning til realfag og teknologi-utdanning. I tillegg skal de to institusjonene se på hva man kan gjøre med utfordringer på språkområdet. 

Integrering og mestring

Statssekretær Bjørn Haugstad er glad for det samarbeidet departementet har fått i gang med og mellom HiOA og NTNU.

Det er litt ulike utfordringer for lærere, sykepleiere og teknologer, men vi har erfaringer som NTNU kan dra nytte av, og så blir det spennende å se på språkbarrierene
sammen.

Nina Waaler
Prorektor for utdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus

(Bjørn Haugstad og HiOA-rektor, Curt Rice. Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

— Utgangspunktet er kjent. For flyktninger er det av stor betydning å få bruke egen kompetanse for å økt mestring og bedre integreringen. Da er det dumt å ikke legge til rette for at de raskest mulig skal kunne bruke denne kompetansen de har med seg når de kommer hit, sier Haugstad til Khrono.

Han forteller at departementet har fått tilbakemelding fra både HiOA og NTNU om at manglende språkkompetanse innen norsk og/eller engelsk er en tilleggsutfordring for flyktningene.

Språklig og faglig løft

— I påvente av at flyktningene skal klare å nå opptaksnivået på språk blir de stående utenfor høyere utdanning i for lang tid. Derfor har vi nå gitt institusjonene i oppdrag å lage piloter, der man ser på hvordan man kan løfte flyktningene både språklig og faglige i parallelle løp, og dermed gjøre unntak fra opptakskravene, forteller Haugstad.

Han er raskt ute med å presisere at det er selvsagt at når flyktningene er ferdig med den komplementerende utdanning, da skal de beherske språk og fag på en faglig forsvarlig måte. 

— Men vi er utålmodige på disse områdene, og forventer at vi har gode ordninger og piloter i drift allerede fra høsten 2017, sier Haugstad.

Samarbeid mellom HiOA og NTNU

HiOA har hovedansvar for den nasjonale satsingen på kompletterende utdanning for flyktninger med lærer- og sykepleierutdanning.

Kunnskapsdepartementet mener det er hensiktsmessig å bygge videre på den erfaringen som HiOA har gjort når det gjelder samarbeid med relevante aktører, innsamling av relevant informasjon og utvikling av relevante tilbud. I tildelingsbrevet skriver departementet at de derfor ønsker at de to institusjonene samarbeider om utvikling av kompletterende studietilbud i realfag og teknologi.

— Vi ber om at HiOA og NTNU sammen vurderer hvordan arbeidsoppgavene mest hensiktsmessig og effektivt kan fordeles mellom de to institusjonene og ut fra dette tildele midler til de aktuelle tiltak. Målgruppen er primært flyktninger med oppholdstillatelse som har en ferdig realfags- eller teknologiutdanning fra hjemlandet, skriver departementet.

Får endre opptakskrav

— Departementet har merket seg synspunkter fra både HiOA og NTNU om utfordringer som språkkravet i norsk og engelsk på kort sikt medfører for opptaksmuligheter.

Departementet ber altså også HiOA og NTNU vurdere behov for å prøve ut endrede opptakskrav for søkere til de kompletterende utdanningene for lærere, sykepleiere og teknologier som nå utvikles.

Eventuelle forsøk må ikke gå på bekostning av læringsutbytte for kandidatene og det må søkes til Kunnskapsdepartementet om slike forsøk. De legger vekt på at målet med tiltaket er å øke muligheten for flyktninger med realfags- og teknologilærerutdanning fra land utenfor EU/EØS-området til å kvalifisere seg, slik at de kan får raskere inngang til yrkesutøvelse i Norge innenfor sin profesjon.

— Veldig spennende oppdrag

Prorektor for utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus, Nina Waaler, forteller at HiOA er veldig opptatt av det arbeidet som departementet har gitt dem ledelse på.

— Dette er en veldig viktig sak for oss, og vi synes det er helt strålende å få lov til å lede dette arbeidet, sier Waaler.

Hun forteller at de har etablert en god dialog med NTNU og tror de to institusjonene skal utvikle gode opplegg som blir bra tilrettelagt for de ulike profesjoner det her er snakk om.

— Det er litt ulike utfordringer for lærere, sykepleiere og teknologer, men vi har erfaringer som NTNU kan dra nytte av, og så blir det spennende å se på språkbarrierene sammen, sier Waaler og legger til:

— Departementet er jo utålmodige her, og vi skal legge oss i selen for å få fortgang på gode løsninger.

Begrensende språkkrav

Gjennom arbeidet med kompletterende utdanning for sykepleiere og lærere har HiOA erfart at språkkravet i norsk og engelsk på kort sikt gjør det uaktuelt for en del å søke opptak.

I et brev til departementet beskriver de også at NTNU har erfart at språkferdigheter er til hinder for opptak til utdanningstilbud.

Fakultet for teknologi ved NTNU har forsøkt å etablere et utdanningstilbud til flyktninger i samarbeid med Trondheim kommune og erfart at opptaksforskriftens språkkrav blir svært begrensende. Sykepleiere og lærere er helt avhengige av å beherske språket svært godt for å utøve yrket sitt i Norge. For personer med realfagsbakgrunn kan det stille seg noe annerledes.

— Vi hadde gjerne sett at språkkravet ikke var så absolutt for opptak til kompletterende utdanning innen real- og teknologifag, men at det var et absolutt krav for å få fullført denne utdanningen. Vi hadde derfor ønsket oss en prøveordning der studiepoengene «fryses» inntil forskriftens språkkrav er oppnådd, er et innspill HiOA i forkant av den nye tildelingen.