54 språkvitere kommer med klsre råd om språkopplæring. Foto: Silje Katrine Robinson
54 språkvitere kommer med klsre råd om språkopplæring. Foto: Silje Katrine Robinson

54 språkvitere: Det beste for barn er at foreldrene snakker det språket de selv kan best

Språk. Ingá Máijá Sara fikk råd fra helsestasjonen om å snakke norsk heller enn samisk med toåringen sin, fordi barnet gjorde det dårlig i en språktest. Et samlet fagmiljø reagerer og slår fast: Det beste for barn er at foreldrene snakker det språket de selv kan best.

Publisert   Sist oppdatert

I mange saker er det slik at forskningen peker i flere retninger. Men når det gjelder barns språklæring, står fagmiljøet samlet: Foreldre bør oppfordres til å snakke morsmålet (eller morsmålene) med barna sine.

Og for ordens skyld: Samisk er etter opplæringslova likestilt med norsk som opplæringsspråk i skolen.
54 språkvitere

Lørdag i forrige uke publiserte NRK Sápmi en sak om Ingá Máijá Sara som fikk råd fra helsestasjonen om å snakke norsk heller enn samisk med toåringen sin, fordi barnet gjorde det dårlig på en språktest. Barnet er nå fem år. Saken om Ingá Máijá Sara framstår som særlig graverende i lys av Norges forpliktelser overfor samisk språk. Lignende råd blir også gitt til foreldre med andre morsmål, enten det er thai, latvisk, norsk tegnspråk eller somali.

På generelt grunnlag vil vi derfor trekke fram fire grunnleggende fakta som vi ønsker at helsepersonell skal kjenne til når de møter flerspråklige og minoritetsspråklige barn og foreldre.

1. Det er positivt for barns språkutvikling at foreldrene deres bruker det språket de selv kan best, når de snakker med barna sine.

Små barn lærer språk best i et miljø med trygge og gode omsorgspersoner som har et rikt og nyansert språk. Når foreldre bruker det språket de selv kan best når de snakker med egne barn, er det større sjanse for at disse vilkårene er oppfylt. Foreldre som snakker det språket de kan best, kan lettere hjelpe barna til å utvikle et godt begrepsapparat, og et godt begrepsapparat er en forutsetning for en god kognitiv og sosial utvikling.

Barn som har et godt fundament fra morsmålet sitt, har også bedre forutsetninger for å lære et nytt språk, for eksempel norsk. For utviklingen av en god tilknytning mellom foreldre og barn er det også en fordel om foreldre bruker det språket som de har størst emosjonell nærhet til, altså om de bruker «hjertespråket» sitt.

For den sosiale utviklingen til barn og for utviklingen av identitet og selvforståelse, er det også bra for barn å kunne snakke med egne besteforeldre og slekt. Det vil kunne styrke utviklingen av en trygg flerkulturell identitet, der barnet har en god forankring både i majoritets- og minoritetskulturen.

2. Tospråklighet fører ikke til forsinket språkutvikling.

Det er stor variasjon i barns språkutvikling, både for når barn begynner å snakke, og hvor raskt språkutviklingen går. Tospråklighet ser ikke ut til å være en faktor som påvirker denne variasjonen, verken positivt eller negativt. Hvis man bare gjennomfører en norskspråklig språktest på en samiskspråklig toåring, eller en toåring som snakker både samisk og norsk hjemme, er det sannsynlig at barnet vil få en lavere skår enn et norskspråklig barn får på den samme norskspråklige testen.

Barn med språkvansker vil ha språkvansker i alle språkene det kan.
54 språkvitere

Men om vi tester den samme toåringen på begge språkene hun kan, her altså norsk og samisk, forsvinner denne forskjellen. Dessverre er det slik at tospråklige barn ofte bare blir testet i det ene av språkene sine, og det gir et skeivt bilde av den samlede språkkompetansen. Dette er også et problem som kan føre til at helsestasjonen ikke oppdager reelle språkvansker hos tospråklige barn, fordi man feilaktig tror at språkvansker skyldes tospråkligheten.

3. Rådet om at foreldre bør bruke morsmålet med barna sine, gjelder også barn med forsinket språkutvikling og barn med medfødte kognitive vansker.

Det er en utbredt oppfatning at barn med forsinket språkutvikling eller barn med medfødte kognitive vansker bør «beskyttes» mot tospråklighet. Omfattende studier viser imidlertid at det å vokse opp med flere språk ikke forsterker språkvansker. Det er altså verken bedre eller verre å være tospråklig enn énspråklig når du har slike vansker. En norskspråklig oppsummering av denne internasjonale forskningen finner du i Ryen og Gram Simonsens artikkel Tidlig flerspråklighet – myter og realiteter.

Barn med språkvansker vil ha språkvansker i alle språkene det kan. Når man får mistanke om at et to-tre år gammelt barn har språkvansker, vil det være et dårlig råd å anbefale familien å gjennomføre et språkskifte, der foreldrene skal begynne å snakke et annet språk enn det de tidligere har brukt med barnet sitt.

Studier viser faktisk at minoritetsspråklige barn ikke blir bedre i majoritetsspråket om foreldrene slutter å bruke morsmål med barna. Det gjelder også barn uten språkvansker. At foreldrene velger bort eget eller egne morsmål, kan tvert om ha en negativ innvirkning på barnets språkutvikling og generelle kognitive og sosiale utvikling.

4. Det er positivt for barn å kunne skolespråket før de begynner på skolen.

Det er utfordrende for et barn å begynne på skolen uten å kunne det språket som blir brukt i klasserommet. Derfor er det viktig at barnet har kompetanse også i majoritetsspråket eller språket som skal brukes på skolen, før skolestart.

Dét oppnås best ved at barnet får møte dette språket gjennom lek med andre barn, i barnehagen og ellers. For å styrke barns kunnskaper i skolespråket, bør vi styrke språkstimulerende tiltak i barnehage og skole, gjennom økt kompetanse hos personalet og tilføring av flere ressurser.

Foreldrene kan bidra ved å eksponere barnet sitt for arenaer der skolespråket blir brukt, i tillegg til å gi barnet sitt et godt utgangspunkt for seinere språklæring gjennom et solid grunnlag i egne morsmål. Og for ordens skyld: Samisk er etter opplæringslova likestilt med norsk som opplæringsspråk i skolen.

Denne teksten er signert 54 språkvitere fra 15 ulike universiteter og høgskoler i Norge. De forsker på og underviser om ulike emner knyttet til enspråklige og flerspråklige barns språktilegnelse, språktesting av barn, tospråklighet og på samfunnsvilkår for språkbruk og språkvariasjon.

  • Gunhild Tomter Alstad. Førsteamanuensis i norsk som andrespråk, Høgskolen i Innlandet
  • Merete Andersen. Professor i engelsk språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet
  • Benjamin Anible. Førsteamanuensis i tegnspråk og tolking, Høgskulen på Vestlandet.
  • Ragnar Arntzen. Dosent i norsk som andrespråk, Høgskolen i Østfold
  • Kristine Bentzen. Professor i nordisk/engelsk språkvitenskap. UiT Norges arktiske universitet
  • Eli Bjørhusdal. Førsteamanuensis i norsk, Høgskulen på Vestlandet
  • Ingvil Brügger Budal. Førsteamanuensis i norsk, NLA
  • Edit Bugge. Førsteamanuensis i norsk, Høgskulen på Vestlandet
  • Tove Bull. Professor em. i nordisk språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet
  • Guro Busterud. Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, UiO
  • Cecilie Hamnes Carlsen. Professor i norsk, Høgskulen på Vestlandet
  • Dagmar Cejka. Høgskolelektor i norsk, Høgskulen på Vestlandet
  • Anne Dahl. Førsteamanuensis i engelsk, NTNU
  • Nils Dannemark. Professor i nordisk språkvitenskap, Sámi allaskuvla
  • Cecilie Dyrkorn Fodstad. Førstelektor i norsk, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
  • Pernille Hansen. Postdoktor ved MultiLing/Universitetet i Oslo
  • Ann-Kristin Helland Gujord. Førsteamanuensis i norsk som andrespråk, UiB
  • Florian Hiss. Førsteamanuensis i norsk, UiT Norges arktiske universitet
  • Arnstein Hjelde. Dosent i norsk ved Høgskolen i Østfold
  • Gisela Håkansson. Professor i lingvistikk, Lunds universitet/Høgskolen i Østfold
  • Åse Mette Johansen. Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet
  • Jan de Jong. Førsteamanuensis i logopedi, Universitetet i Bergen
  • Gudrun Kløve Juuhl. Førsteamanuensis i norsk, Høgskulen i Volda
  • Irmelin Kjelaas. Førsteamanuensis, NTNU
  • Carola Kleemann. Førsteamanuensis i norsk, UiT Norges arktiske universitet
  • Asbjørn Kolberg. Førstelektor, Nord Universitet
  • Anna Krulatz, Professor i engelsk, NTNU
  • Lars Anders Kulbrandstad. Professor em. i norsk språk, Høgskolen i Innlandet
  • Thor Magnus Lande. Universitetslektor, Nord Universitet
  • Kjersti Faldet Listhaug. Førsteamanuensis i fransk, NTNU
  • Terje Lohndal. Professor i engelsk språkvitenskap, NTNU
  • Irene Løstegaard Olsen. Førstelektor, Nord Universitet
  • Brit Mæhlum. Professor i nordisk språkvitenskap, NTNU
  • Randi Neteland. Postdoktor, Universitetet i Bergen
  • Rikke van Ommeren. Førsteamanuensis, NTNU
  • Toril Opsahl. Førsteamanuensis, MultiLing/Universitetet i Oslo
  • Anja Maria Pesch. Universitetslektor, UiT Norges arktiske universitet
  • Silje Ragnhildstveit, Førsteamanuensis i norsk som andrespråk, Høgskulen på Vestlandet
  • Gunhild Tveit Randen. Førsteamanuensis i norsk som andrespråk, Høgskolen i Innlandet
  • Anna Sara Romøren, Førsteamanuensis i norsk, OsloMet/MultiLing
  • Else Ryen. Førsteamanuensis, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO), OsloMet
  • Nina Schjetne. Stipendiat, Universitetet i Bergen
  • Magnhild Selås. Førsteamanuensis i norsk språk, Universitetet i Agder
  • Marit Semundseth. Førstelektor i norsk, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning
  • Hanne Gram Simonsen. Professor em. , MultiLing/UiO
  • Karine Stjernholm. Førsteamanuensis i norsk, Høgskolen i Østfold
  • Olaug Strand. Stipendiat, Universitetet i Stavanger
  • Kjartan Sørland. Høgskolelektor i norsk, Høgskulen på Vestlandet
  • Elena Tkachenko, førstelektor i norsk, OsloMet – storbyuniversitetet
  • Øystein A. Vangsnes. Professor i nordisk språkvitenskap, UiT/HVL
  • Arnfinn Muruvik Vonen. Professor ved Seksjon for tegnspråk og tolking, OsloMet – storbyuniversitetet
  • Mila Vulchanova. Professor, NTNU
  • Åse Kari H. Wagner. Professor ved Lesesenteret/UiS
  • Marit Westergaard. Professor i engelsk språkvitenskap, UiT Norges arktiske universitet