Flere språk gjør godt for integrering i barnehage

— Barnehagene ser ikke godt nok den språklige kompetansen til sine minoritetsspråklige ansatte, mener HiOA-basert språkforsker Elena Tkachenko.

Tkachenko er utdannet lingvist fra St. Petersburg i Russland og har de siste årene jobbet som førstelektor ved Barnehagelærerutdanningen på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (BLU-LUI) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Tkachenko har ledet flere forskningsprosjekter knyttet til blant annet introduksjon av engelsk og andre fremmedspråk i barnehagen. Resultatene forteller hun er krystallklare: Flerspråklighet i barnehagen bidrar til at minoritetsspråklige barn utvikler sine norskkunnskaper og blir bedre integrert.

— Den språklige kompetansen til barnehageansatte med et annet morsmål enn norsk bør brukes i større grad, er Tkachenko sitt råd til barnehagene.

Introduserte engelsk i barnehagen

Elena Tkachenko var fagansvarlig i et fire års utviklingsprosjekt der hun jobbet med prosesser for å introdusere engelsk, et nytt språk i barnehagens språkmiljø. Prosjektet var et intiativ av Byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning i Oslo Kommune og omfattet over 30 barnehager i Oslo-området. 

— Det var mange som reagerte på ideen om å introdusere engelsk i barnehagen. Vi fikk til og med noen skeptiske avisoppslag. Folk fryktet at barnehagen skulle bli et sted for forberedelse til skolen, sier hun

Etter å ha fulgt opp barnehagene med regelmessige observasjoner og samlinger, har Tkacheko skrevet boka «Lek med engelsk i barnehagen» og hun kan kun vise til positive resultater.

— Det viste seg at barna hadde veldig mye interesse for, og glede av å lære et nytt språk. Et veldig interessant funn fra prosjektet er at barna ble interessert i alle andre språk etter at de ble introdusert til det engelske språket, sier Tkachenko og forsetter:

— Introduksjon av engelsk synliggjorde språkmangfoldet i barnehagene og skapte gode prosesser, spesielt i barnehager med mange minoritetsspråklige barn. Språkkompetansen til flerspråklige barn ble verdsatt og de fikk en hel annen status i «gruppen». Disse barna ble lenger ikke sett på som «de som ikke kan godt norsk», men mer som «de som kan snakke flere språk».

«English with Teddy»

Barnehagene som var med i prosjektet, fikk selv velge hvordan de ønsket å implementere engelsk for barna. Det eneste kravet var at implementering av engelsk skulle foregå på barnas premisser og det skulle være morsomt. Det skulle ikke være noen læringsmål.

— Det var et veldig viktig prinsipp at barnehagene selv valgte hvordan de skulle jobbe med engelsk. Barnehagene føler ofte at de er involvert i mange prosjekter som de må forholde seg til og følge i. Derfor skulle ikke introduksjon av engelsk være enda ett opplegg, men noe barnehagene kan kombinere med andre prosjekter, forklarer Tkachenko.

Samlinger med bamsen Teddy (bildet over) som kun «snakker» engelsk er et eksempel på språklæringsmateriell som mange av barnehagene valgte å bruke i oppstarten. Teddy er et læringsverktøy som er utviklet av spesialpedagogen Julie Monsen under navnet «Learning English with Teddy»

— Teddy var bare oppstartspakka og barna ønsket seg mer engelsk. Noen barnehager begynte å synge på engelsk, noen leste engelske bøker og andre valgte å implementere engelsk i hverdagen, forteller Tkachenko.

Utviklet både norsk og morsmål

Engelsk var et nytt språk for både de minoritetsspråklige barna og barn med norsk som morsmål. Dermed var alle barna på samme nivå og engelsk var noe nytt de hadde til felles.

— De minoritetsspråklige barna fikk muligheten til å starte fra «scratch» sammen med de norske barna og fikk en veldig positiv mestringsfølelse ettersom de lærte engelsk. Barna ble da også klar over språkmangfoldet i barnehagen og språket til de minoritetsspråklige barna ble verdsatt i større grad i «gruppen», sier Tkacenko og viser til et eksempel med rollelek:

— For barna som ikke kan så mye norsk ennå, kan det være vanskelig å komme i kontakt med de norske barna og delta i felles lek. I rolleleken fikk de ofte roller der de ikke trengte å si så mye verbalt, for eksempel som hund eller en baby, men etter at barna utvidet horisonten og var klar over språkmangfoldet, fikk disse barna roller der de fikk bruke språket sitt, sier hun. 

Bedre kontakt etter introduksjon av engelsk

Hun peker på at de minoritetsspråklige barna fikk bedre kontakt med norske barn etter at engelsk ble introdusert i barnehagen.

— Gjennom tettere kommunikasjon med norske barn ble de minoritetsspråklige barna bedre integrert og utviklet sine norskkunnskaper i større grad, sier Tkachenko. 

Ifølge Tkachenko kan minoritetsspråklige barn stoppe opp i utviklingen av morsmålet når de lærer norsk fort og begynner å bruke det mer og mer i barnehagen. Men introduksjon av engelsk i barnehagen motiverte også barna til å utvikle og bli stolt av sitt morsmål i større grad.

— Etter at språkmangfoldet i barnehagen ble kjent for alle barna, ble de minoritetsspråklige barna stolt av sitt språk. Dermed hadde de mer motivasjon til å lære sitt eget morsmål enda bedre, sier hun.

Ser ikke ansattes språkkompetanse

Tkachenko mener at den språklige kompetansen til flerspråklige barnehageansatte også kan brukes i samme retning. I forbindelse med et forskningsprosjekt knyttet til flerspråklige ansatte i barnehagen har Tkachenko intervjuet både pedagogiske ledere og minoritetsspråklige barnehageansatte.

Hun viser til at barnehagene ikke ser den språklige kompetansen godt nok og mener at språket til flerspråklige barnehageansatte bør utnyttes i større grad.

— Flere pedagogiske ledere jeg snakket med var ikke klar over de språklige ressursene til sine ansatte. På spørsmålet om de visste hvilke språk deres minoritetsspråklige assistenter snakket om, svarte mange hvilket land de kom fra, men ikke hvilke språk de snakket. Noen av pedagogiske ledere vet kanskje hvilket morsmål deres assistenter her, men i intervjuene kom det fram at assistentene kunne flere andre språk i tillegg til sitt morsmål, sier Tkachenko.

Synliggjør språkmangfoldet

Ifølge Tkachenko synes barn at det er morsom å høre på andre språk. Hun mener at språkkompetansen til flerspråklige ansatte kan brukes til å synliggjøre språkmangfoldet i barnehagen.

— Barnehageansatte som kan flere språk kan for eksempel synge på sitt språk, eller fortelle et eventyr og visualisere eventyret med aktiv bruk av kroppsspråk. På denne måten blir barna kjent med andre språk og flerspråklige barn blir en del av språkmiljøet på barnehagen. Da føler de seg mye mer involvert, sier hun.

Forhold til flere språk samtidig

— Hva slags effekt har det på barna, at de må forholde seg flere språk så tidlig som i barnehagen?

— Det har en veldig positiv effekt. Språk kan være en brobygger mellom ulike kulturer. Når man kan flere språk har man ulike «briller» på seg for å se verden på forskjellige måter. Språk er heller ikke isolert fra kultur og man blir introdusert i kulturen sammen med språket. Da får man bedre forståelse for hvordan andre mennesker tenker, sier Tkachenko.

På spørsmålet om hvorvidt det er vanskelig for barn å forholde seg til flere språk samtidig er hun ganske klar:

— De fleste i verden er tospråklige og de fleste barn lærer flere språk samtidig uten problemer. At det blir vanskeligere for barn å lære språk når de må forholde seg til flere språk samtidig, er en av mytene om tospråklighet, sier hun.

— Hvis du for eksempel vet hva en «bok» er på ditt morsmål, har du allerede dannet et begrep for det. Når du da lærer et nytt språk, trenger du ikke å lære et nytt begrep. Du trenger bare å lære et nytt ord som du knytter opp mot det begrepet.

Videre forklarer hun at det faktisk har positive effekter å forholde seg til flere språk:

— Når barn forholder deg til flere språk, utvikler de ganske tidlig noe forskere kaller for metaspråklig bevissthet. Det er evne til å reflektere over språket. Barn som forholder seg til flere språk fra tidlig alder, utvikler altså evne til å sammenlikne språk og se forskjeller og likheter. Dette har stor effekt på utvikling av ferdigheter innenfor lesing og skriving, sier Tkachenko.