Rektor på Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) Petter Aasen på campus Bakkenteigen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Rektor på Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) Petter Aasen på campus Bakkenteigen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

En høgskole på åtte steder

Høgskolen i Buskerud og Vestfold har fire campuser, men skal snart fusjonere med Høgskolen i Telemark og få åtte. Det blir mange mil på veien.

Publisert   Sist oppdatert

Den nye Høgskolen i Sørøst-Norge kommer til å ha åtte campuser i Vestfold, Buskerud og Telemark etter fusjonen 1. januar 2016.

De to fusjonerende høgskolene har erfaring med flercampusmodellen fra før, begge med fire hver seg.

Khrono la ut på en rundtur til campusene på Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) for å sjekke hvordan modellen fungerer, i og med at det er flercampus som gjelder når universiteter og høgskoler landet rundt fusjonerer om kort tid.

Ute på landet

På det største av studiestedene, Campus Vestfold på Bakkenteigen ute på landet mellom Horten og Tønsberg, sitter rektor Petter Aasen på sitt kontor i høgskolebygget, som rommer all HBVs virksomhet i Vestfold og har rundt 5000 studenter.

Her har HBV store, flotte lokaler, en studentby med plass til rundt 350 studenter, idrettsanlegg og en ny forskningspark. Det er parkeringsplass til hundrevis av biler, og et mylder av studenter.

Genuin flercampus

Siden fusjonen mellom Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud 1. januar 2014, har Petter Aasen hatt fire campuser å forholde seg til. Og selv om Campus Vestfold er den største av de fire, er han nøye med å si at dette ikke er noe hovedsete for HBV.

— Vi har en genuin flercampusmodell, og det skal vi ha etter at vi har fusjonert med Høgskolen i Telemark også. Til forskjell fra de fleste andre som skal fusjonere i sektoren, skal ikke vi ha noen satelittmodell med et stort og tungt hovedsete og flere mindre satelitter. Hos oss blir campusene likeverdige, sier han.

Hvordan har flercampusmodellen fungert for HBV så langt?

— Flercampus-konseptet ligger til grunn for både HBV og nå Høgskolen i Sørøst-Norge. Ved HBV har imidlertid implementeringen av dette, som mye annet, lidd under strukturreformen og ny fusjon, som kom opp bare fire måneder etter at HBV ble etablert. Derfor er det nok litt tidlig å vurdere hvordan dette vil fungere i praksis, sier Aasen.

Kontor flere steder

Han og resten av rektoratet har kontor på Campus Vestfold (bildet over), men han selv har også et kontor i Drammen, prorektor for utdanning har et kontor i Kongsberg og prorektor for forskning har sitt andre kontor i Drammen.

— Det blir en del reising rundt til alle campus for ledelsen, og noe for de faglig ansatte. Studentene skal slippe å flytte på seg, bortsett fra til masterutdanninger og ved valg av enkelte spesialiseringer på tredje og fjerde år av bachelorutdanningene, som bare tilbys et av stedene, sier han.

Når han skal til kontoret i Drammen, tar det bare rundt 40 minutter i bil, men skal han til campusen som ligger lengst unna, Campus Ringerike ved Hønefoss, tar det i hvertfall en og en halv. På en time og et kvarters kjøretur gjennom indre Vestfold og over grensen til Buskerud er han i Kongsberg, der HBV har flyttet inn i nye flotte lokaler i Krona kultur- og kunnskapssenter.

Blir alle steder

De åtte campusene som skal utgjøre Høgskolen i Sørøst-Norge fra 1. januar, og deretter skal bli til Universitetet i Sørøst-Norge, vil ligge innen en tre-timers radius, målt i kjøretid.

Dette er tross alt lite sammenlignet med institusjonene i Nord-Norge, som vil få opptil en dagsreise mellom hver campus.

— Vi skal videreføre alle åtte studiesteder også etter fusjonen med Høgskolen i Telemark. Vi ønsker å være i tett dialog med de ulike delene av regionen og styrke det strategiske samarbeidet regionalt. Ved HBV har flercampusmodellen vist seg å være et godt fundament for regional forankring og samarbeid med virksomheter i privat og offentlig sektor, sier han..

Flercampus gjelder

HBV har tråkket stien litt i forkant av store deler av resten av UH-sektoren, i hvertfall Buskerud-delen av høgskolen, som har campus tre steder. Nå blir det flercampusmodeller i alle de pågående fusjonene.

NTNU går sammen med høgskolene Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag og får dermed tre nye campuser, mens i nord «krangler» de om hvem som får Norges lengste universitet. 

Nord universitet med hovedsete i Bodø får campus på ni steder: Bodø, Nesna, Mo i Rana, Sandnessjøen, Namsos, Steinkjer, Levanger, Stjørdal og Vesterålen. UiT - Norges arktiske universitet får seks som de kaller campus: Tromsø, Alta, Hammerfest, Kirkenes, Harstad og Narvik, men tar man med virksomheten de har andre steder, som Svalbard, blir det UiT som vinner «krigen» om å være det lengste universitetet i Norge. UiT har jo også erfaring, som HBV, med å drive flercampusmodell med litt avstander.

Møttes i Oslo

Og lengre skal det blir. Da studentrepresentantene fra Harstad, Tromsø og Narvik skulle møtes før sommeren for å snakke om fusjonen valgte de å leie seg et rom på HiOA i Oslo, det ble både enklere og billigere, enn å møtes hos en av partene.

Stedlig faglig ledelse og status har det ikke vært så mye debatt om på NTNU, men både Nord universitetet og UiT  har hatt kraftige krav og debatt om faglig utforming  på de enkelte campusene.

Krever ikke fakultet

I motsetning til ved fusjonen som mellom Universitetet i Tromsø og høgskolene i Harstad og Narvik har det ikke vært noe stort tema så langt hvilke fakulteter som skal ledes fra de ulike studiestedene på HBV.

HBV har fire fakulteter. Dekanene for to av dem, Fakultet for teknologi og maritime fag og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, sitter i Vestfold, mens dekanen for helsevitenskap holder til i Drammen. Den siste dekanen, ved Handelshøyskolen og Fakultet for samfunnsvitenskap, sitter i Hønefoss. Bare Kongsberg har ikke noe eget fakultet som styres derfra, men har fått prodekanen for helsevitenskap og prodekan for teknologi plassert hos seg.

Fakulteter på tvers

— Vi har en modell med campus-overgripende fakulteter, sier Aasen. - Alle fakultetene har aktivitet på to eller flere campuser.

Ved Høgskolen i Oslo og Akershus har det været en gjentatt kritikk fra Kjeller-miljøet at det ikke er noen stedlig ledelse på denne campusen. Er ikke det et tema hos dere?

— Vi har stedlig ledelse innen drift og førstelinjetjeneste på hvert studiested, men ikke stedlig campus-ledelse som kortslutter linjeorganisasjonen. Hvert studiested har imidlertid sine instituttledere og alle ansatte har derfor sine faglige hjem på campus. På campusene sitter også programledere for studieprogram som tilbys, sier han.

For tiden jobbes det i åtte delprosjekter med å forberede fusjonen mellom HBV og Høgskolen i Telemark. Et av prosjektene er faglig organisering i den nye institusjonen, som ser på hvordan fagmiljøene som i dag er organisert ved de til sammen åtte fakultetene, skal organiseres.

— Vi utreder hvordan vi skal skru sammen den nye institusjonen slik at den gir robuste fagmiljøer, styrker fagstrategisk kapasitet og gir grunnlag for faglige synergier. I dette arbeidet ligger blant annet prinsippene om campusovergripende fakulteter og sammenslåing av parallelle fagmiljøer til grunn. Dette skal vedtas før jul. Men gjennom 2016 vil alle de åtte fakultetene videreføres. Først fra 2017 vil ny faglig organisasjonsmodell bli implementert, sier Aasen.

Grøsser litt

Litt lenger borte i gangen på Campus Vestfold sitter fungerende leder av studentparlamentet ved HBV, Kristian Tornås (bildet under). Han sier at han ser positivt på flercampusmodellen, som gir en sterk regional tilknytning og tar vare på mangfoldet, men han er litt bekymret for hvordan studentdemokratiet skal kunne fungere når institusjonen er på åtte steder.

Studentparlamentet ved HBV og Studentorganisasjonen ved HiT jobber nå sammen for å komme fram til en modell for hvordan studentdemokratiet skal organiseres etter fusjonen.

 

— Jeg grøsser litt når jeg tenker på hvordan vi skal få det til med åtte campuser. Det blir en utfordring, spesielt med reiseveien. Det blir ikke det samme med videomøter, sier han og viser fram utstyret som er kjøpt inn for å holde møter på Skype.

— Vi trenger nok noe bedre enn dette, konstaterer han.

Videre til Kongsberg

Etter en biltur via Hvittingfoss og langs Numedalslågen kommer vi til Krona kunnskaps- og kultursenter, der HBVs Campus Kongsberg flyttet inn i august.

Instituttleder Bente Monica Aakre (bildet under) ved Institutt for optometri og synsvitenskap viser rundt i det nye bygget, som også blant annet rommer kino og folkebibliotek. En stor betongbro går over atriet midt i bygget, og veggene er dekorert med skilt over nedlagte gruver i gruvebyen Kongsberg.

Her er Norges eneste optikerutdanning og utdanninger innen teknologi og industriell økonomi.

Greit å være flere

Aakre sier at hun ikke merker så mye til at HBV er en flercampusinstitusjon i hverdagen, men hun mener at det er positivt å være del av en større høgskole.

— Studentene merker at de er del av en større høgskole, og det er positivt og gir flere muligheter, sier hun.

Hun understreker at Buskerud-delen av HBV har lang erfaring med flere campuser.

— Vi var jo det fra før også, da vi var Høgskolen i Buskerud. Det blir jo noe reising på oss som er ledere, og ellers bruker vi Skype og lignende, sier hun.

Avansert utstyr

Aakre viser fornøyd rundt på instituttet sitt, der masse nytt utstyr er kommet på plass. Inne på Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse, som er en del av høgskolen, driver tredjeårsstudenter med synsundersøkelser på pasienter, mens første- og andreårsstudenter øver på hverandre i andre synsundersøkelsesrom. Her er også klinikker og laboratorier, og masse avansert utstyr som optikerbransjen har bidratt til å få på plass.

(En amerikansk gjesteforeleser er på besøk på Kongsberg og tester spesialkontaktlinser på Birgitte Gihle i et av undersøkelsesrommene)

I tillegg til den tre-årige optikerutdanningen, tilbyr instituttet to mastere, en i synspedagogikk og synsrehabilitering, og en i optometri og synsvitenskap med to spesialiseringer.

Aakre ser positivt på den nye fusjonen.

— Det vil gi nye muligheter, spesielt innen forskning og utvikling, og så må vi også prøve å få til noe felles for de ulike masterne våre, for eksempel innen vitenskapelig metode, sier hun.

Siste stopp

I tillegg til campus Vestfold og Kongsberg har HBV også campus i Drammen sentrum og ved Hønefoss. Vårt siste stopp på dagsrundturen ble Drammen, der høgskolen holder til i Drammen kunnskapspark på Papirbredden, i et moderne bygg rett ved Drammenselva (bildet under). Her er det blant annet lærerutdanning, sykepleie, og økonomiutdanning. Men da var det blitt så sent at alle var gått hjem.

Campus Ringerike, som blant annet huser HBVs handelshøyskole, rakk vi ikke. Der er det for tiden en stor byggeplass, fordi campusen rustes kraftig opp med blant annet ny fløy på høgskolebygget og nye studentboliger.

Er litt spent

Rektor Petter Aasen, som nå vurderer om han skal søke jobben som rektor for den fusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge, innrømmer at han er litt spent på hvordan det blir med åtte campuser.

— Det er spennende og gir oss nye muligheter, men også veldig mye arbeid. Når vi viderefører alle åtte, så styrker det høgskolens nedslagsfelt i ulike deler av regionen. Det er veldig viktig for oss, sier han.