Lærermangelen forsterkes med 4-krav
Studenter kan fint lære seg tilstrekkelig matte i løpet av studiet, skriver høgskolelektor Geir Martinussen, som mener et karaktersnitt på 4 er bedre egnet som krav enn karakteren i ett enkelt fag.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, skriver i Khrono at han mener at kravet om fire i matematikk for å komme inn ved lærerstudiet bør beholdes. Det er grunn til å minne om at ikke bare fagmiljøene, men faktisk også Følgegruppa for lærerutdanningene, som arbeider for Kunnskapsdepartementet, har advart sterkt mot dette kravet.
Følgegruppa framhever at det er antall poeng som må vektlegges, ikke karakterer i enkeltfag. Det er helt i tråd med det blant annet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet har foreslått, nemlig et gjennomsnitt på fire, noe som faktisk er strengere enn de 3,5 i snitt som Kristin Clemet innførte i sin tid som statsråd. Imidlertid må en eventuell poenggrense vurderes nøye.
I dag er det stor lærermangel, samtidig som 343 studieplasser beregnet for de som skal utdannes for å undervise de yngste elevene, står tomme. Annenhver skole har i dag ufaglærte ”lærere”. Og andelen av de som underviser i grunnskolen med kun videregående skole som basis økte med ca 20 prosent i perioden 2013-2016.
Det studentene, som kommende lærere, skal kunne for å gi god undervisning, lærer de gjennom flere års studier, både faglig og ikke minst didaktisk ved høgskole og universitet. Det gjelder uansett fag, og er selvsagt fullstendig uavhengig av et ensidig karakterkrav i matematikk fra videregående skole.
Som lærerutdanner i matematikk har jeg hatt en lang rekke studenter med tre i matematikk fra videregående skole, som har gått ut med toppkarakter etter ferdige studier i faget. I dag gjør de en kjempejobb som lærere i grunnskolen, også i matematikk, mens de med dagens krav ville ha vært utestengt fra studiet.
Beholdes kravet om 4 i matematikk vil vi fortsette å miste gode læreremner.
Geir Martinussen
Beholdes dette kravet, vil vi fortsette å miste gode læreremner. Ett eksempel, av mange tilsvarende: En elev fra videregående skole er sterkt motivert for å bli lærer – i filologiske fag. Eleven gikk ut med seks i både norsk, engelsk og samfunnsfag, har 53 skolepoeng, men fikk fire i det ene og tre i det andre matematikkemnet. Er vedkommende ukvalifisert for lærerstudiet? Og er det tvil om at det å utestenge slike motiverte og faglig sterke læreremner, vil føre til ytterligere lærermangel?
I Dagsrevyen 7. august var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen klar på at også elever med tre, og endog to, i matematikk, ville kunne bli gode lærere. Det har han helt rett i. Skolepolitisk talsperson i KrF, Anders Tyvand, har kalt kravet absurd. Og skolepolitikere fra andre partier gir uttrykk for det samme.
La oss håpe at regjeringa innser at dette var et feiltrinn, og trekker dette ensidige og absurde kravet. I motsatt fall bør vi forvente at de øvrige partiene sørger for at det blir gjort.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!