Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, benyttet sjansen til å ta en selfie med prisvinnerne Paul Gilroy og Finnur Dellsén i bakgrunnen. Foto: Tor Farstad

Nybø hedret prisvinnere

Prisutdeling. — Av de tre store vitenskapsprisene vi har i Norge; Abel, Kavli og Holberg, er det nok oftest vinneren av Holbergprisen som har forsket på et tema vanlige mennesker kan relatere seg til, sa statsråd Iselin Nybø under utdelingen av Holbergprisen.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Takk for denne generøse og overraskende prisen, sa Holbergpris-vinner Paul Gilroy – på norsk.

Det var fanfare og kjeder, en kronprins, en minister og mye annet fintfolk samlet da professor Paul Gilroy ble overrakt årets Holbergpris onsdag ettermiddag.

Fakta

Paul Gilroy

Fødd og oppvaksen i London. Studerte ved Sussex University og tok seinare doktorgraden ved Birmingham Centre for Contemporary Cultural Studies under Stuart Hall og Richard Johnson.

Har hatt professorat innan fleire fagfelt ved mellom anna Yale University, London School of Economics og Goldsmiths College. Er i dag professor ved King’s College i London.

Har mellom anna gitt ut The Black Atlantic: Modernity and Double Conciousness (1993), There Ain’t No Black in the Union Jack (1987/2002), Against Race: Imagining Political Culture Beyond the Color Line (2000) og Darker than Blue: On the Moral Economies of Black Atlantic Culture (2010).

Medlem av British Academy, Royal Society of Literature og American Academy of Arts and Sciences og fleire æresdoktorat. Mottakar av Holbergprisen 2019.

Gilroy er professor i engelsk og amerikansk litteratur ved King’s College i London, og får prisen for sin banebrytende forskning innen flere felt. Det er kanskje rasisme-forskning han er mest kjent for.

— Hvorfor skal vi bekymre oss for rasismen i 2019, spurte Gilroy da Khrono intervjuet han tidligere denne uken.

Vi skal stille spørsmål ved vedtatte sannheter. For å kunne gjøre det, trengs det fremragende forskning.

Dag Rune Olsen

— Fordi den har kraft til å knuse de demokratiske institusjonene våre. Tankegods vi trodde var utdødd for flere tiår siden har vist seg å være i live, svarte han selv.

Håper prisen kan være viktig for flere

I takketalen sin, som Gilroy holdt etter å ha fått overrakt prisen fra Hans kongelige høyhet Kronprins Haakon, fortalte Gilroy om at han som skoleelev opplevde hverdagsrasisme.

— Skoletiden var ikke bare en suksess, sa han.

Men biblioteket ble viktig for unge Gilroy. Hver lørdag reiste han til det lokale biblioteket nord i London for å levere inn bøker og låne nye. I dag er det samme biblioteket et gledesløst sted med «self-service», der den eneste ansatte er en sikkerhetsvakt, beskrev professoren.

Prisvinneren overrasket alle da han takket på norsk:

— Takk for denne generøse og overraskende prisen, sa Gilroy.

Han sa også, riktignok på engelsk, at han håper prisen kan være viktig for andre som også forsker på rasismeproblematikk.

Det synes forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø er et godt poeng.

— Det ene er anerkjennelse for det man selv har gjort, men jeg tror prisen er viktig for å kunne løfte frem et tema. I tillegg synes jeg det er viktig med en pris som gir anerkjennelse til vitenskap og forskere, sier Nybø til På Høyden.

Paul Gilroy mottar beviset for at han er tildelt årets Holbergpris fra HKH Kronprins Haakon. I tillegg får han 6 millioner norske kroner. Foto: Tor Farstad

Tema for vanlige folk

Rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen, trakk fram konspirasjonsteorier og «fake news» i sin velkomsttale.

— Vi skal stille spørsmål ved vedtatte sannheter. For å kunne gjøre det, trengs det fremragende forskning, sa Olsen.

Han pekte også på at det er viktig at forskere er aktive i den offentlige debatten, og trakk fram Gilroy som et eksempel på dette.

Gilroys forskningstema må sies å være relevant i dagens samfunnsdebatt. Statsråd Nybø sier til På Høyden at hun gleder seg til å ha prisvinneren til bords under kveldens bankett.

— Karen Uhlenbeck, som mottok Abelprisen, er en fremragende forsker. Men av de tre store vitenskapsprisene vi har i Norge; Abel, Kavli og Holberg, er det nok oftest vinneren av Holbergprisen som har forsket på et tema vanlige mennesker kan relatere seg til.

Klimprisen til Dellsén

Finnur Dellsén trakk fram Holbergs karakter Nils Klim, som havner i filosofia-land. Filosofene blir ikke fremstilt i et veldig heldig lys, og Dellsén sa, lett selvironisk, at han håper filosofer flest ikke er slik. Foto: Tor Farstad

Samtidig med at vinneren av Holbergprisen offentliggjøres, offentliggjøres navnet på årets Nils Klim-pris-vinner. Utdelingen skjer også samme dag. Årets Nils Klim-pris på 500.000 kroner, gikk til den islandske filosofen Finnur Dellsén. Han har mottatt pris tidligere. I fjor ble han tildelt Lauener-prisen i filosofi, som deles ut annethvert år.

— Jeg liker at vi heier på de unge forskerne, sier Nybø.

Dellsén forsker i hovedsak på vitenskapsfilosofi. Han er ansatt som førsteamanuensis ved Islands universitet, og har også en bistilling ved Høgskolen i Innlandet.

— Filosofi, i hvert fall for meg, er å tenke gjennom ting for seg selv. Noen av det jeg har prøvd å tenke gjennom, er å finne måter å forstå og forklare moderne vitenskaps suksess sett i lys av dens historie, sa Dellsén i sin tale.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS