Mener de nye universitetene ikke har grunn til å klage

Kunnskapsministeren synes ikke de tre nyeste universitetene, Nord universitet, Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger, samt en del av høgskolene, har noen grunn til å klage over det nye finansieringssystemet for sektoren.

Han underbygger det med å vise til at de tre nye universitetene kommer godt ut statsbudsjettet for 2017. Isaksen trekker fram at Nord universitet får en realvekst på 2 prosent, Universitetet i Agder en realvekst på 3,8 prosent og Universitetet i Stavanger på 4,9 prosent, hvis regjeringens forslag til statsbudsjett blir vedtatt i Stortinget.

Da har han regnet med nye stipendiatstillinger, studieplasser, ekstra midler for å gjennomføre fusjoner og for å innføre femårig lærerutdanning.

— Og dette er ikke noe jeg er stolt av som statsråd, men Universitetet i Oslo får realvekst på null prosent. Så inntrykket som forsøkes skapt av at de såkalte nye universitetene kommer dårlig ut, mens de såkalte gamle kommer godt ut er feil, sa han da saken kom opp i Stortingets spørretime onsdag.

Reagerer på økonomisk smell

Det var Stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien (Sp) som stilte spørsmål ved negative effekter av det nye finansieringssystemet for de tre nye universitetene og høgskolene som fusjoneres inn i dem.

Se også: Her kan du lese referatet fra spørretimen 23. november

— Det nye systemet betyr en økonomisk smell for disse. Senterpartiet har ment at det nye finansieringssystemet burde rette opp gamle skjevheter mellom nye og gamle universiteter, men så er det det motsatte som skjer, sa hun.

Noe av grunnen til at de nye universitetene og flere av høgskolene reagerer på det nye systemet, er at de kommer dårlig ut av de nye indikatorene. Den ene er en ny kandidatindikator som er innført. Den skal belønne institusjoner som gjør det bra på gjennomføring, det vil si at studentene gjennomfører nærmest mulig opp mot normert tid.

Den andre nye indikatoren belønner bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, det vil si omfanget av ekstern finansiering utover det Kunnskapsdepartementet bevilger.

«Gjennomføring er gjennomføring»

Marianne Aasen (Ap) pekte på at kandidatindikatoren slår uheldig ut for de nye universitetene og høgskolene. Årsaken er at den gir størst uttelling for gjennomføring på dyre studier, som for eksempel medisin, og dårligere på billigere studier, som for eksempel sykepleie. 

Arbeiderpartiet med Marianne Aasen i spissen har foreslått at man bør utsette å innføre det nye systemet, slik at man får kartlagt bedre hvorfor de nye indikatorene slår skjevere ut enn sektoren hadde ventet seg.

Les også: Vil utsette ny modell for finansiering

— Det er ingen grunn til at det skal være vanskeligere å få en lege gjennom studiet enn en sykepleier, eller en arkitekt kontra en ingeniør. Gjennomført er gjennomført. Konsekvensen er at de dyre studiene får størst bonus, mens de billige får mindre. Det er i hovedsak de gamle universitetene og noen av de vitenskapelige høgskolene som tjener på dette, sa Aasen, som spurte kunnskapsministeren om hvorfor han har valgt å gjøre det på denne måten, og dessuten om hvorfor sektoren er blitt så dårlig involvert i prosessen.

Mener det er rimelig

Isaksen svarte at det er rimelig å ta hensyn til hvor mye studiene koster når uttelling på kandidatindikatoren regnes ut.

— Rett og slett fordi det er rimelig at vi har et finansieringssystem som skiller mellom veldig kostnadskrevende studier og mindre kostnadskrevende studier, og da er det rimelig at dette også tas opp i seg når man har et system som belønner fullføring av en grad, sa han, og la til:

— Jeg mener at vi har involvert sektoren godt, blant annet ved at vi har hatt et ekspertutvalg, vi har hatt diskusjoner med sektoren og det vil vi fortsette å ha, sa Isaksen.

— Så må det også sies da, at det er uenighet mellom universiteter og høgskoler. Det er vel sånn at de nye universitetene står på den ene siden, de gamle på den andre, og de felste høgskolene et sted midt i mellom. Det er vel slik at de som isolert sett tjener på de nye indikatorene er fornøyd, mens de som taper er misfornøyd, sa han.

Han viste også til at det var stor enighet i sektoren om de nye indikatorene som ble lagt inn i finansieringssystemet. Det er to helt nye indikatorer som gir uttelling i det nye systemet, kandidatindikatoren som viser uteksaminerte kandidater, og BOA-indikatoren, som gir uttelling for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet.

For kompensasjon

Anders Tyvand (KrF) viste til at det nye finansieringssystemet slår uheldig ut for noen, og han mente at dette burde vært kompensert i en overgangsperiode. Blant viste han til at endringene går utover de to høgskolene som han mener det er viktig å løfte fram fordi de jobber med å bedre kvaliteten for å bli universiteter, nemlig Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Sørøst-Norge.

— Jeg støtter det nye systemet, jeg tror det vil føre til bedre gjennomføring og mer forskningssamarbeid, men jeg er bekymret for at noen av institusjonene vil stå dårligere rustet til å løfte seg kvalitetsmessig når de taper penger i en overgangsperiode, sa Tyvand.

Mener de er utsatt for reversangrep

De nye universitetene Agder, Stavanger og Nord har i flere leserinnlegg i Khrono forklart hva de mener er problemene slik det nye finansieringssystemet nå er innført.

De poengterer at de har støttet det nye systemet, og er for de nye indikatorene, men de reagerer både på hvordan indikatorene er valgt brukt og hvordan man innfører systemet.

I et leserinnlegg skriver direktør for Universitet i Agder (UiA), Seunn Smith-Tønnessen, blant annet:

— Når UiA kritiserer regjeringen for budsjettforslaget for 2017, er det fordi vi ser at de nye universitetene og flere høgskoler er utsatt for et reversgrep ved innføringen av ny finansieringsmodell gjennom en omfordeling av 180 millioner kroner. Universitetet i Agder taper alene 21 millioner kroner, skriver hun og fortsetter:

— Det normale ville vært at den nye budsjettmodellen ble innført budsjettnøytralt på institusjonsnivå i innføringsåret, slik at alle institusjoner har mulighet til å tilpasse seg de nye resultatkriteriene. Dette ble gjort ved innføringen av finansieringsmodellen i 2002 og var også det råd Ekspertutvalget ga i sin rapport, skriver Smith-Tønnessen og legger til:

— Dette har regjeringen sett bort fra og innført et nytt vektet kriteriesett uten noen dialog eller informasjon i forkant som vi er kjent med, med til dels store omfordelingseffekter. 

Les også: 

• Full revers i ny finansieringsmodell
• Haugstad: Vi premierer gode resultater