Høgskolen i Oslo og Akershus får redusert bevilgningen på i underkant av 20 millioner kroner neste år grunnet lavere studieaktivitet. På Fakultet for teknologi, kunst og design er det nedgang på alle institutter. Foto: HiOA
Høgskolen i Oslo og Akershus får redusert bevilgningen på i underkant av 20 millioner kroner neste år grunnet lavere studieaktivitet. På Fakultet for teknologi, kunst og design er det nedgang på alle institutter. Foto: HiOA

Høgskolen taper 20 millioner på lavere studieaktivitet

Høgskolen klarer ikke å oppfylle sine mål om å ha effektive studenter. Flere studenter enn beregnet bruker lengre enn normert tid på studiene sine. Det gir mindre penger i kassen.

Publisert   Sist oppdatert

Et fulltidsstudium tilsvarer 60 studiepoeng per år, men i fjor lå gjennomsnittet per student på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) på 50,8, viser ferske tall i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). 

Resultatet for 2013 er en nedgang på 1,7 poeng fra året før og et stykke unna høgskolens mål om å nå 53 poeng i 2013.

For høgskolen betyr nedgangen i studiepoengproduksjon nærmere 20 millioner kroner mindre i resultatbasert bevilgning i 2015 enn de mottar i 2014.  

Dette fordi høgskoler og universiteter får mer penger jo flere studenter de klarer å få gjennom studiene på normert tid. I år får HiOA 1,28 milliarder i basisbevilgning og 540 millioner i resultatbasert bevilgning. Størrelsen på den resultatbaserte bevilgningen beregnes hovedsaklig ut fra produksjonen av studiepoeng, og ett poeng har, grovt sagt, for HiOA en verdi på drøye 10 millioner kroner.

Midt på treet på landsbasis

Selv om HiOA er blant de høgskolene i landet som har størst nedgang i studiepoengproduksjon i 2013, ligger likevel høgskolen midt på treet sammenlignet med andre høgskoler og snittet i sektoren. De av de statlige høgskolene som har mest effektive studenter og som ligger på topp, er Høgskolen i Harstad (HiH), som blant annet sa nei til fusjon med Universitetet i Tromsø. HiH har en produksjon av studiepoeng på 59,5. I bunnen ligger Høgskolen i Finnmark, som bl.a. fusjonerte med Universitetet i Tromsø i august i fjor - uten at dette nødvendigvis har noen sammenheng. I Finnmark ligger produksjonen av studiepoeng på 42,5.

Ann Elisabeth Wedø (bildet under), som er høgskoledirektør på HiOA, forteller at høgskolen studerer resultatene for studiepoengproduksjonen nøye.

Et flertall av bachelor-studiene har hatt en nedgang i produksjon av studiepoeng.

Ann Elisabeth Wedø
Høgskoledirektør, HiOA

— Deler vi opp på fakultet og studienivå ser vi at at et flertall av bachelorprogrammene har hatt en nedgang i studiepoengproduksjonen per heltidsekvivalent. På masternivå har helsefag (HF) og samfunnsfag (SAM) positive tall, med økning i studiepoengproduksjon, mens studiepoengproduksjonen på lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) og teknologi, kunst og design (TKD) har gått ned, forteller Wedø.

Hun peker videre på at høgskolen har en liten nedgang i antall bachelor-studenter som gjennomfører på normert tid, mens det er en liten økning på master-studenter som gjennomfører på normert tid.

— Vi ligger over snittet for landets øvrige høgskoler på begge nivåer. På landsgjennomsnitt for alle institusjonstyper ligger vi over på bachelor-nivå, og under på master-nivå, sier Wedø.

Trenger mer tid på analyse

— Ser vi på tallene for studiepoengproduksjon og Kunnskapsdepartementets tall for gjennomføring på normert tid, ser det ut til at det er en tendens til at bachelor-studentene produserer lavere antall studiepoeng enn tidligere. Det kan være flere årsaker til dette som vi trenger mer tid til å analysere, sier Wedø.

Hun trekker fram noen elementer:

  • Strykprosent: Det vi ser er at for strykprosenten på institusjonen som helhet er det en liten økning på både master- og bachelor-nivå. Økning i strykprosent på bachelor er størst på TKD, mens LUI har hatt en nedgang i strykprosent. På master har TKD hatt en nedgang i strykprosent, mens de øvrige fakultetene har hatt en oppgang i strykprosent.
  • Gjentak av emner: Andre delforklaringer på nedgangen i studiepoengproduksjon særlig på bachelor kan være en økt tendens til at studenter tar opp igjen fag, selv om de har fått beståttkarakter. Dette betyr at studentene blir forsinket i studieløpet. Emner som tas opp igjen telles ikke i departementets beregning av avlagte studiepoeng.
  • Deltidsstudenter: Ikke alle deltidsstudenter er registrerte deltidsstudenter. Dette korrigeres ikke i beregningen av studiepoengproduksjon. Det vil si at har vi mange deltidsstudenter som ikke er registrerte som dette, gir det et negativt utslag på resultatet.

Sliter med matten

Ved Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) var det nedgang ved alle instituttene ifjor. Antall studiepoeng per student var på 48,6, det vil si en nedgang på 4,2 fra året før. Lavest lå Institutt for informasjonsteknologi med 43,9 poeng eller 5,9 lavere enn året før.

Dekan Petter Øyan har ikke noe enkelt svar på nedgangen i studiepoeng ved fakultetet ifjor, selv om høy strykprosent i matematikk og enkelte andre tunge fag er en del av forklaringen.

— Bildet er komplekst, og vi går nå gjennom ulike mulige forklaringer for å forstå og analysere hva disse svingningene skyldes. Noen av faktorene  kan vi påvirke, mens andre er utenfor vår kontroll, som for eksempel studentenes utgangsnivå fra videregående skole, sier Øyan.

Mange årsaker

Øyan (bildet under) peker på flere mulige forklaringer på nedgangen i 2013. En av disse er at produksjonen av studiepoeng i 2012 var høy i forhold til tidligere år.

— Vi ser på andre faktorer også, som endringer i rammeplanen for utdanningene og tekniske ting knyttet til når poengene blir registrert. Hvis to vanskelige emner går parallelt, kan det gå utover produksjonen, og det kan også hende at noen poeng som ble registrert i 2012 burde vært registrert i 2013. Slike ting går vi nøye gjennom nå, sier han.

Det er ingeniørutdanningene som har den laveste produksjonen av studiepoeng ved fakultetet, mens de mer kreative utdanningene har høyere produksjon.

— Vi har en del krevende, tunge fag med klassiske skoleeksamener på ingeniørutdanningene. Vi ser at det er mer stryk her enn for eksempel på estetiske fag, der studentene i større grad veiledes gjennom faglige prosesser. Dette er en form som gir gode resultater, men den passer ikke i alle fag, sier han.

Øyan legger ikke skjul på at lav produksjon av studiepoeng også kan ha med studiekvaliteten å gjøre.

— Vi jobber hele tiden med dette og prøver å justere pedagogikken og finne bedre måter å gi studentene tilbakemeldinger på. Vi trekker blant annet inn ekstern kompetanse fra andre studiesteder for å gi oss nye innspill. Målet vårt er hele tiden å få studentene gjennom på normert tid og gi dem utdanning av høy kvalitet, men dette er et langsiktig arbeid, sier han.

Ingen dramatikk

Ifølge Øyan får ikke fjorårets nedgang i studiepoeng noen store økonomiske konsekvenser for utdanningene, selv om den vil føre til noe lavere bevilgninger i 2015. Disse blir fordelt ned på det enkelte institutt.

— Det er ikke noe dramatisk i dette. Vi følger nøkkelen til Kunnskapsdepartementet og fordeler midlene etter denne, men hvis det blir urimelige utslag for enkelte utdanninger, så har vi mulighet til å omprioritere på fakultetsnivå, sier han.

Øyan understreker at målet er en jevn produksjon av studiepoeng og forutsigbar økonomi.

— Men det er en del faktorer vi ikke har kontroll på her, blant annet inntakskvaliteten på studentene og at en del studenter ikke riktig vet hva de går til når de begynner på utdanningene. Dette fører til forholdsvis mye frafall tidlig i enkelte av utdanningene, sier han.

Best i klassen

Institutt for yrkesfaglærerutdanning hadde høyest produksjon av studiepoeng per student av alle instituttene ved HiOA. I 2013 oppnådde instituttet 57,1 poeng per student.

Instituttleder, Sidsel Grande, tror forklaringen ligger i at instituttet har voksne og motiverte studenter, mange av dem med en annen fullført utdanning fra før. Hun er godt fornøyd med topp-plasseringen.

— Vi har god gjennomstrømning og voksne studenter som er vant til å jobbe. Det er den viktigste årsaken, sier hun.

I 2012 hadde instituttet hele 61 studiepoeng per student. Dette skyldes, ifølge Grande, at instituttet foretok en studieadministrativ opprydding.

— Vi hadde blant annet noen studenter som bare manglet noen få studiepoeng, og vi gjorde en innsats for å få disse til å fullføre, sier hun.

Hun har ikke merket at instituttet har fått noen økonomiske fordeler av sin høye produksjon.

— Det er ikke de store summene det er snakk om, sier hun.

Lavest produksjon

I motsatt ende av poengskalaen befinner Institutt for arkiv- bibliotek og informasjonsfag seg. I 2013 oppnådde instituttet 42,6 studiepoeng per student, men det er likevel noe mer enn året før (42,4) og 2011 (36,6).

— Vi er glade for at vi ser en framgang, og har slått målet vårt for 2013 som var på 40, sier instituttleder Liv Gjestrem.

Hun sier at forklaringen på det lave tallet først og fremst er at instituttet har noen studier der det ikke forventes 60 studiepoeng per student per år, blant annet et der første studieår tilbys som fjernundervisning. Hun mener også at det har betydning at studiene ikke leder til beskyttede yrkestitler.

— Mange av våre studenter har en bachelorgrad fra før, og siden for eksempel bibliotekar ikke er en beskyttet yrkestittel, er det en del som får jobb før de er ferdige og derfor ikke har den samme motivasjonen for å fullføre, sier hun.

Vanskelig avveining

Den aller største nedgangen målt i antall studiepoeng hadde Institutt for førskolelærerutdanning, som nå har skiftet navn til barnehagelærerutdanning. Fra 2012 til 2013 falt produksjonen med 6,3 poeng til 47,4 poeng per student.

Ifølge dekan Knut Patrick Hanevik (bildet over) er den viktigste forklaringen at utdanningen ble lagt om, noe som blant annet medførte færre eksamener i høstsemesteret.

Han sier at det ikke er heldig med denne typen svingninger i produksjonen av studiepoeng. Nedgangen på 6,3 poeng i 2013 vil gi økonomisk utslag for instituttet i 2015, uten at han kan tallfeste hvor stort dette vil bli.

— Det er en vanskelig avveining mellom faglige og økonomiske hensyn her, men det er opplagt ingen fordel med så store svingninger som vi ser i dette tilfellet, sier han.