Filmtips for jula

Nye filmer

La oss først ta en kikk på de nye filmene, de som ruller ut på det som tradisjonelt har vært den store premieredagen, annen juledag.

Denne jula har disse filmene kinopremiere:

Aller først må to filmer fra desiderte veteraner nevnes: Aki Kaurismakis flotte Høstgule blader og Ken Loachs tilsvarende varme Vertshuset The Old Oak. Begge er verdt å se, og begge er allerede anmeldt i Khrono.

I tillegg til disse har fire filmer som denne anmelder ikke har hatt anledning til å se, også premiere annen juledag.

To av dem er barnefilmer. Først ut er den norske animasjonen Bukkene bruse på badeland av Will Ashurst. Både bøker og filmer om den moderne versjonen av de tre bukkene er populære, og de som har sett filmen, sier den er verdt å se. Fra USA kommer en annen animasjon, Ender på eventyr, av Benjamin Renner.

Den amerikanske filmen Anyone but you av Will Gluck handler om to mennesker som tidligere har vært kjærester, og som havner i en situasjon der de må ta stilling til hverandre på nytt.

Til slutt er det antagelig verdt å legge merke til norske Konvoi av Henrik Martin Dahlsbakken. Den handler om norske krigsseilere på fart til Murmansk under krigen. Filmen dukker opp midt i en debatt om hvorvidt det lages for mye film om annen verdenskrig i Norge. Til tross for det inviteres vi nok en gang ut i konvoifart, denne gangen i 1941.

Sentrale og gode

Jula kan også være en tid for å se filmer en ikke rakk å se underveis i året. Flere av dem er nå tilgjengelig via strømmetjenestene. Her er noen av de mest sentrale og noen av de beste fra året som gikk — i relativt tilfeldig rekkefølge.

De to første tar utgangspunkt i to urbefolkninger, i USA og Norge

Sent denne høsten kom Killers of the Flower Moon av veteranregissøren Martin Scorsese. Filmen må sies å være en av filmårets beste. Handlingen, som bygger på virkelige hendelser, utspiller seg på 1920-tallet. Osagefolket bor i Oklahoma, i et oljerikt distrikt. Flere av dem blir myrdet, og det er åpenbart at drapene har en sammenheng med tilgang til oljeressursen.

Scorsese bruker nesten tre og en halv time på å fortelle historien, og det er den verdt.

Filmen går ennå på kino og havner etter hvert på Apple +

Også en norsk film med urbefolkningstema har vakt oppmerksomhet i 2023.

Fra Nord-Norge har vi fått Ellos eatnu — la elva leve av Ole Giæver. Den tar utgangspunkt i den såkalt Alta-aksjonen i 1979 og 1981. Filmen er direkte relevant for å forstå den pågående Fosensaken om reinbeite, menneskerettighetsbrudd og vindmøllepark. Og det er selvfølgelig et poeng at hovedrollen spilles av Ella Marie Hætta Isaksen, som er i front blant aktivistene på den samiske siden av Fosensaken. Filmen har vakt betydelig oppmerksomhet internasjonalt, og markerer en ny æra for samisk film, der 2024 kommer til å gå inn i historiebøkene som et sentralt år.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på Vega hjemmekino og TV2 Play.

Den dansk/islandske filmen Vanskapte land av Hlynur Pálmason er verdt å se. Den forteller om en dansk prest som reiser på misjonsreise til en avsidesliggende del av Island. Han vil fotografere landskapet og bygge en kirke.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på Vega hjemmekino, Viaplay og TV2 Play

En dypt alvorlig film, Natt av Mona Johanne Hoel, hadde premiere tidlig på året. Den forteller en gripende historie om vold i nære relasjoner. Filmen har både hatt et kinoliv, og blitt vist på en rekke enkeltvisninger rundt i landet med regissøren og andre i ettersamtaler.

Filmen er foreløpig ikke tilgjengelig for strømming.

Den sentrale rumenske regissøren Cristian Mungiu presenterte nylig sin siste film, R.M.N. Hovedpersonen Matthias opplever utfordringer knyttet til arbeid, skilsmisse, en syk far og en sønn som trenger ham. Cinemateket i Oslo kaller den en dyptpløyende undersøkelse av et moderne Romania.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på betalingskanalen til YouTube og SF Anytime

En annen film som har vakt mye oppmerksomhet i år, er Oppenheimer, regissert av Cristopher Nolan. Filmen om mannen som gjerne kalles atombombens far og (særlig) om den politiske forfølgelsen han ble utsatt for etter krigen, burde interessere Khronos lesere. Det er ikke ofte vi se storfilmer med et konkret vitenskapelig tema.

Filmen går fremdeles på kino (der den bør sees), og kan strømmes flere steder, blant annet på TV2 Play og Viaplay.

Den sentrale regissøren Greta Gerwigs Barbie er en annen av de filmene som har fått mye oppmerksomhet i 2023. Mange har framhevet Gerwigs feministiske vri på fortellingen.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på TV2 Play, Viaplay og HBOMAX

Den japanske animasjonsveteranen Hayao Miyazakis siste film Gutten og Hegren hadde nylig norsk kinopremiere. Den regnes som ett av hans mesterverk.

Filmen går fremdeles på kino.

En av de mest underlige skruer blant de mest kjente regissørene, er Wes Anderson. Hans siste film, Asteroid City, kom i sommer. I min anmeldelse konkluderte jeg med at Asteroid City er en av de filmene du må se flere ganger for å kunne ta den helt inn. Jeg kommer til å gjøre det. Og kanskje ligger noe av hemmeligheten bak det faktum at filmfolk — blant dem kritikere — ofte elsker Wes Anderson nettopp her: Han gir oss filmer som a) er utpreget filmatiske (han bruker virkemidlene i denne kunstformen) og b) han gir oss stadig mer å grave i, undersøke, finne ut av. 

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på TV2 Play og Viaplay.

Mange har framhevet Celine Songs film Past Lives som en av årets beste. Den forteller om to koreanske barndomsvenner som møtes igjen i voksen alder, etter at den ene vokste på i Korea og den andre i New York. Filmen kan sees som et apropos til debatten vi har hatt her hjemme om adopsjon denne høsten.

Filmen er ennå ikke klar for strømming.

Den neste filmen er Women Talking av Sarah Polley. Den er en dypt alvorlig og langsom, men også fascinerende film om kvinner i et religiøst samfunn som diskuterer om det skal forlate mennene for å få et bedre liv.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på Vega hjemmekino og TV2 Play.

I 2023 fikk vi også enn film fra den sentrale iranske regissøren Jafar Panahi; Ingen bjørner. Panahi, som ble fengslet i 2022 og slapp ut i 2023, er en stadig torn i øyet på det iranske regimet. Han får ikke lov til å lage film. Men han lager film. Han er alltid verdt å lytte til, filmene hans er alltid verdt å se.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på Vega hjemmekino og TV2 Play.

Like før jul fikk vi Bradley Coopers film om Leonard Bernstein: Maestro. Cooper spiller også hovedrollen som Bernstein. Filmen imponerer på mange måter.

Filmen går fremdeles på kino, og kan strømmes på Netflix.

Dokumentar-godbiter

Kinodokumentaren er også høyst levende. På tampen av året fikk vi se to gode eksempler.

Fra Estland har vi fått den høyst severdige Smoke Sauna Sisterhood av Anna Hints. Jeg skrev i min anmeldelse: Den ytre rammen for regissør Anna Hints debutfilm er at noen kvinner møtes i en vedfyrt badstue i et skogslandskap et sted i det sørlige Estland. Inne i badstuen møtes de til et samvær og en type samtaler som rommer både det lette og lystige i livet, og det tragiske — det som er vanskelig å snakke om. Det meste av filmen er nettopp samtalene.

Filmen er ikke ennå klar for strømming.

Fra Frankrike har vi fått Adamant — hjerterom på Seinen av Nicolas Philibert. Filmen er i sin helhet laget om bord i en husbåt som ligger fortøyd ved Seinens bredd i Paris og fungerer som dagsenter for psykiatriske pasienter i fire arrondissementer i storbyen. Den fikk hovedprisen på filmfestivalen i Berlin i 2023, noe som er uvanlig for en dokumentar.

Filmen er ikke ennå klar for strømming.

Vi finner dessuten flere andre godbiter blant dokumentarene.

Margreth Olins Fedrelandet vel verdt å nevne. Denne filmen går nå sin seiersgang rundt i verden, og kanskje er det særlig dens internasjonale suksess som er verdt å merke seg. Filmen viser det vestnorske landskapet i svært vakre bilder.

Filmen er ikke ennå klar for strømming.

Morten Conradis Opprøret på Bjerketun må også nevnes. Den hadde strengt tatt kinopremiere i 2022, men når nok ut til langt flere etter at den fikk plass i NRKs nettspiller i våres

En annen norsk dokumentar har en spesiell tilblivelseshistorie, det er Den siste filmen som handler om filmregissør Petter Vennerød. Den er laget av hans enke Karianne Førland Vennerød, Olaug Spissøy Kyvik. Vennerød selv var også aktivt deltagende i prosessen helt mot slutten av sitt liv.

Filmen kan strømmes på betalingskanalen til YouTube

En av de mest kjente norske aktivister og akademikere ble portrettert i Hans Eirik Voktors dokumentar Ottar Brox — kampen for kysten. Den henter opp Brox kjente bok Hva skjer i Nord-Norge? (1966), men er også aktuell i dag.

Filmen kan strømmes på NRK.

Fiksjonsfilmer verdt å sjekke ut

Til slutt vil jeg nevne noen fiksjonsfilmer som det er verdt å sjekke ut.

Fra Danmark fikk vi i høst Toves værelse, som handler om forfatteren Tove Ditlevsens liv. Den er laget av Martin Zandvliet. I min anmeldelse konkluderte jeg slik: Toves værelse gir oss et bilde på at kjærlighet er så komplisert at den også kan få uttrykk som hat. Og at en slik kjærlighet leder til den dypeste ensomhet.

Filmen er ennå ikke klar for strømming.

Den svært sjarmerende komedien med en dypere klangbunn, Hør her`a av Kaved Tehrani, har fått mye oppmerksomhet. Handlingen er fra Groruddalen. Den vant Gledesspreder-prisen på Den norske filmfestivalen i Haugesund.

Filmen kan strømmes på Telia Play og Viaplay.

En film som på ett vis er mer alvorlig, men også inneholder humor — av et annet slag — er Voice av Ane Hjort Guttu. Også denne filmen forteller en historie fra Groruddalen. Guttus film interessant fordi den våger å bryte med dominerende fortellermåter i norsk film. Voice er en film som holder oss våkne fordi den også utfordrer oss.

Filmen er ennå ikke klar for strømming

En norsk-polsk film om arbeidsinnvandrere og kjærlighet, Norwegian dream av Leiv Igor Devold, ble lansert sist vinter. Jeg skrev blant annet: En av de viktigste kvalitetene til Norwegian dream er at den spiller ut virkemidlene med relativt varsom hånd. Den norsk-polske regissøren, Leif Igor Devold, forteller på en slik måte at det følelsesmessige mellom de to unge mennene får rom, og mulighet til å utvikle seg. Denne relativt vare fortellerstilen tegnes fint ut i hvordan ulike hendelser bygger på hverandre.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på Vega hjemmekino og TV2 Play

Fra veteranen Nils Gaup fikk vi filmen Sulis 1907 denne høsten. Sulis 1907 forteller om en sentral del av vår historie ved å vise levekår og konfliktstoff som kan synes fjernt i dagens samfunn, men som kanskje er nærmere oss enn vi liker å tro. Den er god på å vise at kampvilje og tvil om gjennomslagskraft kan følge hverandre tett. Men også at samhold er nødvendig. Dette er en periode preget av sosial og politisk oppvåkning.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på TV2 Play og Viaplay

Den lenge bebudede filmen av veteranregissør Knut Erik Jensen, Lengsel etter nåtid, har ikke fått den oppmerksomheten den fortjener. Filmen er et svært personlig epos om evakueringen av Finnmark under krigen.

Filmen kan ennå ikke strømmes

En komedie om en diktator kan være velkommen. Det var da også Greven av Chile av Pablo Larraín. Filmen er et satirisk, politisk vampyrdrama som bygger på et sterkt politisk og emosjonelt engasjement. Filmen markerte 50-årsdagen etter kuppet i Chile.

Filmen kan strømmes på Netflix.

Det kan også være verdt å nevne How to blow up a pipeline av Daniel Goldhaber, en thriller om voldelig miljøaktivisme, basert på boka med samme navn av svenske Anders Malm. Den forteller om åtte unge mennesker som møtes i en falleferdig bygning langt fra folk i det vestlige Texas. Noen av dem kjenner hverandre fra før, de fleste tilsynelatende ikke. De skal være sammen i noen få dager med ett formål; å forberede og utføre en terroraksjon mot to oljeledninger i samme område. De lager to bomber, tenn-anordninger og annet som behøves.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på Vega hjemmekino og TV2 Play.

Ellers har nok mange her hjemme fulgt med på NRK-serien Makta. Andre sesong av denne serien kommer like over jul. I min anmeldelse av første sesong skrev jeg at totalt sett er Makta en god serie som mange vil følge. Det er den fordi serieskaperne har angrepet sitt materiale med dødsforakt og ikke tatt særlige hensyn til etablerte forestillinger om hvordan en politisk biografi skal fortelles.

Serien åpner en ny dør i norsk seriehistorie ved den formen skaperne av den har valgt. På samme tid gjør dette serien mer til en underholdende serie enn til et bidrag til å forstå dens tema. Det hadde ikke skadet om den dykket dypere på flere punkter. Det hadde det vært mulig å gjøre innenfor den herlig kreative formen den har fått.

Personlig favoritt

Og helt til slutt i denne runden må jeg nevne en av mine personlige favoritter fra filmåret 2023, nemlig The Banshees of Inisherin. Filmen veksler mellom humor og alvor. Jeg kalte den «en av sesongens store filmgleder» i min anmeldelse, og skrev blant annet at filmen er herlig uklar med tanke på å konkludere. Det gjør den rett og slett ikke. Dermed blir det vi som ser den som må avgjøre dens innhold. Men det er samtidig fullt mulig å koble den til Irlands konfliktfylte historie: politiske konflikter er i bunn og grunn menneskelige konflikter. Fortellingen viser fram uenigheter som pleies i fastlåst tross. Ingen vil gi seg, og låsningen blir bare enda hardere.

Filmen kan strømmes flere steder, blant annet på TV2 Play og Viaplay.

God filmjul!