Humor i et krigstrøtt land

Filmen «A perfect day» av den spanske regissøren Fernando León de Aranoa utspiller seg på Balkan.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Når krigen er slutt, og en skjør våpenhvile skal overholdes, overvåkes, sikres – da reiser gjerne de fleste journalistene hjem. Soldatene har lagt ned sine våpen, eller iallfall senket dem. Neste gang vi hører om den tidligere krigssonen kan mye ha skjedd. Eller kanskje ingenting.

Fasen etter krigen tilhører andre enn soldatene. Først og fremst tilhører den selvfølgelig sivilbefolkningen. Den tilhører også deres ledere. Og så er det en annen gruppe som nå rykker inn. Eller kanskje har de vært der lenge og får nå andre oppgaver. Det er hjelperne. Hjelperne fra andre land, enten de er sanitetsfolk, ingeniører eller fredsbevarende styrker under FN-flagg.

Filmen «A perfect day» av den spanske regissøren Fernando León de Aranoa utspiller seg på Balkan. Det snakkes om en våpenhvile, og den er tydeligvis av ny dato. Mye er ikke helt på plass ennå, ikke minst alle de strukturelle linjene i et godt fungerende samfunn.

Når noen hjelpearbeidere finner et lik i en brønn, bestemmer de seg for å hente det opp. Men denne oppgaven skal vise seg å være langt vanskeligere enn de regnet med. Det første problemet er at de ikke har et godt nok tau. Dermed må de dra og finne tauet som kan bidra til at de får løst oppgaven.

Det er altså en noe mørkere komedie enn gjennomsnittet vi har med å gjøre.

Jan Storø

Denne filmen omtales som en komedie. Det er den bare delvis. Det vil si, her er det mye å humre over. Noen ganger er det også ganske morsomt. Men noen typisk latterfilm er det ikke. Vi blir også vitner til hvor vanskelig en lokalbefolkning må ha det i en etterkrigstid. Det er altså en noe mørkere komedie enn gjennomsnittet vi har med å gjøre.

Når det er sagt, akkurat denne blandingen av smilet og grimasen er jo ofte den gode komedies kjennetegn. Og jeg synes det fungerer godt her. Det er særlig de to mannlige hovedrollene, som spilles av Benicio del Toro og Tim Robbins, som tar oss med i en langsom, lettere oppgitt dette-har-vi-vært-med-på-tusen-ganger-før-men-vi-overlever-fordi-vi-kan-sukke-og-flire-av-det-holdning. Og det gjør de på en overbevisende, og akk så sjarmerende, måte. Derfor blir det mest interessante i denne filmen nettopp å observere erfarne og desillusjonerte hjelpearbeidere, ikke minst når deres noe mindre erfarne og mindre desillusjonerte kvinnelige kollega kommer på banen med sine innspill.

Men da er vi samtidig framme ved denne filmens problem. Iallfall dersom den skal vurderes på hvordan den behandler sitt tema. Det er hjelpearbeidernes humor vi får se, og tilbys å bli en del av. Hvite amerikanere og europeere må jo få vitse litt når de er midt i elendigheten? Men dette hadde vært en sterkere film dersom lokalbefolkningen var tydeligere tilstede. Vi blir lite kjent med dem.

Bortsett fra den foreldreløse gutten som hjelper til med å lete etter tauet, er den lokale befolkningen stort sett tilstede som statister som går rundt i bakgrunnen og leter etter vann etter gjeter sine kuer. Når de da ikke legger hindringer i veien for hjelpearbeiderne. For det gjør de.

For meg er film en god måte få hjelp til å visualisere temaer jeg er opptatt av. «A perfect day» er god på dette. Den viser hvordan det kan se ut i situasjoner som utspiller seg etter en krig. Filmen er godt fotografert. Vi blir med inn i en ødelagt by. Og vi er med rundt i landskapers relative uforanderlighet, tross menneskenes herjinger. Verden går videre, men noe av den er også ødelagt. Samtidig stiller jeg spørsmålet om hvem som har mest bruk for en film som «A perfect day». For meg hadde den vært mer betydningsfull dersom den også hadde tatt et skritt tilbake og sett skrått på den vestlige selvforståelsen av å være fornuftens sentrum.

Jeg gjetter på at kvinner og menn vil vurdere denne filmen litt ulikt. På ett nivå handler den også om kjønn. Desillusjonerte, erfarne og godt voksne menn møter engasjert, litt mindre erfaren og litt yngre kvinne. Sånt kan det bli krutt av. Et godt utgangspunkt for en kinokveld.

Har du fått med deg de andre filmanmeldelsene til Jan Storø?

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS