Forsker på festivaler og ellevilt sløseri

Hvordan kan det ha seg? At gjestene, som gjerne omfavner bærekraft, forvandles til ignorante miljøsvin når de er på festivalcamp? Den danske Universitetsavisen har intervjuet tre antropologer som forsker på det enorme spriket mellom offisiell bærekraftsprofil, og det elleville sløseriet.

Absurd opptreden

Frida Hastrup, adjunkt i etnologi ved Saxo Instituttet på Københavns Universitet, post.doc. Nathalia Brichet og ph.d. Martin Nicolaisen fra Saxo Instituttet undersøker ressurser, forbruk og søppel på Roskilde Festival fra et kvalitativt perspektiv. Undersøkelsen er en del av prosjektet Fra Rio til Roskilde, som ledes av Copenhagen Business School.

— Vi opplevde en absurd seanse mandag morgen. Som antropologer er vår metode feltarbeid, og vi hadde lånt et forlatt telt, som vi overnattet i. Om morgenen hørte vi rop utenfor. ’Hey, you need to go away!’ ropte en offisiell frivillig i selvlysende vest til en som gikk rundt med en stokk og lette i etterlatte ting i en forlatt leir, forteller Nathalia Brichet til Uniavisen.

De frivillige var instruert til å jage det som på dansk heter «skraldere» vekk, altså folk som leter etter brukbare ting i andres etterlatenskaper. De bad den uvelkomne gjesten om å gå. Samtidig var nettop de frivillige i gang med å samle inn etterlatte ting som skulle deles ut til hjemløse.

Veldedighet med bakside

— Da vi overhørte ordvekslingen kunne vi ikke la være å spørre: «Men, hva om han nå er den hjemløse»? Det er noe fullstendig absurd ved at en mann, som både hjelper med oppryddingen, og samtidig kanskje også er verdig trengende, blir jaget bort„ fortsetter Brichet.

Antropologene mener at festivalenes innsamlingsprogram, der etterlatte ting samles inn til herberger for hjemløse eller andre trengende, kanskje har en utilsiktet bakside.

Gjestene glemmer både det enorme sorteringsarbeidet, rengjøringen, og det å skille godt og brukbart fra dårlig.

Innsamling blir sovepute

— Innsamlingsordningen kan bli til en sovepute, det blir plutselig helt i orden å etterlate alt utstyret sitt fordi man ikke gidder ta det med, sier Frida Hastrup til Universitetsavisen.

Det som overrasket antropologene aller mest, var det totale sløseriet som kommer til syne når festen er slutt. For mange er festivalen et slags karneval, et alternativ til hverdagen, hvor man har friheten til å leve ut noe man ikke gjør til daglig.

Den inviterer til at folk skal være med til å bygge opp et slags ideelt grønt samfunn, der visjoner kan bli til virkelighet. Men avbrekket fra hverdagen kan åpenbart også oppmuntre til, at man tar fri fra samvittighet og tanker om sløseri og søppel.

Flaskesamlerne passer ikke inn

Festivalgjestenes forhold til flaskeinnsamling og –samlere ble også undersøkt.

— De som samler flasker skiller seg ut, de er ikke med på festen, men er derimot både målrettede, økonomisk motivert i sin atferd. Det kan stå i kontrast til både den grønne og den likeglade festivalgjenger, de passer ikke inn i karnevalet, sier Martin Nicolaisen.

— På et tidspunkt prøvde jeg å samle pant. Det var en litt ubehagelig opplevelse. Det later til at mange oppfører seg annerledes overfor flaskesamlere en overfor andre festivalgjester. I lys av det, kan det være en ydmykende opplevelse å være flaskesamler, sier Nathalia Brichet, som også opplevde ydmykende episoder.

De tre antropologene mener, at flaskesamlerne ofte oppfattes som noen som ikke hører til på festen. Festivalgjengerne vil gjerne hjelpe de trengende, men de vil helst ikke konfronteres med dem under festivalen.

Slumromantikk

På en måte blir campingområdet på Roskilde et sted hvor samfunnets ulikheter blir mere uttalt enn de er til daglig. I 2013 hadde plassen egne soner beskrevet som inspirert av slummen i Rio de Janeiro og Adis Abbeba. En slik romantisert idé om urbanisert slum virker litt bisarr på antropologene. Spesielt når den dyrkes side om side med en forbruksfest av dimensjoner, med uttalt rasisme overfor tilreisende flaskesamlere og eksplisitt nonprofit og grønn profil.

I Fra Rio til Roskilde, inngår også et større forskningsprosjekt om naturressurser som forskerne ved Saxo Instituttet er i gang med.

- Lite kreativt forbruk

De tre understreker at de ikke vil festivalene eller deltakerne noe vondt, men de tillater seg å spørre om det virkelig er sånn folk vil ha det.

— Det er noen, som har gravd råstoffer fram, sydd nylon sammen til campingstoler eller andre ting fremstilt på en fabrikk i Kina. Det er ikke noe som tilsier at vi skal la de ligge igjen. Det er et valg. Man kan godt bli litt fed up av så lite kreativt forbruk. Kan man ikke gå amok og feste på en annen måte? spør forskerne.