Festbremser i Nederland: Akademikere i strupen på konsertstudier

Brussel (Khrono): Det tikket denne uka inn en god nyhet for pandemitrøtte europeere, direkte fra Barcelona. De hadde fått resultatene fra et eksperiment i slutten av mars, der 5000 personer var til stede på en innendørskonsert.

For å slippe inn måtte du ha en negativ koronatest tatt dagen før. De skulle bruke munnbind, men slapp å holde avstand.

— Det er ingenting som tyder på at det ble spredt smitte under konserten, sa Joseph Maria Libre, som er spesialist på smittsomme sykdommer ved sykehuset German Trias, under en pressekonferanse.

NRK kunne samtidig vise til at det heller ikke ble registrert smitte etter et annet arrangement i byen, der 1000 personer var til stede. Det samme med en konsert i Berlin.

De viste også til at det er gjort lignende eksperimenter i Nederland.

Så langt, alt vel. Eller?

Skeptisk til at de vil bidra til noe av verdi

Målet med eksperimentene er å se om det er mulig å gjennomføre konserter og andre arrangementer ved hjelp av hurtigtester og munnbind. Resultatene er derfor godt mottatt. Og som Khrono skrev kan de også gi håp for studenter som vil tilbake på campus.

I Nederland er ikke alle like fornøyde. Der har en gjeng forskere tatt på seg rollen som «festbremser».

Les også

Europeiske konsertstudier kan gi håp for norske studenter

— Vitenskapelig forskning av høy kvalitet er ikke bare verdifullt med tanke på å åpne opp samfunnene våre, det er avgjørende. Dessverre gjør måten disse studiene er organisert på meg svært skeptisk til at de vil bidra med noe av verdi — og de kan sette deltakerne i betydelig risiko.

Det sier Caspar van Lissa, assistant professor ved Universitetet i Utrecht, til Khrono. Van Lissa står bak et åpent brev signert av over 350 forskere i Nederland, der det stilles en rekke kritiske spørsmål ved disse eksperimentene.

Eurovision som koronaeksperiment?

Det er allerede gjort flere slike eksperimenter i Nederland, og det er planlagt en rekke nye. Magasinet Science beskriver blant annet hvordan det kan være duket for et storstilt eksperiment under årets Eurovision, som arrangeres i Rotterdam.

Ni øvelser og tv-sendte show i mai skal etter planen ha 3500 tilskuere hver, fysisk til stede. De må ha testet negativt på Covid-19, men skal kunne velge å droppe maske og avstand til andre. En storstilt test for å se hvordan en kan organisere ymse arrangementer på trygt vis. Men det er fortsatt usikkert om det blir tilskuere til stede under Eurovision, organisatorene følger ifølge Science nøye med på både epidemiologiske trender og stemningen i befolkningen før de endelig bestemmer seg.

Dette er uansett bare en del av bildet. Konkurransen er ifølge Science, det siste av 20 slike testarrangementer under navnet Fieldlab, et samarbeid mellom arrangører, forskere og nederlandske myndigheter. Målet er «å avgjøre hva som er en akseptabel risiko for besøkende, de som organiserer og de som administrerer», slik Bas Kolen ved Delft University of Technology, en av forskerne som er involvert i studien, formulerer det.

De to første arrangementene hadde fem hundre til stede, så har det vokst, blant annet med en fotballkamp med 5000 til stede. Etter de to første arrangementene konkluderte forskerne med at en med ulike tiltak og tester kunne holde risikoen på rundt en infeksjon per 100.000 i timen, samme som om de ble hjemme.

Fieldlab har også presentert en rekke anbefalinger til nederlandske myndigheter, basert på de første eksperimentene.

— Deltakerne vet at de utsetter seg for en liten risiko, men hvis du planlegger riktig blir det et trygt arrangement. Dette er trygt, slo professor i smittekontroll Andreas Voss, som er en del av Fieldlab, fast i mars.

Så hva er problemet?

Mener det er tre store problemer

Det er tre hovedproblemer, fastholder van Lissa overfor Khrono. De samme punktene pekes det på i det åpne brevet. Der heter det at arrangementene har møtt kritikk fordi de «markedsføres som forskning, mens grunnleggende betingelser og standarder for vitenskapelig forskning ikke ser ut til å være oppfylt».

Det første van Lissa peker på er at prosjektet ikke er undersøkt av en etisk komité, til tross for at etisk godkjenning av medisinske studier med menneskelige deltakere er lovfestet i Nederland. Fordi Fieldlab ikke ble ansett som medisinsk forskning kan den ikke evalueres av en medisinsk etisk vurderingsnemnd, sier han og legger til:

— Den ble heller ikke evaluert av noen annen etisk vurderingsnemnd, det er uvanlig og etisk tvilsomt, selv om det ikke er forbudt ved lov.

I forlengelsen av dette stiller de flere kritiske spørsmål i brevet, blant annet hvorvidt deltakerne var klar over risikoen de løp, om det er tatt hensyn til superspredere og om det er tatt høyde for andelen falske negative tester. De spør også om merverdien av forskningen oppveier risikoen.

Det andre van Lissa peker på er manglende fagfellevurdering av studieprotokollene (study protocols) før prosjektet ble finansiert. Forskere, som på grunn av lekkasjer har sett på dem, har vært kritiske. Mange feil kunne ha blitt oppdaget, mener han.

Ifølge van Lissa er det felles for alle testarrangementene er at de «har forsøkt å beskytte seg mot enhver form for fagfellevurdering eller andre typer tilbakemelding», noe han mener svekker kvaliteten på forskningen.

Det tredje han peker på er at prosjektet ikke tar hensyn til åpen forskning.

— Det er for eksempel ingen planer for deling av data og ingen krav om å publisere noe materiale eller resultater knyttet til studiene, sier han.

— Dette er uetisk

Kritikerne i Nederland også har stilt spørsmål ved om arrangementene er trygge, og om informasjonen til deltakerne.

— Deltakelsen er frivillig, så hva er problemet?

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— I atferdsforskning forventes det gjerne at deltakerne gir «informert samtykke». Det betyr at de godtar å delta etter å ha mottatt full informasjon om forskningen, eventuelle risikoer og rettighetene deres som deltakere. Du sier «dette er frivillig, så hva er problemet?» Godt spørsmål. For det første hadde de kanskje ikke blitt med om de hadde fått full informasjon om risikoen. Dette er uetisk, mener van Lissa.

Han legger til at uten å informere folk om at de har rett til å trekke seg når som helst, eller til og med trekke tilbake dataene etter at studien er ferdig, kan folk føle seg tvunget til å fortsette, selv om de angrer. Van Lissa er ikke den eneste som har stilt spørsmål ved dette.

— Hvordan kan du spørre folk om å delta i et koronaforskningsprosjekt uten å fullt ut informere dem om hvordan risiko og resultater skal måles, spurte nylig førsteamanuensis i forskningsetikk Els Mackelberghe ved Universitetet i Groningen i avisa Volkskrant. Det var uetisk, mente hun. En annen forsker kritiserer i samme avis mangel på åpenhet.

Fieldlab-talsperson Tim Boersma svarer i samme avis at de vil legge ut forskningsprotokollene på nettsida. På spørsmål om deltakerne er fullt ut informert, sier han om vilkårene at «nei, de sier ikke nøyaktig hvor stor risikoen er, men vi er lett tilgjengelige for spørsmål».

— Forskningen kan bli en unnskyldning

Van Lissa viser til at prosjektene skjer samarbeid mellom det offentlige og private arrangører, og stiller spørsmål ved hva som er det viktigste med prosjektene, arrangementene eller forskningen.

— Forskningen kan bli en unnskyldning for å kunne avholde disse arrangementene i en tid da landet fortsatt kjemper for å holde smitten nede og rulle ut vaksineringsarbeidet, sier han.

Hva så? Om det gir nyttig informasjon på veien mot åpning, veier ikke det opp for risikoen? Kritikerne stiller som sagt spørsmål ved verdien. Forskeren bak det åpne brevet peker for eksempel på at infeksjoner ikke står i fokus for studien, tryggheten måles ut fra en modell, der de også har data om ventilasjon, folks oppførsel og maskebruk. Hvorfor ikke måle direkte, i stedet for å anslå det med en modell, spør han.

Overfor Science vedgår nevnte Bas Kolen at modellen har flere antagelser og begrensninger, det forutsettes blant annet testing før arrangementene vil identifisere 95 prosent av de som er smittet.

Den nederlanske helseministeren Hugo de Jonge har på sin side forsvart studiene. Det er «en fantastisk investering», mener han.