— Jeg blir motivert av å høre på deg og til å tenke på legemiddelverdikjeden som en helhet, sier nyutdannet farmasøyt, Elin Stærli (t.v.) til <span class="caps">LMI</span>-direktør Karita Bekkemellem.
— Jeg blir motivert av å høre på deg og til å tenke på legemiddelverdikjeden som en helhet, sier nyutdannet farmasøyt, Elin Stærli (t.v.) til LMI-direktør Karita Bekkemellem.

Ønsker seg ideer fra ferske farmasøyter

— Dere som er ferske farmasøyter burde gå inn i politikken, for dere ser svakheter i systemet som kanskje ikke dagens politikere ser. Mest sannsynlig sitter dere på en uoppdaget politisk skatt, sier direktør i Legemiddelindustrien, Karita Bekkemellem.

Publisert   Sist oppdatert

Elin Stærli er nettopp ferdig med sin med bachelorgrad i farmasi ved Høgskolen i Oslo (HiOA). Hun er klar for å møte administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) over en kaffekopp for å diskutere og reflektere litt rundt legemiddelverdikjeden.

Fra politikk til legemiddelindustrien

Bekkemellem er kjent som den tidligere profilerte Ap-politikeren som var statsråd to ganger, og ble nylig kåret i bladet Kapital til 12. plass over kvinner med mest makt i gruppen for næringsliv i Norge. I en travel hverdag tar likevel direktøren seg tid til å møte HiOA-studenten for å snakke om verdikjeden som består av forskning og utvikling av nye legemidler, veiledning og oppfølging av pasienten fra diagnose, medisinsk behandling og helt til rehabilitering av senskader — hvor sistnevnte henger nøye sammen med hva slags type medisinsk behandling som har blitt brukt underveis i sykdomsforløpet.

— Det var musikk i mine ører da jeg hørte hva vi skal snakke om. Da jeg selv startet i LMI i 2009 fant jeg raskt ut at dette feltet er «uoppdaget politisk», og at det er svært mange viktige og sterke saker å ta tak i. Jeg har vært mye ute, både i det offentlige og hos private aktører, og møtt mye helsepersonell. Overblikket jeg fikk var at veldig mange leger «sitter på hver sin tue» og det er noen gamle fordommer ute og går. Men jeg mener at det er viktig å få fram at medikamenter er viktig i offentlig sektor i tillegg til kirurgi. Derfor ser jeg på mitt lederskap som en oppgave for å få ut nye løsninger, en bedre og felles dialog og til å sette ting mer i et bærekraftig system, sier hun.

Nye medisiner krever opplæring og nytenkning

Farmasøytene bør få en sterkere veiledningsrolle.

Karita Bekkemellem
adm.dir i Legemiddelindustrien (LMI)

Bekkemellem gløder av engasjement og henviser til flere Stortingsmeldinger og gir en grundig oversikt over hvilke prioriteringer som gjøres i dag når folk blir syke:

— I dag er det slik at mange norske pasienter må vente på nye og bedre medisiner fordi myndighetene mener de er for dyre. Samtidig klarer ikke regjeringen å bruke opp midler som Stortinget allerede har bevilget til medisiner. I Norge er det også slik at man er heldig hvis man blir syk i «riktig område», hvor det finnes god nok fagkompetanse i lokalområdet, sier hun.

— Ja, det er viktig at mer helsepersonell holder seg oppdatert og blir opplært om hvordan nye medisiner som er på markedet skal brukes, supplerer farmasistudenten.  

— Men vi må også våge å finne nye måter å samarbeide på og utnytte hverandre på tvers av profesjoner, mener hun.

Bekkemellem nikker og støtter Stærli sitt innspill:

— Informasjonen fra legemiddelindustrien til helsepersonell er viktig. Nå har vi også fått ryddet mye opp med hensyn til de tidligere legekonferansene og i legemiddelbransjekulturen, som ikke var bra. Opplæring er og vil alltid være helt avgjørende, for hvordan skal vi ellers kunne ta i bruk de nye medisinene? Og her er jeg enig med deg om at vi trenger tverrfaglig kompetanse og vi trenger farmasøytene med på laget.

Kontrollert krysseffekt

Ifølge Apotekforeningen finnes det 747 apotek over hele landet, hvor det jobber 6500 farmasøyter og apotekteknikere. Hver dag oppsøker 140.000 personer et apotek. I Norge omsettes det legemidler for 18 milliarder kroner, og LMI sine medlemmer står for i overkant av 80 prosent av denne omsetningen.

— Dere farmasøyter må være sterke og stolte over kompetansen dere besitter og våge å si i fra om dere ikke er enige. For det er ikke uvanlig at en pasient kan få opp til 10-12 ulike medisiner samtidig. Dere forstår mer av konsekvensene og sammensetningen av flere legemidler og hva som er riktig bruk for å få en best mulig og forsvarlig effekt, sier Bekkemellem.

— Det er jo ikke vi som skriver ut medisinene, det er legens ansvar, poengterer Stærli.

— Men vi kan si mye om hva som er forskjellen mellom lignende medisiner, ut i fra innhold og kjemisk sammensetning, og hvordan ulike legemidler kan påvirke hverandres effekt. Og jeg ser det som vår oppgave å gi saklig informasjon om legemiddelet. Ved at vi er et lavterskeltilbud og at det er lett å stikke innom om det er noe man lurer på, så kan vi både veilede og oppfordre til riktig medisinbruk. Et apotek har også bedre tilgjengelighet med hensyn på åpningstider og kan derfor være lettere å stikke innom, enn det er å bestille time hos legen.

Bedre medisiner og mindre bivirkninger

— Det er et dilemma hvor mye jeg skal si om bivirkningene til et legemiddel, innrømmer Stærli.

— Vi vil jo ikke skremme pasientene og gjøre dem mer redde når de er syke, fortsetter hun.

— Det er grunnen til at en av LMI sine ambisjoner er å støtte arbeidet med å få enda mer treffsikre medisiner, som har mindre bivirkninger og som er best mulig individtilpasset. Ikke alle vet at nesten samtlige nye medisiner og vaksiner forskes fram og utprøves i regi av legemiddelindustrien, understreker direktøren.

— Og jeg mener at klinisk utprøvning og forskningsbasert kunnskap er noe politikerne må prioritere i mye større grad her i Norge. Det finnes penger innenfor regjeringens budsjett til å fase inn nye medisinske innovasjoner, men det er ikke nok politisk vilje til å ta dem i bruk. Dette viser med all tydelighet at norske myndigheter har et ensidig legemiddelpolitisk mål om lavest mulig pris, som norske pasienter taper stort på, mener Bekkemellem.

Utprøvende behandling på mennesker (kliniske studier) øker kunnskapen om forebyggende tiltak, diagnostiske metoder, og behandlings- og rehabiliteringstiltak. Kliniske studier dokumenterer effekt og sikkerhet ved nye behandlingsmetoder, og er nødvendig for at forskningsbasert kunnskap skal tas i bruk og kommersialiseres.

— Denne kompetansen er derfor viktig og styrker pasientsikkerheten og bidrar til å opprettholde tilfredsstillende kvalitet på helsetjenesten, sier Bekkemellem.

— Og mer satsning på innovativ forskning vil også gi mer samarbeid med internasjonale forskningsmiljøer, noe vi bør ha som mål å være en del av for å gi pasientene best mulig behandling. Dette gjelder for forskningen og utviklingen i legemiddelfirmaene, men er også viktig for å få mer innovasjon i offentlig sektor.

Veiledning er viktig

— Det må settes av mer tid til opplæring av helsepersonell, noe som er en mangelvare i dagens helsesektor, og farmasøytene bør i tillegg få en sterkere veiledningsrolle, poengterer Bekkemellem.

Samhandlingsreformen ble innført i 2012 og bidro til økt oppmerksomhet omkring forebygging, sunn livsstil og å få avdekket livsstilssykdommer. Helsetjenestene i apotek er en oppfølging av denne reformen, og skal gi befolkningen mulighet til å få sjekket sider ved sin helse på en enkel måte, uten å måtte bestille en legetime.

Farmasistudenten forteller om en praktisk oppgave de har hatt som en del av studiet ved HiOA:

— Vi hadde direkte samtaler med pasienter og målte blant annet blodtrykk og kolestrolnivå. Hver student skulle også få en oversikt over de ulike reseptene pasienten hadde fått og sjekke interaksjonene mellom medisinene. På denne måten kartla vi om pasienten tok legemidlene riktig og hvilken effekt dette hadde på virkningen. Hver student hadde videre en oppfølgingssamtale med veilederen sin der man diskuterte hvilke råd som skulle gis pasienten. Dermed kunne vi gi konkrete råd for best mulig medisinbruk framover. Dette ble så fulgt opp av en oppfølgingssamtale, forteller Stærli.

— Vi hadde til sammen ni praksisoppgaver og dette har gjort at jeg absolutt kunne tenke meg å jobbe mer direkte med pasienter. Kanskje på et sykehjem? For eldre er et viktig tema. De kan blant annet ha en nedsatt nyrefunksjon, svelgeproblemer og være mer glemske. Derfor er det viktig med en god oppfølging og fortløpende veiledning. Forebyggende tiltak i forhold til for eksempel å holde blodtrykket innenfor anbefalt verdi, er også viktig i denne sammenheng.

Nettsalg med negative ringvirkninger?

Den økende handelen av legemidler over internett bekymrer LMI-direktøren. Bakgrunnen er at man anslår at over femti prosent av legemidler kjøpt på nett fra ikke godkjente forhandlere er forfalskede. Det er WHO (World Health Organization) som anslår at en så høy prosentandel av disse legemidlene er forfalskede, og potensielt av dårlig kvalitet.
— I mange tilfeller vil heller ikke lege ha vurdert om bruk av dette legemiddelet er nødvendig og trygt. God og sikker distribusjon av legemidler er avgjørende for at riktig pasient skal få riktig medisin til riktig tid, sier Bekkemellem.
— Pasienter har ofte vært inne på nett og lest seg opp på sykdommen sin, og har derfor mange spørsmål når de kommer til apoteket, bekrefter Stærli som også var utplassert på sykehusapoteket i Moss, fire dager i uken på slutten av sin bachelorgrad. — Mye av det de har lest om på nettet føres ikke av norske apoteker. Og vi kan heller ikke gi dem noen garanti for at kvaliteten på medisinene de kjøper fra internett er god nok.

Ansvar og menneskelige hensyn

— Stadig flere krevende pasienter og nye medisiner gjør at man kjenner på frykten for å gjøre menneskelige feil. Og selv om det er legen som har ansvaret for å skrive ut resepten, så må apotekene daglig forholde seg til kvalitetssikringen av riktig dosering, og holde seg oppdatert på lignende legemidler, forklarer Stærli.

— Jeg husker en pasient som hadde fått resepten fra legen sin på en antibiotika vi ikke hadde. Han ble så sint og skrek meg opp i ansiktet. Jeg tok det tungt innover meg, mest fordi jeg forstod hans situasjon. Flere farmasøytstudenter jeg har snakket med gruer seg til nettopp slike situasjoner hvor man blir konfrontert med fortvilte syke mennesker. Derfor mener jeg at arbeidsgiveren bør ta hensyn til at de ansatte må forholde seg til slike pasienter, og at de har rutiner for å demobilisere seg etter slike situasjoner. Dette er viktig for å unngå å gjøre menneskelige feil i etterkant. Det å mestre slike pasientsituasjoner bør også integreres i farmasiutdanningen, sier hun.

— Det er viktig at vi tar ansvaret sammen, skyter direktøren inn — Og vi trenger samhandling på tvers av profesjonene. Vi i LMI har også «et hjerte for pasienten», og er opptatt av hvordan senskader og rehabilitering følges opp, i tillegg til legemiddelveiledningen. For alle ledd i verdikjeden henger sammen og er berørt av hverandre. God kommunikasjon er kjempeviktig, og jeg ser på dette som et samfunnsansvar. Videre bør vi samarbeide om forebyggende tiltak i forhold til våre store folkesykdommer.
LMI direktøren og farmasistudenten kommer inn på flere områder hvor tverrfaglig samarbeid blir mer og mer viktig fremover, for å sikre pasientene best mulig oppfølging.

Motivasjon og samarbeid

— Jeg blir motivert av å høre på deg og til å tenke på hele legemiddelverdikjeden som en helhet. Vi farmasøytene bør kanskje våge å jobbe mer med «hele pakken» for å hjelpe pasientene, det vil si også tiltak som ikke innebærer medisiner, sier Stærli engasjert — Man finner jo allerede tjenester i apotek, hvor man kan sjekke risiko for diabetes eller hjertesykdommer, eller om en føflekk er farlig. Men jeg tenker at vi må tørre å få de nye ideene våre tydeligere fram, fordi de er basert på vår faglige kompetanse, og ikke minst av våre daglige møter med pasientene.

Direktøren ler og kommer med en oppfordring til studenten og hennes generasjon:
— Alle er berørt av helse og dere som er ferske farmasøyter burde gå inn i politikken, for dere ser svakheter i systemet som kanskje ikke dagens politikere ser. Så mest sannsynlig sitter dere på en uoppdaget politisk skatt.
— Jeg skulle ønske at vi kunne få flere eksterne foredragsholdere som kan motivere oss, slik som deg, svarer studenten raskt tilbake.
— Får jeg en invitasjon fra HiOA så kommer jeg gjerne. Ellers er dere hjertelig velkomne til å skrive inn til LMI sin postkasse, og har dere noen spennende ideer så kan vi nok ha få til noen kreative prosesser sammen, avslutter LMI direktøren smilende.
På toppen av Essendropsgate 3, rett ved Vigelandsparken i Oslo, i LMI sine lokaler er kaffemøtet over, selv om dette kanskje bare er begynnelsen. Og Bekkemellem kommer med en siste oppfordring til studenten på vei ut::

— Adresser eventuelle nye ideer direkte til meg du, så følger jeg dem personlig opp.