Kavliprisen

Får prestisjepris for jakten på utenomjordisk liv

Åtte forskere får Kavliprisen for sin innsats innen astrofysikk, nano- og nevrovitenskap.

David Charbonneau (bildet) deler Kavliprisen i astrofysikk med Sara Seager (Canada/USA) for oppdagelsen av eksoplaneter og beskrivelsen av disse planetes atmosfære.

Forskerne har alle «forandret vår forståelse av det store, det små og det komplekse», heter det i kunngjøringen fra Det Norske Videnskaps-Akademi.

Til sammen åtte forskere deler på Kavliprisen 2024.

Disse hedres for «banebrytende forskning som har ført til oppdagelse og beskrivelseav planeter utenfor vårt solsystem og deres atmosfære, grunnforskning på integrering av syntetiske nanomaterialer til biomedisinsk bruk og lokalisering av de områdene i hjernen som er spesialisert på gjenkjenning av ansikter».

Kavliprisen er en vitenskapspris i samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og The Kavli Foundation i USA. 

Jakten på liv

Kavliprisen i astrofysikk går til David Charbonneau (Canada/USA) og Sara Seager (Canada/USA) for oppdagelsen av eksoplaneter og beskrivelsen av disse planetenes atmosfære. 

FAKTA

Kavliprisen

  • Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, det norske Utdannings- og forskningsdepartementet og stiftelsen The Kavli Foundation (USA). 
  • Kavliprisen belønner forskere for banebrytende fremskritt innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som øker vår forståelse av det som er veldig stort, det som er veldig lite og det som er veldig komplekst. 
  • Prisen er på en million dollar innen hvert felt og deles ut annethvert år.
  • Prisen ble første gang utdelt i 2008.

Ifølge Kavliprisen har de to gitt viktige bidrag til den store framgangen innen forskning på eksoplaneter de siste 20 årene. Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter, er planter som går i bane rundet andre stjerner enn sola, og som forskerne tror kan ha vilkår for liv.

Kavliprisen i nanovitenskap går til Robert S. Langer (USA), Armand Paul Alivisatos (USA) og Chad A. Mirkin (USA). De hedres for å ha revolusjonert feltet nanomedisin, og har lagt grunnlaget for utvikling av behandlingsformer, vaksiner, bioavbildning og diagnostikk, heter det.

Også Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom tre forskere: Nancy Kanwisher (USA), Winrich Freiwald (Tyskland) og Doris Tsao (USA). 

De har oppdaget et spesialisert system i hjernen for gjenkjenning av ansikter. Disse oppdagelsene har lagt grunnlag for videre forsking på hvordan behandlingen av visuell informasjon er knyttet sammen med andre kognitive funksjoner.

— Enestående forskere

— Kavliprisen 2024 hedrer enestående forskere og deres grunnleggende forskning som bringer verden videre. De utforsker planeter utenfor vårt solsystem, de har utvidet feltet nanovitenskap i retning av biomedisin, og de gir oss større forståelse av det nevrologiske grunnlaget for gjenkjenning av ansikter, sier Lise Øvreås, preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.

Oslo 20230503; Årsmøtet i Det Norske Videnskapsakademi; Grand Hotel, preses Lise Øvreås
Preses i Det Norske Videnskaps-akademi, Lise Øvreås.

Prisen har fått navn etter gründeren og filantropen Fred Kavli (1927-2013), som vokste opp i Eresfjord i Romsdal, før han emigrerte til USA. Han tok initiativet til opprettelsen av Kavliprisen i 2005.

Prisen deles ut annethvert år til tre forskere eller forskergrupper og er på en million dollar. Disse pengene kommer fra The Kavli Foundation.

Selve prisutdelingen vil foregå i Oslo i Oslo Konserthus i september.

Powered by Labrador CMS