Kavliprisen
Får prestisjepris for jakten på utenomjordisk liv
Åtte forskere får Kavliprisen for sin innsats innen astrofysikk, nano- og nevrovitenskap.
Forskerne har alle «forandret
vår forståelse av det store, det små og det komplekse», heter det i
kunngjøringen fra Det Norske Videnskaps-Akademi.
Til sammen åtte forskere deler på Kavliprisen 2024.
Disse hedres for «banebrytende forskning som har ført til oppdagelse og beskrivelseav planeter utenfor vårt solsystem og deres atmosfære, grunnforskning på integrering av syntetiske nanomaterialer til biomedisinsk bruk og lokalisering av de områdene i hjernen som er spesialisert på gjenkjenning av ansikter».
Kavliprisen er en vitenskapspris i samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og The Kavli Foundation i USA.
Jakten på liv
Kavliprisen i astrofysikk går til David Charbonneau (Canada/USA) og Sara Seager (Canada/USA) for oppdagelsen av eksoplaneter og beskrivelsen av disse planetenes atmosfære.
Ifølge Kavliprisen har de to gitt viktige bidrag til den store framgangen innen forskning på eksoplaneter de siste 20 årene. Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter, er planter som går i bane rundet andre stjerner enn sola, og som forskerne tror kan ha vilkår for liv.
Kavliprisen i nanovitenskap går til Robert S. Langer (USA), Armand Paul Alivisatos (USA) og Chad A. Mirkin (USA). De hedres for å ha revolusjonert feltet nanomedisin, og har lagt grunnlaget for utvikling av behandlingsformer, vaksiner, bioavbildning og diagnostikk, heter det.
Også Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom tre forskere: Nancy Kanwisher (USA), Winrich Freiwald (Tyskland) og Doris Tsao (USA).
De har oppdaget et spesialisert system i hjernen for gjenkjenning av ansikter. Disse oppdagelsene har lagt grunnlag for videre forsking på hvordan behandlingen av visuell informasjon er knyttet sammen med andre kognitive funksjoner.
— Enestående forskere
— Kavliprisen 2024
hedrer enestående forskere og deres grunnleggende forskning som bringer verden
videre. De utforsker planeter utenfor vårt solsystem, de har utvidet feltet nanovitenskap i
retning av biomedisin, og de gir oss større forståelse av det nevrologiske grunnlaget for
gjenkjenning av ansikter, sier Lise Øvreås, preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prisen har fått navn etter gründeren og filantropen Fred Kavli (1927-2013), som vokste opp i Eresfjord i Romsdal, før han emigrerte til USA. Han tok initiativet til opprettelsen av Kavliprisen i 2005.
Prisen deles ut annethvert år til tre forskere eller forskergrupper og er på en million dollar. Disse pengene kommer fra The Kavli Foundation.
Selve prisutdelingen vil foregå i Oslo i Oslo Konserthus i september.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår