Får nær 150 millioner kroner i prestisjemidler til forsknings­prosjekt

Brussel (Khrono): Hva er det som påvirker fruktbarheten hos unge voksne i dagens samfunn?

Spørsmålet står i sentrum for et forskningsprosjekt som nå skal finansieres med 14 millioner euro, nær 150 millioner kroner, der de skal se på hvordan både biologiske og sosiale faktorer har betydning for fertiliteten.

— Biologiske faktorer fra fosterliv og barndom kan påvirke fertilitetsstatus hos unge, i tillegg til sosiale og samfunnsmessige forhold som innvirker på muligheter og valg om familiedannelse og partnervalg.

Det skriver Siri Eldevik Håberg, som leder Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, i en e-post til Khrono. Håberg er en av tre forskningsledere i prosjektet BIOSFER, som nå har sikret seg millioner.

Deler på milliarder

Forskningsprosjektet er et av 29 som i dag ble tildelt såkalte Synergy Grants fra Det europeiske forskningsrådet (ERC), som gå til banebrytende forskning. Tildelingen går til grupper på to til fire forskere. Det ligger i snitt rundt ti millioner euro i potten, men prosjektet Håberg er en del av får altså en betydelig høyere sum. Til sammen fordeles det 295 millioner euro, rundt tre milliarder norske kroner, på de 29 prosjektene.

Listen over norske forskere som har mottatt slike stipender er ikke lang. En oversikt Khrono får fra Forskningsrådet viser at det tidligere har gått til åtte forskere i Norge, fordelt på seks prosjekter. En av de åtte flyttet til Norge etter at prosjektet ble innvilget (se hele lista i faktaboks).

Det er første gang en forsker ved FHI mottar et slikt stipend. Håberg er dessuten den eneste norske blant 105 forskere fordelt på prosjektene som nå får millionstøtte. Hun skal lede prosjektet sammen med to forskere ved henholdsvis Universitetet i Aarhus i Danmark og Max Planck-instituttet for demografisk forskning i Tyskland.

Har samlet informasjon om 200.000 unge

Prosjektet skal gå over seks år, det vitenskapelige arbeidet skal ifølge Håberg utføres i like stor grad ved de tre institusjonene. Hun sier de skal samle et tverrfaglig miljø som inkluderer genetikk, demografi, psykologi og epidemiologi. I tillegg til etablerte forskere skal det rekrutteres rundt ti postdoktorer.

FHI-forskeren forteller også at data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) er sentral i prosjektet. Dette er ifølge FHI en av verdens største helseundersøkelser, med deltakelse fra 114.500 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre.

— FHI koordinerer og utfører ny datainnsamling som prosjektet bygger på, forteller hun.

I tillegg skal det brukes data fra en annen stor studie der de har fulgt familier fra svangerskap til ung, voksen alder, den danske studien Bedre sundhet i Generasjoner. Ifølge Håberg har de samlet informasjon om 200.000 unge som nå er på vei inn i voksenalder, helt fra de før de var født.

— Vi kan finne ut hvilke faktorer som har betydning for biologisk fruktbarhet, for eksempel i hvilken grad sæd-kvalitet eller eggceller påvirkes av miljøfaktorer tidligere i livet. Vi vil også finne ut i hvilken grad unge voksne har kunnskap om fertilitet og hvilke tanker de har hvor mange barn de vil ha. Vi skal undersøke om mer informasjon gir grunnlag for andre valg hos unge voksne. Fordi vi har data om de unge nå og ikke bruker «gamle» data, vil vi få kunnskap om hva som er status hos unge voksne i dag, sier FHI-forskeren.

Hard konkurranse om midlene

Det er som sagt få norske forskere som sikret seg disse store stipendene. De første som mottok Synergy Grants fra ERC i Norge var professorene Kerim Nisancioglu og Eystein Jansen ved Universitetet i Bergen, som i 2013 fikk millioner for å forske på hva som skjer med isen på Grønland om sjøisen i Norskehavet forsvinner.

Jansen, som også sitter i ERCs vitenskapelige råd, sier til Khrono at midlene gjorde at de fikk på plass et samarbeid de hadde prøvd å få til med annen finansiering.

— Det er en fantastisk mulighet til å søke veldig vanskelige og komplekse spørsmål, det er en unik situasjon å være i som forsker å ha såpass bra med ressurser til å jobbe konsentrert over tid, sier han og legger til at det skiller seg fra Sentre for fremragende forskning (SFF) ved at det er mer konsentrert rundt avgrenset problem.

Det er samtidig hard kamp om disse midlene, de færreste av de som bruker timesvis på å skrive søknader, får faktisk støtte. De 29 prosjektene som nå får støtte var blant nær 360 prosjekter det ble søkt om støtte til. Det er med andre ord en tilslagsprosent på rundt åtte prosent. Det er ikke enestående for denne tildelingen, det samme har vært tilfelle for en rekke tildelinger fra ERC.

— Er det et problem at konkurransen om disse midlene er så beinhard at det er veldig få som faktisk kommer gjennom nåløyet?

— Ja, absolutt, sier Jansen og forteller at tilslagsprosenten var på bare tre prosent da han og Nisancioglu fikk støtte i sin tid.

— Det er et latterlig lavt tall med tanke på de mange forskningsideene som ikke lar seg utføre, sier han.

Jansen legger til at ERC har en politikk for å prioritere yngre forskere og sier de derfor vil være forsiktig med å bruke penger på de stipendene som er rettet mot godt etablerte forskere, fordi det kan gå ut over tilslagsprosenten for yngre forskere.