kjønnsbalanse
Får 1 million fra Forskningsrådet for å få inn flere mannlige ledere
VID Vitenskapelige høgskole får 1 million av Forskningsrådet for å øke mannsandelen på helsefagene sine og få flere menn inn i toppstillinger.
Forskningsrådet skal støtte VID vitenskapelige høgskole med en million kroner for å lokke flere menn inn i toppstillinger på helse- og sosialfagutdanning, skriver høgskolen på sin nettside.
Ved VID er 75 prosent av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger kvinner. På helse- og sosialfagutdanningene er det enda skjevere.
Tildelingen fra Forskningsrådet er en del av deres Balanse-program. Ifølge Forskningsrådet skal programmet støtte forskningsinstitusjoners arbeid med å bedre kjønnsbalanse i norsk forskning.
Har ikke så mange menn
— Vi har mange kvinner i ulike stillingskategorier ved VID. Det er kjempeflott, men det betyr også at vi ikke har så mange menn. Ved noen enheter ser vi at det særlig er lav andel menn i professor- og lederstillinger. Nå har vi fått midler til å finne ut hvorfor det er slik, i tillegg til å sette i gang en rekke tiltak rettet mot menn, slik som kvalifiseringsstipend, mentorordninger og kurs rettet mot høgskolelektorer som ønsker å søke på stipendiatstillinger, sier prorektor for forskning, Gunhild Odden, på VIDs nettside.
Sammen med Trine Powell, som er seniorrådgiver i forskningsadministrasjonen, skal hun lede prosjektet med å få inn menn i helsefagene.
— Vi mener at en bedre kjønnsbalanse på disse utdanningene vil styrke både utdanningene og forskningen tilknyttet disse. Det vil igjen gagne både samfunnet, kommende potensielle studenter og VID som institusjon, påpeker Powell og Odden i søknaden.
Vil ha flere menn
Ifølge VID er hovedmålet med prosjektet å utvikle og formidle kunnskap om kjønnsubalanse i helse- og sosialutdanningene, og øke andelen menn i undervisnings- og forskerstillinger både generelt og i første-, topp- og lederstillinger.
Et annet mål er å øke andelen menn i stipendiatstillinger og i kompetanseløp rettet mot kommende førstelektorer og professorer/dosenter.
Videre vil et delmål i prosjektet være å utforske hvorfor færre menn enn kvinner deltar i eksisterende kompetansehevingstiltak, samt bevisstgjøre ansatte og ledere om hva konsekvensene kan bli av kjønnsubalanse.
— Jeg gleder meg til å gå i gang med dette spennende prosjektet. Det har vært snakket mye om at det finnes et «glasstak» som hindrer kvinner i å nå lederstillinger, nå skal vi undersøke om det finnes slike barrierer for menn, forteller Powell.
Prosjektet har planlagt oppstart i april, og vil gå fram til april 2026.
Kjønnspoeng til flere menn
Det finnes flere tiltak for å bedre kjønnsbalanse i akademia, men ofte handler de om at det er få kvinner og mange menn. Det kan se ut som om trenden snur, blant annet når det gjelder bruk av kjønnspoeng. Slike poeng tas i bruk i opptaksprosessen til et universitet, der man får lagt på et eller to poeng på karaktersnittet sitt ved enkelte studier.
Khrono skrev i forrige uke om at antall studier som får innvilget kjønnspoeng for å bedre kjønnsbalanse går ned. Det er nå 12 studier som gir kjønnspoeng for menn, og 12 studier som gir kjønnspoeng for kvinner. Det er en nedgang fra 2023. Da var det 11 studier som ga poeng for menn, og 31 for kvinner.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024