rektorvalg

Fant ikke prorektor — måtte droppe rektor­-kandidaturet

Unni Hagen kunne blitt den første kvinnelige rektoren ved Høgskulen i Volda. Nå er det bare én rektorkandidat og én prorektorkandidat, og begge er menn.

Dekan Unni Hagen var nominert, men ba om å bli fritatt som rektorkandidat. Det fikk hun innvilget.
Dekan Unni Hagen var nominert, men ba om å bli fritatt som rektorkandidat. Det fikk hun innvilget.
Publisert Oppdatert

Dekan Unni Hagen ble først nominert, men har siden bedt om fritak, noe hun har fått innvilget.

Hun legger ikke skjul på det var med tungt hjerte hun ba om fritak.

— Først vil jeg rette en stor takk til de som valgte å nominere meg. Så vidt meg bekjent er dette første gang en kvinne er nominert som rektorkandidat ved Høgskulen i Volda. Helt siden jeg ble kjent med nominasjonen, har jeg brukt tid og krefter på å få på plass prorektorkandidat(er). Hadde jeg lykkes, ville jeg helt klart sagt ja til nominasjonen og stilt opp for et demokratisk rektorvalg, sier hun til Khrono.

Kun én kandidat

Det var torsdag det ble kjent at det bare er Odd Helge Mjellem Tonheim som stiller til valg når ny rektor skal velges i Volda i desember. Med seg på laget får han Eirik Søvik, som dermed blir den eneste prorektorkandidaten ansatte kan stemme på.

— Takk til Odd Helge Mjellem Tonheim som stiller som rektorkandidat gjennom å sikre seg en prorektorkandidat. Å ivareta og bygge et levende og handlekraftig demokrati er en krevende øvelse når det gang på gang må gjennomføres valg med kun én rektorkandidat, sier Unni Hagen,

— Det er en ubrutt rekke av mannlige rektorer når det igjen med stor sannsynlighet blir en mannlig rektor de neste årene. Hva sier du til denne mannsdominansen?

— Jeg observerer at rekken av mannlige rektorer ser ut til å forbli ubrutt ved Høgskulen i Volda. Ut over det at denne rekken er kategorisert som «menn», har jeg inntrykk av at den enkelte har skjøttet rektorrollen sin svært ulikt. Selv om jeg som feminist fortsatt vil kjempe for å få flere kvinner inn i leder- og topp-posisjoner i akademia, så er min bekymring for demokratiets vilkår ved Høgskulen i Volda knyttet primært til manglende rektor- og prorektorkandidater å velge mellom, snarere enn kandidatenes kjønn, sier hun.

Ønsket seg konkurrenter

Dersom Odd Helge Mjellem Tonheim blir valgt til rektor, som det ligger an til, vil det være for styreperioden 2023 til 2027. Han hadde gjerne sett flere kandidater.

— Jeg hadde ønsket at det var flere som endte med å stille til valg. Det er mange dyktige kandidater ved høgskolen som kunne vært aktuelle, sier han.

— Jeg har tro på at jeg kan bidra positivt og være med på å utvikle høgskolen videre. Her ser jeg et stort potensial, sier Tonheim til Khrono.

Odd Helge Mellem Tonheim er i dag prorektor ved Høgskulen i Volda. Nå sikter han høyere og stiller til valg som rektor.
Odd Helge Mellem Tonheim er i dag prorektor ved Høgskulen i Volda. Nå sikter han høyere og stiller til valg som rektor.

I dag er han prorektor ved Høgskulen i Volda. Faglig sett er han førstelektor i matematikkdidaktikk og har jobbet mye med lærerutdanningene og med matematikkundervisninga der.

Han har også vært studieprogramleder for grunnskolelærerutdanningene da de var fireårige og var med på å utvikle overgangen mellom allmennlærer til grunnskolelærer ved høgskolen.

I tillegg har Odd Helge Mjellem Tonheim vært tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i om lag 10 år, og dermed i en årrekke vært med på mange av de formelle sakene som har vært opp til behandling ved HVO.

— Hva er dine styrker?

— Utvikling av utdanninger er mitt hovedkompetanseområde. Jeg er opptatt av å videreutvikle utdanningene og at ansatte og studenter skal få bidra på en positiv måte.

— Du har ikke doktorgrad. Vil det svekke din autoritet?

— Nei, jeg er førstelektor, og det tilsvarer en doktorgrad. I tillegg har jeg med meg en svært dyktig professor som prorektor. Det bidrar til å komplementere rektoratet veldig godt.

— Nå er det bare én rektorkandidat og én prorektorkandidat. Hva er det som gjør at ikke flere stiller, tror du?

— I min leting etter prorektor, har det vist seg at mange gjerne vil holde på sin faglige stilling. Det er hovedutfordringa. Folk vil ikke gi slipp på den faglige veien, de er gjerne inne i et forskningsløp eller et forskningsprosjekt. Dessuten er det ikke nødvendigvis en enkel jobb å ta på seg heller, å være rektor er en stor og viktig jobb.

Vil løfte forskning

Prorektormakker Eirik Søvik er professor i biologi. Han underviser i lærer- og barnehageutdanningene i tillegg til å forske. I presentasjonen fra Høgskulen i Volda heter det at han er en av de mest siterte forskerne ved høgskolen.

Eirik Søvik synes det er trist at ingen kvinner stiller.
Eirik Søvik synes det er trist at ingen kvinner stiller.

Søvik har vært instituttleder ved Institutt for realfag de siste årene og sitter i høgkolestyret denne perioden.

Nå vil han bli prorektor. Hvorfor?

— Jeg vil være med og forme høgskolen på en god måte. Det viktigste for meg er forskning. Høgskulen i Volda har en vei å gå for å løfte forskningen både i omfang og kvalitet. Det har jeg lyst til å hjelpe til med. Dessuten er institusjonsdemokrati viktig for meg. De ansatte skal få være med og bestemme.

— Er dette et første skritt mot å stille som rektorkandidat om fire år?

— Det vet jeg ikke. Jeg må kjenne litt på hvordan det er. Jeg hadde egentlig tenkt at det å stille til valg var langt fram i tid. Jeg har små barn. Jeg får se om det gir mersmak. Det vil være et savn for meg å gi slipp på det å jobbe faglig og forske selv.

— Det høres ut som du har blitt utsatt for heftig overtalelse for å stille som prorektorkandidat?

— Jeg er blitt overtalt ganske nylig. Institusjonsdemokratiet er veldig viktig for meg, og da må vi stille som gode rektorteam. Men jeg hadde ikke tenkt at det var meg nå, så jeg får håpe barna mine ikke leser Khrono, ler han.

— Antallet kandidater ikke viktigst

— Hva sier du til at det blir bare én rektorkandidat og én prorektorkandidat å velge mellom. Et reelt valg blir det jo ikke?

— Jeg kunne tenkt meg at flere team stilte. Jeg vet ikke hvorfor andre har fått fritak, men det er trist at det ikke blir flere kandidater. Samtidig så tenker jeg at det ikke er tallet på kandidater som er viktigst. Det skal fortsatt være avstemning. Jeg håper de ansatte vil ha oss og at det blir god valgoppslutning.

Dessuten peker Søvik på at det har vært mange prosesser og diskusjoner i forkant av at de to nå stiller. Det ville vært annerledes med en ansatt rektor.

Prorektorkandidaten er nemlig stor tilhenger av valgt ledelse.

— Jeg er fullt og helt overbevist om at valg er det rette. De fagtilsatte må få velge sine ledere. Det er veldig viktig for det arbeidet vi gjør.

Det som bekymret ham med ansatte ledere, er at styreleder er utpekt av departementet. Det er ikke noe problem så lenge vi har en fornuftig politisk ledelse. Men å ha et system hvor man er avhengig av det, noe vi ser i andre land, er ikke uproblematisk, mener Søvik.

— Norge kritiserer Tyrkia for innblanding der, men når vi har et system med ansatt rektor, kan det fort føre til innblanding.

— Skal jeg være ærlig...

I Odd Helge Mjellem Tonheim og Eirik Søvik valgplattform som de stiller til valg på, heter det blant annet, under punktet demokrati:

«Ingen einskild leiar, tilsett eller student har dei beste svara for Høgskulen i Volda. Dei beste svara finn vi saman. Derfor må demokratiet framleis stå sterkt ved Høgskulen i Volda. Ved vår kunnskapsinstitusjonen arbeider studentane og tilsette kvar dag for å skape eit best mogleg utdannings- og forskingsmiljø. Rektoratet skal ikkje ha alle svar og løysingar. Leiinga skal lytte til og få innspel frå studentar og tilsette.»

— Ingen kvinner stiller til valg denne gangen. Hva tror du er forklaringa på det?

— Det er veldig leit for høgskolen og noe vi i rektoratet må jobbe med, sier Eirik Søvik.

Grunnen tror han i stor grad er at høgskolen har et veldig fokus på å få toppkompetente kvinner. Det er veldig mange kapable kvinner som har professorstipend og som jobber med å få stipend fra Forskningsrådet.

— Mange sier om 4 år eller 8 år, men dessverre ikke denne gangen. Skal jeg være ærlig, så synes jeg det er litt rart. Vi har tre kvinnelige dekaner av fire og mange dyktige kvinnelige instituttledere, sier han.

Endringslogg 28/11 kl 13.10: Endret fra "rektor-drømmen" til "rektor-kandidaturet" i tittelen.

Powered by Labrador CMS