Kjersti Løken Stavrum mener at medieforskerne burde bringe grundig forskning til torgs i debatten som går om tillit til mediene, i stedet for å synse. Foto: Kallestad, Gorm
Kjersti Løken Stavrum mener at medieforskerne burde bringe grundig forskning til torgs i debatten som går om tillit til mediene, i stedet for å synse. Foto: Kallestad, Gorm

Etterlyser forskning og ikke bare synsing i mediedebatten

Medietopp Kjersti Løken Stavrum etterlyser medieforskere som kan vise til grundig forskning og ikke bare synsing i debatten om «fake news», medienes troverdighet og trumpismen.

Publisert Oppdatert

Debatten går om falske nyheter og synkende tillit til mediene, spesielt etter at USAs president Donald Trump har angrepet mediene den siste tiden. Blant annet beskyldte han på sin første pressekonferanse som president CNN for å være «fake news» og hans rådgiver Kellyanne Conway presenterte «alternative» fakta om hvor mange som deltok på presidentinnsettelsen 20. januar.

Administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, Kjersti Løken Stavrum, som er tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, er ikke imponert over debatten.

— Hvor er medieforskningen her? Dette er jo kjernespørsmål, som vi trenger god forskning på og ikke bare synsing. Det er nedslående når forskerne drar fram meningsmålinger, i stedet for å vise til grundig forskning på temaene, sier hun.

Viser til årelang forskning

Bente Kalsnes er ekspert på sosiale medier og underviser og forsker på digital journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Kalsnes tok nylig doktorgraden på politikeres bruk av sosiale medier. Hun viser til at det har foregått forskning på temaer som tillit til mediene og falske nyheter i flere tiår.

Det er nedslående når forskerne drar fram menings-målinger, i stedet for å vise til grundig forskning på temaene.

Kjersti Løken Stavrum

— Man må ikke se seg blind på begrepet «fake news» for falske nyheter og løgn i mediene er ikke noe nytt. Vi har mye forskning på tillit til mediene, og blant annet på hvordan mediekonsum og folks syn på mediene påvirker politisk deltakelse, sier hun.

For noen dager siden holdt hun en forelesning om <fake news» for førsteårsstudentene på journalistutdanningen, og opplevde stort engasjement.

— Dette er et tema som går rett inn i kjernen av journalistikkfaget - kildekritikk og verifisering, sier hun.

Nytt forskningsprosjekt

For tiden holder forskergruppen hennes på Institutt for journalistikk og mediefag på å dra i gang et forskningsprosjekt om temaet.

(Foto: Sonja Balci/HiOA)

— Det er veldig tidlig i prosjektet, men vi ønsker å undersøke hva falske nyheter er, hvem er avsendere, og hva ønsker de å oppnå? Hvilke mekanismer er det som gjør at vi får falske nyheter, sier hun.

De ønsker også å undersøke forretningsmekanismene som ligger bak falske nyheter.

Videre vil forskerne undersøke hva som skjer når folk ikke har tillit til mediene, hvordan man kan utvikle og øke tilliten, og hvordan tillit kan måles. 

— I dag spriker målingene over folks tillit til mediene veldig, og dette er noe vi trenger mer kunnskap om, sier hun.

Kritiserer mediene

Seniorforskerne Petter Bae Brandtzæg og Asbjørn Følstad ved Sintef sier i en kronikk i Aftenposten på nyåret at de tradisjonelle mediene har delansvar for spredning av falske nyheter. De skriver at mediene må gjøre det enklere for leserne å skille mellom egne nyhetssaker og lettbent desinformasjon fra useriøse aktører.

«Mediene må bli mer åpne og etterrettelige om hvordan de jobber - om hva og hvordan de faktasjekker. Kvaliteten på journalistikken må kort og godt heves», skriver de.

De viser også til ny forskning både i USA og i EU-prosjektet Reveal, der Sintef er en av partnerne, som tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente.

<Nyhetsmedier kan på en langt mer tilgjengelig og oversiktlig måte enn i dag vise leserne hvordan de arbeider, hvordan de velger kilder, og hvordan innhold verifiseres», skriver de.

Utvikler verktøy

Reveal-prosjektet handler om hvordan medier og journalister kan bli flinkere til å faktasjekke og verifisere innhold. Brandtzæg sier til Khrono at prosjektet er teknologisk orientert, der målet er å lage verktøy som mediene kan bruke til faktasjekken.

— Vi har intervjuet mange journalister i Norge, og langt fra alle er oppmerksomme på ressurser som finnes for å verifisere tekst og bilder og identifisere falske nyheter på nett, sier han.

— Det er så mye desinformasjon som flyter rundt, og det burde være medienes rolle å avdekke dette, sier han.

Han mener mye kunne vært gjort hvis journalistene hadde vært flinkere til å vise hvilke kilder de har brukt, lenke til disse og gjerne til primærkildene.

— Det bør også  være viktigere å faktasjekke enn å være først, i en tid hvor nyheter skal publiseres fortere og fortere, sier han.

Han sier også at det blir enda viktigere «å merke» eget nyhetsstoff tydeligere, for å hjelpe leserne å skille seg fra alternative og falske nyheter i sosiale medier.

Må være føre var

Brandtzæg påpeker at ingen, heller ikke medieforskerne, kunne forutsett det som skjer i USA i dag med Trumps angrep på mediene, framveksten av «fake news» og manglende tillit til mediene.

— Det gjelder å være litt føre var, spesielt nå når vi går inn i en valgkamp, der også enkelte politikere diskrediterer mediene, sier han og viser til innvandringsminister Sylvi Listhaugs blogginnlegg 24. januar, der hun sier at hun skjønner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som framstilles i mediene og at hun selv bruker sosiale medier for å få fram hva hun egentlig står for.

Blir debattert

Brandtzæg var en av innlederne på et debattmøte om falske nyheter som Oslo journalistklubb arrangerte onsdag 25. januar.

Det er bare noen dager siden Fritt Ord hadde et seminar om Trumpismen på Litteraturhuset i Oslo, og der var medieprofessor Gunn Enli en av innlederne. Temaet var politikernes bruk av sosiale medier og blant annet om dette er et uttrykk for tillitskrise til tradisjonelle medier. Arrangementet var en del av forskningsprosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge», som ledes av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Fritt Ord.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS