Nokut må (selvfølgelig) følge gjeldende regelverk

Da NOKUTs styre vedtok at tre astrologiutdanninger skulle akkrediteres som fagskoleutdanninger, regnet vi med at det ville skape debatt. Det har det også gjort. Akkrediteringene har blitt møtt med kritikk i tradisjonelle og sosiale medier. Jeg skjønner at det reageres. Likevel er det lite NOKUT kan gjøre, annet enn å følge gjeldende lovverk, i motsetning til hva blant annet OsloMet-rektor Curt Rice foreslo på Twitter.

Den nye Fagskoleloven ble vedtatt i fjor. Under arbeidet med den forutså vi at problemstillinger som denne kunne dukke opp. Derfor foreslo vi i høringsinnspillet vårt at det skulle stilles tydeligere krav til fagskolene når det gjelder yrkesrelevans og faglighet.

Forslagene våre ble imidlertid ikke tatt inn i loven.

Når vi vurderer om fagskoleutdanninger skal akkrediteres, forholder vi oss til kriterier fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) og NOKUT, innenfor rammen av Fagskoleloven. Vi behandler alle søkere likt og etter de samme kriteriene. Mandatet vårt er ikke å gjøre en subjektiv vurdering av hvilke utdanningstyper vi mener burde akkrediteres.

Det er mange kriterier som må innfris for å bli akkreditert. En del av disse omhandler fagskolens virksomhet. Blant annet gjelder det krav til infrastruktur, kvalitetssikring av studier, fagskolens ansvar og plikter og studenters rettigheter. Disse knytter seg ikke til det enkelte studietilbud, men til fagskolen som organisasjon.

Videre ser vi på krav til innhold og oppbygging av studietilbudet og krav til fagmiljø. Felles for disse er at de tar utgangspunkt i læringsutbyttet for studietilbudet. Studiets innhold, oppbygging og progresjon skal være egnet og bidra til at læringsutbyttet oppnås. Fagmiljøet skal samlet sett ha formell kompetanse minst på samme nivå som utdanningen, pedagogisk kompetanse, samt relevant og oppdatert yrkeserfaring.

Det stilles imidlertid få krav til utdanningens yrkesrelevans. Her er det i prinsippet tilstrekkelig at skolen har et samarbeid med aktører i yrkesfeltet og at utdanningen gir et læringsutbytte som er relevant for det aktuelle yrkesfeltet. Vi har ingen hjemmel for å avskjære bestemte fagområder og tematikker.

Loven gir heller ikke hjemmel for å vurdere hvorvidt fagskoleutdanninger bygger på et kunnskapsgrunnlag som er forsvarlig med hensyn på faglighet, saklighet og etiske forhold. Å vurdere dette har vi dermed ikke mandat til.

Fagskoleutdanning skiller seg således fra utdanning ved universiteter og høgskoler, som skal være basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.

Også når det gjelder videregående opplæring, er relevans og kunnskapsgrunnlag bedre regulert enn hva det er for fagskoleutdanning. Her vektlegges arbeidslivets behov og at læreplanene er forankret i pedagogisk, didaktisk, faglig og empirisk forskning.

I høringsinnspillet til den nye loven foreslo vi at fagskoleutdanningene skal knyttes til anerkjente yrker og erverv. I tillegg foreslo vi at utdanningsvirksomheten skal utøves i overenstemmelse med anerkjente faglige, saklige, pedagogiske og etiske prinsipper, slik tilfellet er for høyere utdanning. Disse forslagene ble altså ikke tatt inn.

I arbeidet med loven så imidlertid KD behov for å utrede dette nærmere. Vi ser fram til å bidra med våre råd og erfaringer i arbeidet. Enn så lenge må vi forholde vi oss til regelverket slik det er i dag. Det innebærer at utdanninger med lignede tematikk kan bli akkreditert i fremtiden, dersom de oppfyller akkrediteringskriteriene.

Innlegget er først publisert på Nokuts blogg.

Siste meninger:

Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet

«Alle» er enige om fagskolesektoren er viktig, men hva er fagskolesektorens samfunnsansvar? Våre undersøkelser viser at fagskolestudier gir kandidatene mer enn lovens krav om å være «korte, yrkesrettede utdanningsprogrammer».

Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser

Uten tilstrekkelige midler blir desentraliserte studietilbud en økonomisk belastning for institusjonene. Det er på tide å være ærlige: Dagens finansieringsmodell gir ikke institusjonene det de trenger for å lykkes med dette oppdraget.

Viser NTNU-tala at språkkrava ikkje trengs? På ingen måte, svarar statsråden

NTNU-leiinga hevdar at ei undersøking derfrå viser grunngivinga for norskkrav for stipendiatar og postdoktorar ikkje held vant, og at tiltaket er unødvendig. Eg kunne ikkje vore meir ueinig.