Hovedsetet for Universitetet i Sørøst Norge (i Drammen. Ansatte protesterer sterkt mot forslag om nedleggelse forfatterstudium. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Hovedsetet for Universitetet i Sørøst Norge (i Drammen. Ansatte protesterer sterkt mot forslag om nedleggelse forfatterstudium. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Protester mot fagnedleggelse: Uopplyst enevelde ved Universitetet i Sørøst-Norge?

Studietilbud. Ansatte ved Universitetet i Sørøs-Norge protesterer mot nedleggelse av forfatterstudium og rasering av fagmiljø. De hevder prosessen har vært uverdig og udemokratisk.

Publisert   Sist oppdatert

Den 22. november skal styret ved Universitetet i Sørøst-Norge avgjøre den videre skjebnen til studiet Master i faglitterær skriving. Dette er et tverrfaglig og kulturpolitisk viktig studium som har høstet stor anerkjennelse og respekt i fagmiljøene over mange år. Som en kompetansegivende master er studiet det eneste av sitt slag både i Norge og Norden. Studiet har bidratt til å bringe fram viktige forfatterstemmer innen sakprosa, og utgivelser av både lærebøker, fagbøker og debattbøker.

Vi som nåværende og tidligere fagansvarlige vil hevde at saksbehandlingen har vært uverdig og udemokratisk.
Iben Brinch Jørgensen og Norunn Askeland
USN

Sakspapirene med forslag om nullopptak på studiet ble sendt ut 15. november. Flere signaler fra ledelsen går i retning av at studiet på sikt vil bli nedlagt – på tross av at mange engasjerte støttespillere i og utenfor institusjonen, som ansatte internt, Norsk Faglitterær forfatter- og oversetterforening, Forleggerforeningen og tidligere studenter, har engasjert seg mot en slik nedleggelse, med vektige argumenter. Men det er vanskelig å nå fram.

Ledelsen påstår at det ligger en grundig prosess bak beslutningen, mens ansatte opplever beslutningen som umotivert og uten rom for drøftinger og basert på ledelsens manglende kunnskap om studiet. Når det ikke gis rom for drøfting med ansatte om helt sentrale spørsmål, blir medvirkning innenfor universitets- og høgskolesektoren kun honnørord uten innhold. Ansatte opplever også at et møysommelig oppbygd fagmiljø innen faglitterær skriving kan bli utradert med forslaget om nullopptak på studiet, og det i en tid da fagskriving, formidling, satsing på humaniora og norsk som fagspråk er viktigere enn noen gang.

Ledelsen argumenterer med at studiet ikke støtter opp om USNs strategi om å være et profesjonsuniversitet. Dette og flere argumenter er tilbakevist av de faglig ansvarlige i lengre skriv til flere av lederne. Ledelsen stilte veldig sent i prosessen opp til samtale, men uten å ha endret mening om nullopptak. Studiet ble opprettet i 2007 ved Høgskolen i Vestfold, som nå er blitt del av Universitetet i Sørøst-Norge. Saksbehandlingen i denne aktuelle saken viser ledelsens manglende kunnskap om studiet og en manglende vilje til å sette seg inn i saken. Vi som nåværende og tidligere fagansvarlige vil hevde at saksbehandlingen har vært uverdig og udemokratisk.