Ex.phil – et uroelement

Marianne Aasen (Ap) sier til Khrono at Arbeiderpartiet kan tenkes å støtte en form for ex.phil i alle fag. På NTNU foregår det også gode diskusjoner på samme tema. Arbeidsgruppen «Fellesemner ved NTNU – En ny modell», trekker frem hvordan man praktisk kan fase inn nettopp ex.phil inn i læreplanmålene for flere studieretninger.

Arbeidsgruppen bak rapporten har sett på innholdet i blant annet de generelle ingeniørstudier. Her trekkes det frem at de teknologiske utdanningene bærer preg av samfunnsansvarlighet, miljøbevissthet, etisk ansvarlighet og forståelse for konsekvenser av teknologi. Dernest konkluderer arbeidsgruppen at disse tematikkene kan utgjøre en inngang for å diskutere om Ex. Phil skal implementeres inn i studieprogrammene.

For hva er det nå Ex. Phil sin funksjon skal være i all dette? Ser man mot Universitetet i Oslo (UiO), så trekker de der fram at dette faget skal gi innføring i etikk, belyse vitenskapelig metode, virkelighetsoppfatning og samtidsperspektiv. Med andre ord er dette et forsøk på å gi studentene en akademisk dannelseslære med vektlegging på kritisk tenkning og en arbeidsmetodikk.

Ut ifra det som er nå nevnt fra både hva innholdet i Ex. Phil er, en arbeidsgruppes anbefaling at flere disipliner bør fortrinnsvis ha dette fager samt politikere som roper «hei og hurra», skal dette være mitt utgangspunkt å kritisere. Jeg velger å se denne diskusjonen opp mot min egen fagbakgrunn som utdannet ingeniør.

Først undres jeg over om det er misnøye i studie-Norge. Er kvaliteten på våre studenter så lav at man trenger et løft for å heve kvaliteten i flere fagdisipliner gjennom spesifikk dette ene faget?
Evner ikke studieretningene å være kritiske i hva man lærer og hvordan man skal anvende sine disipliner? Må dette forankres eksplisitt inn mot Ex. Phil?

For å gi et innblikk i egen fagretning som ingeniør, så føler jeg allerede at kritisk tenkning og arbeidsmetodikk er innarbeidet naturlig i de fagene man skal lære. Det finnes internasjonale, nasjonale- og kommunale retningslinjer og begrensinger for å utøve ingeniørdisiplinene. Man yter sin tjeneste og balanserer mellom det offentliges interesser opp mot oppdragsgiver og ikke minst de naturfysiske lover som vi opererer innenfor. Jeg har ingen tvil om at samtlige studier kan forankre kritisk tenkning naturlig gjennom sine fagemner.

Et annet moment som jeg har undret over lenge er om at akademia bygger sin identitet og egenart rundt Ex. Phil som en grunnpilar for alle typer studier. Uten dette faget, vil studie-Norge forfalle?
Er dette dannelsesfaget bygd opp rundt de forskjellige studiene, eller skal studiene tilrettelegge
seg Ex. Phil? Er årsaken til at man har akkurat dette faget gamle tradisjoner som en integrert obligatorisk del av mange studier, dernest kan man spørre seg er dette heller en utradisjon?
Er nytten av akkurat dette ene faget tyngre veid enn fornyelse av studienes innhold? Ex.phil til alle? Reelt sett, trenger man den filosofiske opplæringen eller er dette bare kjekt å kunne?

Som et siste argument fra meg: Dersom Ex. Phil absolutt må bestå som et helt eget fag og ikke implementeres naturlig inn i de eksisterende fagene, hvilke emner skal kuttes bort for å få plass til Ex. Phil? Tidsrammene til en student er låst til henholdsvis 3 og 5 år, det er derfor svært begrenset med hvor mye tid en legger ned i hvert fag man skal igjennom.

Dersom man ikke gjør kutt i antall fag vil stadig flere emner på kortere tid medfører mindre nyttetid med å tilegne seg forståelse av sine eksisterende fagpakker. Det å ikke få nok tid til å sette seg ned med et fag og mestre faget vil forringe kvaliteten på den ferdige student. Dersom man ikke tilrettelegger gode tidsrammer for å lære, vil man da skape ubevisst mer kvantitet gjennom at en student skal stadig pålegges enda flere fag fordi det er «kjekt å kunne»? Blir det rett og slett nok tid innenfor tidsrammene utdanningene varer til å være trygg på at en student har tilegnet seg all kunnskap det kreves fra ramme- og studieplanene?

Stortingsmeldingen «Fag – fordypning – forståelse. En fornyelse av kunnskapsløftet.», påpeker et behov for å kutte bort pensum for å få læringsprosesser som fremmer dybdelæring i lavere utdanning. Her har man begynt å forstå svakheten med at stadig mer pålegging av nye fag og pensum fremmer overflatelæring i fagområder, noe som vil si at det faktiske nyttebehovet av det man lærer er sterkt redusert. Er det dette man ønsker i akademia? En student som kan litt om alt, eller en profesjonell fagmann? Ex. Phil for meg er et fag fra fortiden, man må heller fjerne dette og bygge den akademiske arbeidsmetodikk og forståelse naturlig gjennom sine disipliner.